Nervesmerte: årsaker, behandling

Kort overblikk

Beskrivelse: Smerter forårsaket av skade på eller dysfunksjon av nerver.
Behandling: Terapi er basert på årsaken. Vanligvis behandler legen smerten med medisiner. Fysioterapi, akupunktur, psykoterapi, kirurgi vurderes også.
Symptomer: Typiske symptomer er skyting, elektrifisering, stikkende eller brennende smerte, prikking, nummenhet samt økt smerte forårsaket av stimuli som faktisk ikke utløser smerte, f.eks. berøring (allodyni).
Årsaker: Vanlige årsaker inkluderer skade (f.eks. etter en ulykke), blåmerker (f.eks. diskusprolaps), betennelse (f.eks. helvetesild) eller sykdom (f.eks. diabetes mellitus, multippel sklerose).
Diagnose: Samtale med lege, nevrologiske undersøkelser (f.eks. testing av nervetråder for varme, kulde, vibrasjoner, trykk).
Forebygging: Sunn livsstil (f.eks. regelmessig mosjon, balansert kosthold, unngå stress)

Hva er nervesmerter?

Nervesmerter – også kalt nevropatisk smerte – er smerte som oppstår når nerver og deres strukturer (f.eks. nervefibre, nerveceller) blir irritert eller skadet. Skadene oppstår for eksempel som følge av betennelse i nervene, men også som følge av skader etter en ulykke eller sykdom som multippel sklerose eller diabetes mellitus.

Begrepet "nevropati" er en samlebetegnelse for sykdommer i nervene. Det skilles mellom sentrale nevropatier, dvs. de som har sitt utspring i sentralnervesystemet (CNS forkortes: hjerne og ryggmarg), og perifere nevropatier. Her er det nerver utenfor CNS som er årsak til smerte. En nevropati påvirker enten enkeltnerver (mononeuropati) eller multiple nerver (polynevropati).

Hvordan skiller nevropatisk smerte seg fra annen smerte?

Nevropatiske smerter er forskjellig fra andre smerter, som hodepine eller ryggsmerter. Her er nervene bare "sendere" av smerten. Ved nevropatisk smerte er nervene i seg selv utløserne eller i det minste delvis årsaken til smerten.

Hvem er berørt?

Nevropatiske smerter er en av de vanligste årsakene til kroniske smerter, sammen med ryggsmerter og hodepine.

Hva kan gjøres med nevropatisk smerte?

Legen behandler nevropatiske smerter på forskjellige måter, avhengig av årsaken. Ofte er det snakk om en kombinasjon av flere tiltak. Disse inkluderer for eksempel medisiner, akupunktur, fysioterapi, psykoterapi, avspenningsmetoder og pasientopplæring, samt transkutan elektrisk nervestimulering (TENS).

Behandling av den utløsende årsaken

Hvis en bakteriell eller virusinfeksjon (f.eks. i tilfelle av helvetesild) er ansvarlig for smerten, administrerer legen antibiotika mot bakterier eller medisiner mot virus (antivirale midler). Noen sykdommer, som karpaltunnelsyndrom eller visse tumorsykdommer, presser noen ganger på nervene, klemmer dem eller skader dem på annen måte.

I slike tilfeller er det nødvendig med kirurgi for å frigjøre nervene fra smerteutløseren, for eksempel når de kommer i klem. Noen ganger vil legen også eliminere smerten ved å sklerosere de berørte nervene med medisiner.

Behandling med medisiner

Nevropatiske smerter er ikke lett å behandle fordi mange «klassiske» smertestillende midler med virkestoffene acetylsalisylsyre, ibuprofen, diklofenak eller naproxen (ikke-steroide antiinflammatoriske midler, eller NSAIDs forkortet), ikke virker eller ikke virker tilstrekkelig.

Legen bruker derfor vanligvis følgende smertestillende midler mot nervesmerter, som er betydelig mer effektive:

Trisykliske antidepressiva (f.eks. de aktive ingrediensene amitriptylin, imipramin eller doxepin) som tabletter, dragéer, dråper og som injeksjoner; har en smertestillende effekt, forsterker effekten av smertestillende midler

Selektive serotonin-noradrenalin-reopptakshemmere (f.eks. de aktive ingrediensene duloksetin, venlafaksin, milnacipran) som tabletter, kapsler eller pellets; har en smertestillende effekt, hemmer følsomhet for smerte

Opiater (f.eks. virkestoffene tramadol, hydromorfon, fentanyl) i alle mulige doseringsformer: Tablett, kapsel, oppløsning, plaster, injeksjon, infusjon, nesespray, brusetablett, sugetablett, stikkpille eller dråper; har en sterk smertestillende effekt, undertrykker overføringen samt bearbeiding av smertestimuli

Lokal smertebehandling (f.eks. de aktive ingrediensene lidokain, capsaicin, botulinumtoksin) som salver, plaster eller injeksjoner; har en bedøvende og smertestillende effekt

Behandling uten medisiner

I tillegg har behandlinger uten medisin også en støttende effekt mot nervesmerter. Disse inkluderer for eksempel:

Fysioterapi: Fysioterapi og/eller ergoterapi hjelper i mange tilfeller å lindre nervesmerter. Det inkluderer øvelser som styrker muskler, massasjer og fysiske behandlinger (f.eks. applikasjoner med varme, kulde, lys eller elektrisk stimuli).

Ved hjelp av terapi lærer pasientene at det er mulig å bevege seg selv med smerte. Hovedmålet er å samarbeide med pasienten og hans eller hennes familie, pårørende og miljø (f.eks. arbeidsplass) for å oppmuntre til bevegelse og deltakelse i et aktivt liv.

Akupunktur: Akupunktur hjelper også mot nervesmerter. For å gjøre dette stikker akupunktøren fine engangsnåler inn i bestemte hudpunkter på kroppen. Dette gir svært lite smerte. De blir der i omtrent 20 til 30 minutter og utvikler sin smertelindrende effekt mens pasienten slapper av på sofaen.

Transkutan elektrisk nervestimulering (TENS): TENS sies også noen ganger å hjelpe mennesker med nervesmerter. Den bruker hudelektroder til å overføre elektriske pulser til berørte deler av kroppen. Strømmen irriterer nervene i vevet, og får hjernen til å frigjøre kjemiske stoffer som sløver smerteoppfatningen.

Kuldeterapi: Kuldetiltak som kjølespray, kuldepakker eller kalde kompresser lover også lindring for mange mennesker med nervesmerter. Ofte hjelper også et opphold i et kaldt kammer. For å gjøre dette, stå først i en badedrakt eller bikini i et halvt minutt i et forkammer ved minus 60 grader Celsius, deretter i omtrent to og et halvt minutt i et kammer ved minus 110 grader Celsius.

Du bør kun gå inn i kjølekammeret etter en medisinsk sjekk og etter anbefaling fra legen din. Det er viktig at du er frisk og har det bra.

Psykoterapi: Medfølgende psykologisk støtte (f.eks. psykoterapi) har også en støttende effekt mot nervesmerter. Pasienter lærer hvordan de skal takle smerten og finne måter å leve et oppfylt og fornøyd liv til tross for smerten (smerteaksept). Som et resultat reduserer mange smertepasienter inntaket av smertestillende medisiner betydelig.

Disse tiltakene kan i beste fall supplere, men ikke erstatte, konvensjonell medisinsk behandling. Snakk med legen din om hvordan du best kan støtte terapien.

Tips og hjemmemedisiner

Noen mennesker med nervesmerter rapporterer at visse hjemmemedisiner gir dem lindring. Spesielt varme og/eller kulde kan i følge dette hjelpe mot smertene. Kjølekompresser er egnet for kalde applikasjoner, mens varme bad eller varmeputer er egnet for varmeapplikasjoner. Noen har også nytte av vekslende bad i varmt og kaldt vann.

Et sunt kosthold som inneholder mange B-vitaminer er også nyttig for nervesmerter. Fremfor alt trenger kroppen vitamin B6 og B12 for optimal nervetilførsel. Disse finnes først og fremst i animalske produkter som kjøtt, fisk, egg og melk, men også i fullkornsprodukter og belgfrukter.

Hjemmemedisin har sine grenser. Hvis symptomene vedvarer over lengre tid, ikke blir bedre eller til og med blir verre til tross for behandling, bør du alltid oppsøke lege.

Urte- og homøopatiske midler

Urtemidler, medisinske urter eller homøopatiske midler som kuler sies også å hjelpe noen mennesker med nervesmerter. Inntatt eller påført i form av te, ekstrakter, tinkturer, salver, kapsler eller kompresser, sies de å ha smertestillende og anti-inflammatoriske effekter. Barken av sølvpil, røkelse, chili (inneholder capsaicin), djevelklo, valleri og arnica, sies for eksempel å være spesielt effektiv mot nervesmerter.

Konseptet med homeopati og dets spesifikke effekt er kontroversielt i vitenskapen og ikke klart bevist av studier. Vær også oppmerksom på at urtemidler også kan forårsake bivirkninger som allergiske reaksjoner. Bruk dem kun etter å ha konsultert legen din!

I prinsippet bør nervesmerter avklares og behandles av lege på et tidlig tidspunkt!

Kirurgi

Hvis den nevropatiske smerten ikke kan lindres tilstrekkelig til tross for ulike terapeutiske tilnærminger, er kirurgi den eneste måten å bekjempe nervesmertene, avhengig av årsaken.

For dette formålet utfører legen for eksempel nevromodulering. Her setter han kirurgisk inn elektroder nær ryggmargen. Disse avgir spesielle elektriske impulser som reduserer den nevropatiske smerten betydelig. Ofte kan de som rammes da redusere inntaket av smertestillende med opptil 50 prosent.

Hvis en nerve er i klem, eksponerer legen nerven gjennom kirurgi for å fjerne trykket som forårsaker smerten.

Ved nevropatiske smerter er det en risiko for at kroppen utvikler det som kalles smertehukommelse og smertene blir kroniske. For å forhindre dette er det viktig for en lege å behandle nervesmertene så tidlig og effektivt som mulig

Hvordan viser nevropatisk smerte seg?

Symptomer hos personer med nevropatiske smerter kan variere betydelig og kan noen ganger være mer, noen ganger mindre intense over tid.

Berørte mennesker beskriver ofte de smertefulle symptomene som:

brenning
prikking (f.eks. formasjon)
knivstikking
skyter inn
elektrifisere

Andre symptomer inkluderer:

Redusert oppfatning av vibrasjoner
Redusert følelse av temperatur
Prikking til nummen følelse (hypestesi) i det berørte området
@ Svakhet opp til lammelse

Siden nevropatiske smerter er vanskelig å behandle på den ene siden, og spesielt belastende for de som rammes på den andre, er risikoen for at smertene blir kroniske høy.

På grunn av sin intensitet fører nervesmerter ofte til andre plager hos pasienter, som søvnforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer, angst og depresjon.

Hvor oppstår smertene?

Hvordan utvikler nervesmerter?

Nervesmerter har en rekke forskjellige årsaker. De oppstår for eksempel fra skader, blåmerker, infeksjoner, betennelser eller sykdommer. Skadede eller dysfunksjonelle nerver overfører kontinuerlig smertesignaler til hjernen, og smertefølelsen forsterkes.

Selv klær på huden eller normal berøring kan da oppleves som uutholdelig smertefullt av de som er rammet. Avhengig av hvor årsaken ligger, skilles det mellom to klasser av nervesmerter:

Perifer nevropati.

I dette tilfellet oppstår smerten i det perifere nervesystemet. Dette refererer til alle nerver som ligger utenfor hjernen og ryggmargen. For eksempel kobler de hode, ansikt, øyne, nese, muskler og ører til hjernen.

Eksempler på perifere nevropatier inkluderer:

Post-zoster neuralgi: Alvorlig nervesmerter som vedvarer etter helvetesild.
Fantomlemsmerter: den lidende oppfatter smerte i en del av kroppen som ikke lenger er der, vanligvis som følge av en amputasjon.
Trigeminusnevralgi: plutselige sterke smerter i ansiktet
Diabetisk nevropati (polynevropati): høyt blodsukkernivå hos personer med diabetes mellitus skader nerver i ulike deler av kroppen, og forårsaker brennende smerter, ofte i føttene, blant annet.
Bannwarth syndrom: smerte (f.eks. hode-, ansikts- eller magesmerter) som oppstår etter en borrelioseinfeksjon.
Impingement syndrom: smerte når nerver er komprimert eller innsnevret. Det oppstår ofte i skulderen.
Karpaltunnelsyndrom: En innsnevring i senerommet i håndleddet klemmer medianarmnerven i dette tilfellet.

Sentral nevropati

Smerter oppstår i sentralnervesystemet (ryggmarg og hjerne).

Hjerneslag (hjerneinfarkt)
Nevrologiske sykdommer, som multippel sklerose (MS)
Betennelser og abscesser
Skade på ryggmargen og ryggvirvlene (f.eks. diskusprolaps)
Svulster
Skader på nervene (f.eks. nervesmerter på grunn av ulykker eller etter operasjoner)

Videre er spenninger, psykologisk indusert stress, alkoholmisbruk, medisiner (f.eks. cellegift eller aldersrelatert slitasje) mulige årsaker til nervesmerter.

Hvilken lege stiller diagnosen? Og hvordan?

Ved nervesmerter er primærlegen det første kontaktpunktet. Ved behov eller for videre undersøkelser vil han eller hun henvise pasienten til spesialist. Diagnosen nervesmerter stilles av en nevrolog.

De viktigste tiltakene for sikker diagnose er en samtale med legen (sykehistorie) og en nevrologisk undersøkelse. Fremfor alt er det viktig å finne årsaken til smertene for å starte riktig behandling så raskt som mulig.

Samtale med legen

Neurologisk undersøkelse

Den nevrologiske undersøkelsen brukes til å avdekke typiske nevropatiske symptomer som nummenhet, tegn på lammelse eller allodyni (smerte ved mild berøring), som den berørte ofte ikke en gang er klar over. Ved å bruke kvantitativ sensorisk testing (QST), bruker legen termiske (f.eks. varme, kulde) og mekaniske (f.eks. trykk, vibrasjoner) stimuli for å undersøke huden og underliggende områder for smertefiberfunksjon.

Legen måler deretter nerveledningshastigheten (nevrografi) og tar om nødvendig en liten prøve fra den berørte nerven (biopsi) for å undersøke nervevevet for endringer (nevrohistologisk undersøkelse).

I tillegg bruker han ofte bildeteknikker som datatomografi (CT) eller magnetisk resonanstomografi (MRI). Disse gjør nerveskader direkte synlige. I tillegg undersøker legen blodet til den berørte personen.

Kan nervesmerter kureres?

Jo tidligere nervesmerter behandles av en lege, jo større er sjansene for å bli frisk. Omvendt, jo senere behandlingen starter, desto høyere er risikoen for at smerten blir kronisk. Hvis en underliggende sykdom utløser smerten, er det imidlertid ofte mulig å kurere den og med den smerten.

Ved kroniske smerter er det viktig for legen å diskutere realistiske behandlingsmål med pasienten før behandlingen. Et realistisk mål kan for eksempel være å redusere smerte med mer enn 30 til 50 prosent, forbedre søvnkvaliteten og livskvaliteten og holde pasientene i stand til å jobbe.

Hvor lenge varer nervesmerter?

Hvordan kan nervesmerter forebygges?

I utgangspunktet kan nerveskader ikke forhindres helt, da det er mange mulige årsaker. Imidlertid kan risikoen for nervesmerter reduseres ved å ta i bruk en sunn, oppmerksom livsstil. For å gjøre dette er det for eksempel viktig at du spiser et balansert kosthold, trener regelmessig, og unngår stress og fare for ulykker.