Hvordan Perazine virker
Perazin har en depressiv, angstdempende og antipsykotisk effekt (dvs. mot psykotiske symptomer som vrangforestillinger og hallusinasjoner). I tillegg letter den aktive ingrediensen innsovningen og forhindrer kvalme og oppkast (antiemetisk effekt).
Psykotiske symptomer, agitasjon og angst.
Perazin utløser disse effektene ved å blokkere bindingssteder (reseptorer) til såkalte nevrotransmittere. Dette er budbringerstoffer som er ansvarlige for signaloverføring mellom nerveceller.
Et av disse budbringerstoffene er dopamin. Ifølge eksperter er en økt konsentrasjon av det i hjernen assosiert med forstyrret oppfatning av miljøet, vrangforestillinger og hallusinasjoner.
Ved noen psykiske lidelser finnes således overdreven dopamin primært i det limbiske systemet. Denne delen av hjernen er ansvarlig for følelser som blant annet frykt og sinne.
Perazin blokkerer bindingsstedene til dopamin så vel som serotonin. Begge messenger-stoffene er da ikke i stand til å dokke og utøve sin effekt. Dette normaliserer en ubalanse av nevrotransmittere i hjernen. Perazin motvirker dermed tilstander av rastløshet, følelser som angst, og vrangforestillinger og hallusinasjoner.
Kvalme og oppkast
Blokkering hindrer budbringerstoffer i å binde seg som ellers ville utløst kvalme og oppkast på denne måten.
Søvn
Blokaden av histaminreseptorer i hjernen er grunnen til at perazin kan hjelpe mot søvnforstyrrelser. Nevrotransmitteren histamin påvirker søvn-våkne-rytmen og utløser våkenhet (den er også kjent for sin involvering i allergiske reaksjoner). Ved å hemme histaminvirkningen hjelper Perazine pasienter med å sovne lettere.
Utilsiktede effekter
Den aktive ingrediensen blokkerer også andre reseptorer for endogene messenger-stoffer. Disse inkluderer muskarine reseptorer (bindingssteder for acetylkolin) og alfa-1-adrenoreseptorer (bindingssteder for epinefrin og noradrenalin).
Blokkering av disse reseptorene forklarer hovedsakelig uønskede effekter av perazin. Les mer om dette i avsnittet om bivirkninger!
Perazin: innsettende virkning
Perazin-effekter oppstår med forskjellige hastigheter etter inntaksstart. Perazin har en umiddelbar beroligende, angstdempende og deprimerende effekt. Derimot tar det vanligvis én til tre uker før psykotiske symptomer blir bedre.
Hva er bivirkningene av Perazine?
Ved å blokkere dopaminreseptorer kan Perazin forårsake såkalte ekstrapyramidale motoriske bivirkninger:
Etter langvarig bruk er mer alvorlige ekstrapyramidale motoriske forstyrrelser mulig. Symptomer som ligner på Parkinsons sykdom forekommer. Leger omtaler dette som Parkinsonoid:
Pasienter er skjelve eller synes det er vanskelig å utføre finjusterte bevegelser (f.eks. knepping av en skjorte). I alvorlige tilfeller kan de berørte knapt sitte stille eller kan ikke lenger kontrollere enkelte muskelgrupper etter eget ønske. Disse symptomene, som av leger omtales som tardiv dyskinesi, kan også oppstå først etter at pasienten har sluttet å ta perazin.
Fortell legen din umiddelbart hvis du merker bevegelsesproblemer. Han eller hun vil deretter redusere Perazine-dosen eller foreskrive en medisin for å behandle symptomene. Tidlige dyskinesier er vanligvis lett å behandle, mens tardiv dyskinesi ofte er irreversible.
Spesielt i begynnelsen av behandlingen lider pasienter ofte av den dempende effekten av perazin: tretthet og døsighet setter inn. Den dempende effekten kan være mer uttalt, spesielt hos eldre pasienter. Dette øker risikoen for å falle.
Avstå fra å kjøre kjøretøy (som biler) eller betjene maskiner, spesielt i løpet av de første dagene av behandlingen.
En sjelden, men farlig bivirkning av perazin er forlengelse av den såkalte QT-tiden. Dette er en viss tidsperiode i hjertestrømkurven (EKG). Denne bivirkningen kan føre til farlige hjertearytmier, for eksempel torsades de pointes takykardi, spesielt hos pasienter med hjertesykdom.
Hvis du føler at hjerterytmen ikke er synkronisert under behandling med Perazine, bør du kontakte en helsepersonell umiddelbart og bli sjekket.
Perazin kan forårsake antikolinerge bivirkninger (ved å hemme acetylkolinvirkningen), spesielt i høyere doser. Disse inkluderer ofte nesetetthet, munntørrhet og økt intraokulært trykk. Mindre vanlig utvikler forstoppelse eller problemer med vannlating.
Slike antikolinerge bivirkninger forekommer ofte hyppigere, spesielt hos eldre mennesker. Årsaken er at med økende alder avtar både antallet acetylkolinbindingssteder i hjernen og antallet acetylkolinproduserende nerveceller.
Så eldre mennesker har generelt mangel på acetylkolin. Hvis de da også tar perazin, som blokkerer de få gjenværende reseptorene til nevrotransmitteren, kan antikolinerge effekter øke.
Leverenzymnivåer i blodet stiger ofte under behandling med perazin.
Perazin gjør huden mer følsom for lys. Beskytt derfor huden mot UV-stråler, for eksempel med solkrem og langermede klær. Det er også tilrådelig å unngå direkte sollys og soling.
Antipsykotika som Perazin øker av og til risikoen for malignt nevroleptikasyndrom. Denne sjeldne, men livstruende bivirkningen krever øyeblikkelig legehjelp! Mulige tegn på ondartet neuroleptisk syndrom inkluderer høy feber, stive muskler og nedsatt bevissthet (som forvirring).
For ytterligere informasjon om mulige uønskede bivirkninger, se pakningsvedlegget til Perazine-medisinen din. Kontakt legen din eller apoteket dersom du merker eller mistenker andre bivirkninger.
Når brukes Perazine?
Flere psykiske helsetilstander er godkjente bruksområder for Perazine, for eksempel:
- Akutte psykotiske lidelser med vrangforestillinger, hallusinasjoner, tenkning og egoforstyrrelser.
- bevegelsesforstyrrelser i sammenheng med psykiske lidelser (spesielt overdrevne bevegelser)
- kroniske psykiske lidelser
- patologisk økte humørstilstander og høye følelser (manifeste syndromer)
Av og til foreskriver leger pasienter lavdose Perazine for søvn, nemlig ved psykiske lidelser i forbindelse med søvnforstyrrelser. Dette er heller ikke en offisiell indikasjon for Perazine. Andre virkestoffer fra gruppen antipsykotika, som quetiapin, er imidlertid mer egnet som søvnhjelpemidler i dette tilfellet.
Bruk av antipsykotika som Perazine mot depresjon er ikke vanlig, men vurderes kun i visse tilfeller – for eksempel når deprimerte mennesker lider av vedvarende søvnforstyrrelser eller også viser psykotiske egenskaper (som vrangforestillinger).
Hvordan bruke perazin riktig?
Perazin er tilgjengelig i tablettform. Pasienter tar dem utyggede med tilstrekkelig væske.
Nedtrapping inn og ut av terapi
Som regel starter terapi med lave doser av virkestoffet. Leger øker deretter disse dosene sakte til en tilstrekkelig effekt oppnås mot de eksisterende symptomene. På denne måten kan den minste effektive dosen av Perazine finnes for hver pasient.
For å avslutte behandlingen etter lang tids bruk, er prosedyren også sakte ("kryper ut"): Legen reduserer dosen i små trinn. Dette gjør at kroppen sakte kan avvennes av virkestoffet og avvenningssymptomer kan unngås.
Perazin: Dosering
Vanligvis tar pasienter med akutt psykisk lidelse 50 til 150 milligram perazin i begynnelsen. Hvis dosen ikke er tilstrekkelig, øker legene mengden opp til maksimalt 500 milligram Perazine.
Etter at den akutte fasen av den psykiske sykdommen har avtatt, foreskriver leger opptil 300 milligram Perazin per dag for å forhindre tilbakefall av sykdommen (vedlikeholdsterapi). Hvis pasienten er innlagt på sykehus, gis det noen ganger høyere doser (opptil 1000 milligram daglig).
For pasienter med kroniske psykiske lidelser er perazindoseringen vanligvis opptil 75 til 600 milligram per dag.
Noen pasienter blir foreskrevet en redusert dose av leger. Dette gjelder for eksempel personer med nedsatt leverfunksjon (saktere nedbrytning av perazin) og eldre (som vanligvis er mer følsomme for virkestoffet).
Annen viktig informasjon om Perazine
Antipsykotika som Perazine fører vanligvis ikke til avhengighet – selv etter langvarig bruk. Men fordi de noen ganger kan forårsake alvorlige bivirkninger, bør pasienter være nøye med å ta antipsykotika nøyaktig som foreskrevet.
De som misbruker Perazine (for eksempel som et stoff og uten en eksisterende psykisk sykdom) er vanligvis trøtte, ulykkelige eller i dårlig humør.
Så etter en overdose er det bare et kort tidsvindu der du kan skylle magen til den berørte personen og dermed få ut de svelgede tablettene før virkestoffet absorberes.
Ta Perazine bare hvis helsepersonell har foreskrevet det til deg. Hold deg til den foreskrevne dosen og bruk og ikke øk dosen på egenhånd.
Når bør du ikke bruke Perazine?
Perazinmedisin bør ikke tas under følgende omstendigheter:
- Overfølsomhet overfor virkestoffet perazin eller andre ingredienser i medisinen.
- overfølsomhet overfor andre antipsykotika, spesielt de med lignende struktur som perazin (f.eks. midler av fenotiazintypen)
- alvorlig skade på blodceller eller benmarg
I visse tilfeller må leger nøye vurdere om de kan administrere perazin til pasienter. For eksempel:
- hvis et antipsykotikum allerede har utløst et ondartet nevroleptikasyndrom én gang tidligere
- @ ved akutt rus med alkohol eller sentralt depressive legemidler (f.eks. antidepressiva, sovemedisiner eller opioide smertestillende midler)
- i svulster hvis vekst er fremmet av prolaktin (f.eks. brystkreft)
- hvis blodtrykket avviker sterkt fra normale verdier (høyt blodtrykk eller lavt blodtrykk)
- hvis det er en historie med anfall eller epilepsi
- ved samtidig bruk av visse legemidler (les mer i avsnittet Interaksjoner!)
Disse legemiddelinteraksjonene kan forekomme med Perazine
Noen medisiner har lignende effekter som Perazine. Effektene og bivirkningene kan da bli mer merkbare. Slike medisiner inkluderer:
- sentraldempende medikamenter: sovemedisiner og opioide smertestillende midler øker den dempende effekten av Perazin, eventuelt også på pusten (respirasjonsdepresjon)!
- Antihypertensiva: I kombinasjon med Perazine faller blodtrykket ytterligere. Mulige konsekvenser inkluderer svimmelhet.
- antikolinerge legemidler: de øker de antikolinerge bivirkningene av perazin (f.eks. forstoppelse). Eksempler inkluderer medisiner mot Parkinsons sykdom.
- Litium: Legemidlet kan hjelpe mot bipolar lidelse. Det øker imidlertid ekstrapyramidale motoriske bivirkninger som bevegelsesforstyrrelser.
- QT-tidsforlengende legemidler: Kombinert med perazin øker risikoen for hjertearytmier. Eksempler inkluderer makrolidantibiotika (som erytromycin) og noen antimalariamedisiner.
Samtidig bruk av slike medikamenter med perazin veies nøye av medisinsk fagpersonell.
Avstå fra alkohol under Perazine-terapi!
Perazin kan øke mengden av aktive ingredienser i andre legemidler i blodet. Dette gjelder for eksempel klozapin (brukes til behandling av schizofreni) og trisykliske antidepressiva (som amitriptylin). Legen reduserer deretter dosen for å unngå en overdose.
Noen legemidler påvirker enzymet som bryter ned perazin i kroppen. For eksempel kan østrogener, som de som finnes i p-piller, hemme enzymet. Som et resultat brytes perazin saktere ned, noe som øker effekten og bivirkningene.
Motsatt øker tobakksrøyk nedbrytningen av perazin hos storrøykere. Dosen som tas kan da ikke lenger være tilstrekkelig til å lindre symptomene.
Fortell legen din og apoteket om eventuelle andre medisiner eller kosttilskudd du tar. Dette inkluderer reseptfrie så vel som urtepreparater. For mer informasjon om legemiddelinteraksjoner, se pakningsvedlegget til Perazine-medisinen din.
Perazin hos barn: Hva bør vurderes?
Bruk av Perazine hos barn og ungdom under 16 år har ikke blitt tilstrekkelig undersøkt. Legemidlet bør derfor ikke brukes til denne pasientgruppen.
Perazin under graviditet og amming
Bruk av Perazin under graviditet og amming er lite studert.
Dersom gravide kvinner tar perazin mot slutten av svangerskapet, kan barnet vise såkalte ekstrapyramidale symptomer og/eller abstinenssymptomer etter fødselen. Disse kan omfatte skjelvinger, stive eller slappe muskler, døsighet, rastløshet, kortpustethet eller problemer med amming.
Perazin går over i morsmelk. Pasienter som ammer bør ikke ta Perazine. Hvis det er absolutt nødvendig å bruke det, vil legene avgjøre fra sak til sak om en kvinne skal avvenne på forhånd.
Hvis du tar Perazine og du (ønsker å) bli gravid, bør du kontakte legen din. Du må kanskje bytte til en mer passende medisin, for eksempel quetiapin.
Hvordan få medisiner med perazin
Det er for tiden ingen perazinmedisiner registrert i Østerrike og Sveits.
I Tyskland er medisiner med perazin tilgjengelig på resept. Pasienter kan få dem på apotek med resept fra lege.
