Sentralt og perifert
Det menneskelige nervesystemet består av en sentral og en perifer del. Sentralnervesystemet (CNS) inkluderer hjernen og ryggmargen; fra sistnevnte strekker nervekanalene seg til alle deler av kroppen - de danner det perifere nervesystemet. Funksjonelt sett kan dette deles inn i to områder, det vegetative (autonome) og det somatiske nervesystemet.
To hjernehalvdeler i et lag
Registrering, bearbeiding og videresending av stimuli
Hjernen sender tross alt også elektriske signaler etter tur, for eksempel for å utløse kroppsbevegelser (f.eks. blunking, rekke opp hender) eller for å regulere funksjonen til indre organer (som utskillelse av magesaft). Og la oss ikke glemme: Å tenke, le, lese, lære – alt dette og mye mer holder også hjernen konstant på tærne og får nevronene til å skyte ut utallige impulser gjennom nettverket hvert millisekund – et endeløst fyrverkeri.
Hjernen består av rundt 100 milliarder nevroner; noen eksperter anslår antallet til å være så høyt som 1 billion (1,000,000,000,000 150 1 XNUMX XNUMX)! Men det er ingen plassproblemer i hodet fordi de enkelte nervecellelegemene kun er maksimalt XNUMX mikrometer (µm) store. Til sammenligning: XNUMX µm er en milliondels meter.
– Cellekropp med prosesser
– Myelinskjede
For å sikre at informasjon ikke overføres for sakte i denne lengden, er aksonet omsluttet i seksjoner av såkalte myelinskjeder – spesielle celler som vikler seg rundt aksonet flere ganger og isolerer det elektrisk. Aksonet og skjeden danner sammen en (medullær) nervefiber.
Isolasjonen av aksonene kan være defekt på grunn av ulike sykdommer: Ved den autoimmune sykdommen multippel sklerose (MS) angriper det forvillede immunsystemet for eksempel myelinskjedene og ødelegger dem stedvis. Som et resultat fungerer ikke overføringen av informasjon langs det berørte aksonet lenger jevnt, noe som fører til symptomer som lammelse, sensoriske og visuelle forstyrrelser.
– Synapser
