Hva er psykodrama?
Ordet psykodrama er bygd opp av de greske ordene for handling ("drama") og sjel ("psyke"). Følgelig handler psykodrama om å synliggjøre indre mentale prosesser på en leken måte.
Legen og psykoterapeuten Jacob Levy Moreno grunnla psykodrama på 20-tallet. Det oppsto fra erkjennelsen at folk lærer hovedsakelig ved å handle og ikke ved å snakke. Spesielt barn forstår verden gjennom lek ved å imitere voksne.
I motsetning til andre psykoterapeutiske metoder er den sentrale metoden i psykodrama derfor ikke å snakke, men å handle. Som regel foregår psykodrama i en gruppe på åtte til 15 personer. I hver økt kan en deltaker ta med sitt ønskede skuespill eller emne.
Gjennom den sceniske fremstillingen kan problemer som for lengst er gått over også oppleves og endres i samtiden. Deltakerne kan også jobbe med frykt for fremtiden ved å teste ut mulige scenarier i rollespill.
Når gjør du et psykodrama?
Denne typen problemløsning krever imidlertid aktiv og kreativ handling og passer derfor ikke for alle. Alle som har hemninger med å uttrykke følelsene sine foran en gruppe, vil finne psykodrama ganske vanskelig.
Skal du prøve psykodrama bør du også ha fantasi og empati. Skuespillerferdigheter er ikke nødvendig, men deltakerne skal kunne sette seg inn i andres og situasjoners sted.
Psykodrama var opprinnelig ment som gruppeterapi, men noen terapeuter tilbyr det også i individuell setting eller i parterapi. Avhengig av tema kan øktene vare fra noen uker til flere måneder.
Hva gjør du i et psykodrama?
Psykodrama involverer en psykodramaleder (terapeut eller rådgiver) og en gruppe. I hver økt kan ett medlem av gruppen bli hovedperson, altså den som søker hjelp som ønsker å overvinne problemene sine gjennom psykodrama. Hovedpersonen velger medspillere eller «hjelpe-egoer» fra de andre gruppemedlemmene for å representere hovedpersonens tilknytningsfigurer. De andre gruppemedlemmene kan fungere som observatører.
Psykodramaprosessen er delt inn i en oppvarmings-, handlings-, integrerings- og evalueringsfase.
Oppvarmingsfase
Psykodrama krever mye spontanitet og empati. Det finnes ulike teknikker for oppvarming for å gjøre det lettere for deltakerne å komme inn i rollespillet som følger. Lederen spør ofte deltakerne om humøret deres i starten. Hver enkelt kan vise sitt humør, for eksempel gjennom sin holdning. Dersom deltakerne ikke kjenner hverandre, kan lederen be dem stille seg opp i rommet etter bestemte kriterier (f.eks. bosted eller alder).
Handlingsfase (spillfase)
I det første trinnet forklarer hovedpersonen for gruppen den problematiske problemstillingen de ønsker å jobbe med. Dette kan for eksempel være deres arbeidssituasjon. Det andre trinnet er å velge en scene som illustrerer det sentrale problemet. Hovedpersonen og hans assistent spiller ut situasjonen på en scene.
I en såkalt «rollevending» kan hovedpersonen bytte til rollen som hjelper og en medspiller til rollen som hovedperson. Denne teknikken hjelper den berørte personen til å bedre empati med andre deltakeres posisjon. I tillegg vet de andre spillerne hvordan de skal oppføre seg i en bestemt rolle.
Psykodrama-tilretteleggeren avbryter rollespillet så snart de får inntrykk av at situasjonen som utspilles ikke lenger gir noen ny innsikt. Han stopper også rollespillet når mer kontroversielle saker dukker opp. Situasjonen som spilles ut kan minne hovedpersonen om en scene fra barndommen. Dette utspilles så umiddelbart i et rollespill. Denne metoden gir hovedpersonen en dypere forståelse av de eksisterende problemene.
Integrasjonsfase
Etter rollespillet utveksler gruppen ideer. Deltakerne kan for eksempel rapportere om egne erfaringer i lignende livssituasjoner og dermed formidle til hovedpersonen at han ikke er alene med problemene sine. De forteller også om hva de følte og oppfattet under rollespillet. Til slutt forklarer psykodrama-tilretteleggeren prosessene de observerte under rollespillet. I psykodrama legges det stor vekt på en anerkjennende atmosfære.
Hovedpersonen skal føle seg trygg i gruppen og oppleve støtte. Effekten av psykodrama ligger ikke bare i rollespillet, men også i følelsen av fellesskap som skapes i gruppen.
Hva er risikoen ved psykodrama?
Psykodramalederens oppgave er å ta hensyn til sinnstilstanden til alle deltakerne og unngå å overvelde dem. Men jo større gruppe, desto vanskeligere er det for tilretteleggeren å holde øye med alle.
For lang økt, lite struktur og utilstrekkelige forklaringer kan overvelde eller stresse deltakerne. Dersom deltakerne lider akutt av en psykisk lidelse, må terapeuten passe spesielt godt på at rollespillet ikke forårsaker ytterligere stress. Dette kan forverre helsetilstanden til den det gjelder.
Hva må jeg vurdere etter et psykodrama?
I psykodrama vil du oppleve en rekke forskjellige følelser. Den delte opplevelsen i gruppen kan forsterke disse følelsene enda mer. For å gjøre det mulig for alle deltakerne å sortere følelsene sine, er en viktig del av psykodramaet diskusjonen på slutten av hver økt (integreringsfasen).
Hvis du fortsatt føler deg forvirret eller overveldet etter økten, bør du fortelle det til psykodramalederen. Hvis de negative følelsene fortsatt er tilstede etter noen økter, bør du snakke om dem med en terapeut i en individuell økt. Dette gjelder også hvis du har problemer du ikke ønsker å forholde deg til i gruppe eller psykodrama.
