Ord
Gresk: osteon = bein og patos = lidelse, sykdomssynonymer: Manuell medisin / terapi, manuell terapi, kiroterapi, kiropraktikk
Introduksjon
Alt i alt, osteopati er et sammenhengende medisinsk system som følger prinsippene for anvendt anatomi, fysiologi og patologi. Det er i utgangspunktet delt inn i 3 deler: parietal, visceral og cranial osteopati. Parietal osteopati er den eldste delen av osteopati og regnes som grunnlaget eller hjørnesteinen i osteopatisk behandling.
Parietal osteopati håndterer patologiske endringer i muskel- og skjelettsystemet. Dette inkluderer alt som har kommet embryonisk ut fra den tredje spireskiven: muskler, bein, fascia, skjøter, sener og leddbånd. I 1874 presenterte den amerikanske legen Andrew Taylor Still MD (1828 - 1917) sin filosofi og praksis for manuell behandling for første gang.
Hans skuffelse over medisinen som ble praktisert på den tiden førte til etableringen av et nytt medisinsk konsept, som han kalte ”osteopatisk medisin”. Parietal osteopati, som manuell terapi og kiropraktikk utviklet seg fra, ser ryggraden og skjøter av ekstremiteter som kilder til forstyrrelse av normal kropp og bevegelsesfunksjoner. Målet med parietal osteopati er å korrigere feilposisjoner i et ledd ved å velge forskjellige manuelle teknikker. Dette skal gi kroppen muligheten for homeostase (= kompensasjon). Dette gjør det mulig å effektivt behandle dugg, men også tiår gamle "forvridninger" forårsaket av ulykker, vridning eller sportsskader.
Symptomer
Det er mange eksempler på applikasjoner for parietal osteopati:
- Smerter i lokomotorsystemet
- Bevegelsesbegrensninger i ryggsøylen / ryggsmerter
- Problemer med mellomvirvelskiver (som for eksempel forårsaker isjias og lumbago)
- Smerter i korsryggen og ilio-sacral gelé
- Postural skade på hofter og ryggrad (f.eks. Som et resultat av bekkenskjevhet, hoftesykdommer)
- Skulder- og armsyndrom
- Smerter i kneet og ankelleddene
- Kompenserende støtte for degenerative sykdommer
- Støttende behandling for systemiske organsykdommer
- Etterbehandling av brudd, operasjons arr
- Behandling av ulykkeskonsekvenser (f.eks. Whiplash)
- Sportsskader (forstuinger og forvridninger)
- Halsspenninger
- Forstyrrelser i det temporomandibulære leddet, også medfølgende kjeveortopediske korrigerende tiltak
- Vekstdeformasjoner (f.eks. Pukkelrygg, lateral ryggsøylebøyning)
- Smerte i skjøter (f.eks. artrose)
- Wryneck hos spedbarn
