Nevrologisk undersøkelse: grunner, prosedyre

Hva er en nevrologisk undersøkelse?

Under en nevrologisk undersøkelse kontrollerer leger funksjonen til sentralnervesystemet (CNS: hjerne og ryggmarg) samt det perifere nervesystemet. På denne måten kan mange nevrologiske lidelser oppdages og lokaliseres.

Når utfører du en nevrologisk undersøkelse?

Vanlige årsaker til en nevrologisk undersøkelse er:

  • akutte sirkulasjonsforstyrrelser i CNS, f.eks. hjerneslag
  • hjerneblødning, hjernesvulster eller abscesser
  • Herniated disk
  • epilepsi
  • kroniske inflammatoriske sykdommer i CNS, f.eks multippel sklerose
  • akutte betennelser i hjernen eller hjernehinnene
  • metabolske forstyrrelser i de perifere nervene, f.eks. polynevropati ved diabetes
  • trykkrelaterte funksjonsforstyrrelser i de perifere nervene
  • Vertigo

Hva gjør du under en nevrologisk undersøkelse?

En nevrologisk undersøkelse inkluderer:

  • et medisinsk intervju om pasientens sykehistorie og aktuelle plager (anamnese)
  • en mental vurdering av pasientens bevissthetsnivå
  • palpasjon av pulsene og måling av blodtrykk
  • undersøkelse av de tolv kranialnervene
  • undersøkelse av styrke, følsomhet, reflekser og koordinasjon av kroppen

Tester årvåkenhet, følsomhet og motorisk funksjon

I begynnelsen vurderer legen pasientens årvåkenhet (årvåkenhet), ved hjelp av ulike spørsmål – som fødselsdato, fornavn eller sted. Hvis pasienten kan svare riktig på alle spørsmålene, blir hans eller hennes tilstand klassifisert som «våken og orientert».

I tillegg sjekker legen følsomheten til hele kroppen. Følelsen av berøring, smerte, temperatur, vibrasjon og endringer i posisjon blir testet.

I tillegg undersøker legen den motoriske funksjonen og deler pasientens muskelstyrke inn i ulike styrkegrader. På denne måten kan eventuelle eksisterende lammelser eller kramper (spastisitet) oppdages.

Undersøkelse av koordinasjon, holdning og balanse

Den nevrologiske undersøkelsen av koordinasjon kan utføres ved hjelp av den såkalte finger-nese-testen. I denne testen må pasienten, med øynene lukket og armene først utstrakt, først føre høyre og deretter venstre pekefinger til nesen.

Unterbergers trinntest brukes til å teste holdning, gang og balanse: Her skal pasienten ta 50 til 60 skritt på stedet med lukkede øyne og armer utstrakt. Knærne skal alltid heves til hoftehøyde.

Sjekker kranienervene

Kranienervene, som kommer direkte fra hjernen, kontrolleres separat i den nevrologiske undersøkelsen:

  • I. Olfaktorisk nerve: Verifisering ved luktetester
  • II. Optisk nerve – syn: Objekter eller bokstaver må gjenkjennes fra en viss avstand. Pupillerespons kontrolleres ved at legen lyser en lampe inn i øynene og vurderer pupillerespons.
  • III. Oculomotorisk nerve – øyebevegelse: Her skal pasienten kunne følge legens finger med øynene
  • IV. Trochlearnerve – øyebevegelse: For testen ser pasienten innover og nedover. Legen tester begge øynene separat.
  • VI. abducens nerve – øyebevegelse: Pasienten ser utover for verifisering. Dette er også testet ved side-til-side sammenligning.
  • VII. Ansiktsnerve – ansiktsuttrykk og smak: Her puster pasienten ut kinnene, rynker pannen og lager en kyssemunn. Det spørs også om pasientens smakssans.
  • VIII. Vestibulocochlear nerve – hørsel og balanse: legen gnir fingrene nær ørene for å sjekke hørselen. En balansetest brukes til å sjekke nervefunksjonen.
  • IX. Glossofaryngeal nerve – svelging: Legen inspiserer halsen og svelgeevnen
  • X. Nervus vagus – kontroll av indre organer: legen spør om abnormiteter i hjerteslag, pust eller fordøyelse
  • XI. Nervus accessorius – en del av hodemusklene: legen presser skuldrene ned mens pasienten trekker dem opp. Dessuten skal hodet kunne roteres mot motstand.
  • XII. Nervus hypoglossus – tunge: pasienten stikker ut tungen og beveger den til alle sider

Undersøkelse av reflekser

Den nevrologiske undersøkelsen inkluderer også testing av reflekser. Ved hjelp av en reflekshammer tester legen de såkalte muskelrefleksene, som for eksempel bicepssenerefleksen. Legen legger en tommel på bicepssenen og slår den med hammeren. Hvis underarmen bøyer seg, er skader på de involverte nervene nesten umulige.

Når det gjelder de såkalte ytre refleksene, oppstår ikke refleksresponsen i det organet som oppfatter stimulansen. Hvis for eksempel legen stryker over låret, vil testikkelen til en mann bli løftet.

I tillegg testes de primitive refleksene, som ikke bør utløses hos friske individer og kun finnes hos nyfødte og spedbarn. I Babinski-refleksen, for eksempel, børstes ytterkanten av foten kraftig. Er det nerveskader sprer tærne seg og stortåa løfter seg oppover.

Hva er risikoen ved en nevrologisk undersøkelse?

Hva må jeg vurdere etter en nevrologisk undersøkelse?

Når den nevrologiske undersøkelsen er fullført, vil legen diskutere resultatene med deg. Avhengig av diagnosen vil det nå bli utført ytterligere tekniske nevrologiske undersøkelser som magnetisk resonanstomografi (MRI), datatomografi (CT) eller elektroneurografi (ENG).