Oppgaver av det parasympatiske nervesystemet

Synonymer i bredere forstand

Parasympatisk nervesystemet, sympatiske nervesystemet, nervesystemet, hjerne, nervevann, ryggmarg, nerveDet parasympatiske nervesystemet er ansvarlig, i tillegg til sympatiske nervesystemet, for en del av det autonome nervesystemet og for fysisk aktivitet under hvileforhold. Følgelig sympatisk nervesystemet karakteriseres som den aktive delen av det autonome nervesystemet. Orgel | Effekt Hjerte | Saktere og mindre kraftig juling (redusert hjertefrekvens og sammentrekningskraft) Lunger | Innsnevring av luftveiene Øye | Innsnevring av elevene Spyttkjertler | Økt spyttutskillelse Mage-tarmkanalen | Økt fordøyelsesaktivitet (økt motilitet) Liver | Økt glykogenproduksjon Urin blære | Fremme av vannlating og vannlating Oppgaven til parasympatisk nervesystem, som til slutt oppnås ved organet, må genereres i "kryptert" form av den opprinnelige cellen og deretter ledes langs celleprosessene til organene.

De elektriske stimuli overføres via såkalte nevrotransmittere. Nevrotransmittere er kjemiske budbringere som - som navnet antyder - kan overføre informasjon til forskjellige steder, de er derfor en slags “messenger”. Det skilles mellom eksitatoriske (eksitatoriske) og inhiberende (inhiberende) nevrotransmittere.

Nevrotransmitterne brukes til kjemisk informasjonsoverføring, mens de elektriske potensialene som går gjennom cellen og dens utvidelser (aksoner og dendritter) brukes til elektrisk informasjonsoverføring. Kjemisk overføring av informasjon er alltid viktig når informasjonen skal overføres fra en celle til en annen, fordi det alltid er et gap mellom cellene, selv om den er relativt liten, noe informasjonen ikke bare kan hoppe over. Men siden menneskekroppen er stor, trenger den et helt nettverk av celler, fordi en celle ikke kan spenne over hele organismen vår (selv om det er nerveceller hvis utvidelser kan vokse til en lengde på opptil en meter).

Når den elektriske ledningen har nådd enden av en celle, dvs. dens axon slutt, sørger det for at en type nevrotransmitter frigjøres fra axonenden. De axon slutten som den frigjøres fra, kalles presynaps (pre = før, dvs. synaps før synaptisk kløft). Den nevrotransmitter slippes ut i den såkalte synaptisk kløft, som er lokalisert mellom celle 1 (informasjonslinje) og celle 2 (informasjonsmottak), mellom hvilken det er nødvendig å bytte.

Etter utgivelsen, nevrotransmitter “Migrerer” (diffunderer) gjennom det synaptiske gapet til forlengelsen av den andre cellen, postsynapsen (post = to, dvs. synapsen etter det synaptiske gapet). Dette inneholder reseptorer som er designet for akkurat denne nevrotransmitteren. Dermed kan den binde seg til den.

Gjennom bindingen genereres det nå et elektrisk potensial igjen i den andre cellen. Når informasjonen bytter fra en celle til en annen, er rekkefølgen av informasjonstyper som følger: Celle 2 kan nå reagere på to måter ved å binde nevrotransmitteren: Enten blir den begeistret og genererer en såkalt handlingspotensial eller det er hemmet og sannsynligheten for at det genererer et handlingspotensial og dermed stimulerer ytterligere celler avtar. Hvilken av de to måtene en celle tar bestemmes av typen nevrotransmitter og typen reseptor.

I både det sympatiske og parasympatiske systemet er det en streng sekvens av informasjonsoverføring: Eksempel på en parasympatisk oppgave Den første cellen (original celle) i skull (kranial parasympatisk del) eller i nedre del ryggmarg (sakral parasympatisk del) blir begeistret av høyere sentre (f.eks hypothalamus og hjerne stilk). Excitasjonen fortsetter gjennom hele axon opp til det første koblingspunktet. I det parasympatiske systemet er dette lokalisert enten i en nervenode (ganglion), i en nervepleksus eller direkte i organveggen som skal påvirkes.

Der, som et resultat av den videresendte eksitasjonen av nevrotransmitterne, acetylkolin frigjøres fra presynaps. acetylkolin diffunderer gjennom synaptisk kløft mot synapsen til den andre cellen (post-synaps) der den binder seg til en passende reseptor. Cellen er begeistret av denne bindingen (fordi acetylkolin er en av de eksiterende nevrotransmitterne).

Akkurat som i den første cellen, overføres denne eksitasjonen igjen gjennom cellen og dens utvidelser til mottakeren: orgelet. Det - som et resultat av eksitasjonen - frigjør en annen nevrotransmitter - denne gangen er acetylkolin - fra synapsen til cellen 2. Denne nevrotransmitteren virker deretter direkte på organet. De parasympatisk nervesystem fungerer dermed - i motsetning til sympatiske nervesystemet - med bare en nevrotransmitter, nemlig acetylkolin.

  • Elektrisk til aksonenden av den første cellen
  • Kjemisk i synaptisk kløft
  • Elektrisk fra binding av nevrotransmitteren til den andre cellen
  • Opprinnelig celle (celle 1)
  • Celle i en ganglion / plexus / organvegg (celle 2)
  • Organ