Hva er en pleurapunksjon?
Under en pleurapunksjon settes en fin hul nål inn i pleurahulen for å fjerne akkumulert væske (pleural effusjon). Pleurahulen er det trange rommet mellom de to pleuraarkene – pleura visceralis, som ligger direkte på lungene, og pleura parietalis, som ligger på ribbeina på brystveggen.
En pleural effusjon er også kjent i daglig tale som "vann i lungene", selv om væske har samlet seg rundt lungene (og ikke I lungene).
Når utføres en pleurapunksjon?
En pleurapunksjon utføres når det er en pleural effusjon. En slik opphopning av væske mellom de to pleuraarkene kan f.eks. ha ulike årsaker
- Betennelse (f.eks. lungebetennelse, lungebetennelse, tuberkulose): Dette kan føre til at det dannes en effusjon med flere liter væske i pleurahulen, noe som forårsaker alvorlig kortpustethet.
- Svulster: Dette kan enten være en primærsvulst som har utviklet seg direkte i lungeområdet eller i umiddelbar nærhet (f.eks. lungekreft, pleurakreft), eller metastaser fra fjernere primærsvulster (f.eks. tykktarmskreft, prostatakreft).
- Leversvikt (leverinsuffisiens): Det kan også forårsake pleural effusjon, noe som nødvendiggjør pleurapunksjon.
- Nyresykdom: Noen ganger er for eksempel nyresvakhet (nyreinsuffisiens) utløseren for opphopning av væske i pleurahulen.
- Skader i brystområdet (som ribbeinsbrudd): Disse kan føre til blodig pleural effusjon (hematotorax). Hvis skaden er ledsaget av en ruptur av kroppens største lymfekar (thoraxkanal) i brystområdet, er resultatet en lymfeholdig pleural effusjon (chylothorax).
Pleurapunksjon kan utføres av terapeutiske årsaker hvis pleuraeffusjonen er så stor at den fortrenger lungene og forårsaker pustevansker hos pasienten. Den oppsamlede væsken kan fjernes via punkteringen.
Noen ganger utføres også en pleurapunksjon for nødtrykkavlastning ved pneumothorax, dvs. når luft har kommet inn i pleurahulen, slik at undertrykket går tapt. Dette kan for eksempel skje ved skader i brystområdet (stikk- eller skuddsår, ribbeinsbrudd etc.) eller ulike sykdommer (som KOLS).
Hva gjøres under en pleurapunksjon?
Før pleurapunksjonen sjekker legen pleuravæsken ved hjelp av ultralyd for å estimere omtrentlig mengde og mulig stikksted. En blodprøve gir informasjon om pasienten lider av en koagulasjonsforstyrrelse – dette kan forårsake komplikasjoner som alvorlige blødninger under punkteringen.
For å sikre at effusjonen samler seg helt i området rundt mellomgulvet og dermed lette fjerningen, sitter pasienten normalt under pleurapunksjonen, med overkroppen lett foroverbøyd og støttet av armene. Men hvis pasientens bevegelser er begrenset, kan en pleurapunksjon også utføres med pasienten liggende. Legen velger generelt et dypest mulig stikksted for å kunne suge ut mest mulig væske.
Legen desinfiserer først stikkstedet, pakker det inn i en steril drapering og injiserer lokalbedøvelse slik at ingen smerter føles under stikkingen. Generell anestesi er ikke nødvendig; Imidlertid kan engstelige pasienter få medisiner for å roe dem ned.
Etter noen centimeter er nålen plassert i pleurahulen: væsken kan nå suges opp ved hjelp av en sprøyte. Legen trekker deretter opp sprøyten. Det lille såret lukkes da vanligvis av seg selv og dekkes med et plaster.
Hva er risikoen for pleurapunksjon?
I sjeldne tilfeller kan følgende komplikasjoner oppstå under en pleurapunktur:
- Blødning på stikkstedet (spesielt ved ukjente koagulasjonsforstyrrelser)
- infeksjoner
- Skade på naboorganer eller vevsstrukturer (som lunger, mellomgulv, lever, milt)
- Lungeødem og muligens en ny pleural effusjon (hvis effusjonen aspireres for raskt, noe som resulterer i undertrykk i pleurahulen)
Hva må jeg vurdere etter en pleurapunksjon?
Etter en pleurapunksjon bør du passe på smerter og mulig postoperativ blødning i området ved stikkstedet. Hvis du opplever kortpustethet eller sterke smerter igjen, må du informere legen din umiddelbart. Føleforstyrrelser og prikking i ribbensområdet etter en pleurapunksjon bør også noteres som et varselsignal.
