Hva er psykoterapi?
Psykoterapi kan brukes til å behandle psykologiske problemer – for eksempel når en persons tanker, følelser, opplevelser og handlinger blir forstyrret og ingen organisk årsak kan bli funnet som en utløser. Vanlige psykiske lidelser inkluderer angstlidelse, depresjon, tvangslidelser og vanedannende lidelser.
Psykoterapi kan utføres på poliklinisk eller poliklinisk basis, som individuell eller gruppeterapi.
Avhengig av deres behov, kan de berørte dra nytte av døgnbehandling, barnehage eller poliklinisk psykoterapi.
Døgnpsykoterapi har den fordelen at pasientene får øyeblikkelig hjelp ved kriser, både på dagtid og om natten. De kan også dra nytte av et omfattende utvalg av ulike terapiformer.
Fordelen med poliklinisk terapi er at pasienten umiddelbart kan bruke det han har lært i sin hverdag. Den terapeutiske behandlingen er imidlertid ikke like intensiv som ved et døgnopphold.
Som en mellomting finnes det også dagklinikker som åpner for delvis innlagt psykoterapi. På dagtid er pasienten på klinikken, og på kvelden kommer han hjem.
Gruppepsykoterapi
Gruppeterapi er tilgjengelig både i poliklinisk og poliklinisk setting.
Imidlertid er ikke alle komfortable med ideen om å dele problemene sine med en gruppe andre mennesker. Men folk som synes det er vanskelig å samhandle med fremmede kan ha stor nytte av gruppepsykoterapi. I gruppen kan de prøve ut ting og trene på mellommenneskelige samhandlinger.
Former for psykoterapi
Hvilken terapiform som passer for deg avhenger av ulike faktorer, for eksempel alvorlighetsgraden av din psykiske lidelse. Hvor godt du kan forholde deg til terapeuten og metodikken er også avgjørende. Fastlegen din kan hjelpe deg med å finne en passende psykoterapeut.
Kostnadsabsorpsjon for psykoterapi
Kostnader dekkes kun dersom det er påvist en psykisk lidelse som gjør at personen lider. Helseforsikringsselskaper anerkjenner de første fem øktene som prøveøkter. Pasienten kan dermed først teste ut om han eller hun kommer overens med terapeuten.
psyko~~POS=TRUNC
Psykoanalysen går tilbake til den kjente legen og psykologen Sigmund Freud. Les mer om hvordan det fungerer og hvem det passer for i artikkelen Psykoanalyse.
Atferdsterapi
Atferdsterapi bygger på prinsippet om at ugunstig atferd og tankemønstre er lært og derfor kan avlæres. Til dette formålet praktiserer pasienten ved hjelp av terapeuten ny atferd og tenkemåter.
Terapi basert på dybdepsykologi
Dybdepsykologibaserte terapiformer representerer en videreutvikling av psykoanalysen. Også her er målet å løse aktuelle psykiske problemer ved å avdekke og arbeide med ubevisste konflikter fra fortiden.
Du kan lese om hva dybdepsykologisk basert psykoterapi innebærer og i hvilke tilfeller det egner seg under Dybdepsykologibasert psykoterapi.
Andre former for terapi
Når tar du psykoterapi?
Psykoterapi er nødvendig når en persons tanker, følelser og atferd svekker livskvaliteten. Svekkelsen kan skyldes direkte symptomene på lidelsen (f.eks. alvorlig angst) eller konsekvensene av den psykiske lidelsen. For eksempel kan noen lider ikke lenger utføre jobben sin og mister partneren og sosiale kontakter.
Psykoterapi for fysiske symptomer
Det har lenge vært kjent at kropp og psyke samhandler. Fysiske sykdommer påvirker ofte psyken, og psykiske lidelser er nesten alltid ledsaget av fysiske plager. Psykoterapi anbefales derfor også ved psykosomatiske plager – det vil si ved fysiske plager som helt eller delvis er forankret i en psykisk årsak.
Psykoterapeutiske metoder gir også effektiv støtte i smertebehandling. Dette er fordi den indre holdningen har en betydelig innflytelse på hvordan smerte vurderes og hvor sterkt den oppleves.
Innleggelse i døgnpsykiatri
Personer som lider av akutt psykose har ingen innsikt i sykdommen og lider av vrangforestillinger, hallusinasjoner samt tankeforstyrrelser. De må først behandles med medisiner før psykoterapi startes.
Vanedannende lidelser er et annet spesialtilfelle. Før psykoterapi må det først skje avrusning. Personer med et avhengighetsproblem bør kontakte en poliklinikk eller klinikk som har spesialisert seg på avhengighetsbehandling.
Mange har vanskeligheter med å skille mellom de ulike yrkestitlene i psykoterapisettingen. Det er sant at psykiske lidelser kan behandles av psykiatere så vel som psykoterapeuter og mange psykologer. Likevel er de forskjellige yrker.
Psykiateren er på sin side en lege som har fullført opphold ved psykiske lidelser. Han behandler psykiske lidelser med medisiner. Bare ytterligere psykoterapeutisk opplæring lar ham behandle sine pasienter psykoterapeutisk også – som medisinsk psykoterapeut.
Begrepet psykoterapeut er beskyttet i Tyskland. Bare de som har gjennomgått psykoterapeutisk opplæring kan kalle seg psykoterapeut og – forutsatt at de praktiserer innenfor rammen av de tilsvarende psykoterapeutiske skjemaene – fakturere den lovpålagte helseforsikringen.
Ikke bare psykologer, men også pedagoger og sosialpedagoger har lisens til å jobbe som barne- og ungdomsterapeut dersom de kan bevise at de har gjennomført tilsvarende utdanning som barne- og ungdomsterapeut. De kan da utelukkende behandle barn og ungdom.
Ved psykiske problemer kan pasienter enten henvises til terapeut av fastlegen eller avtale direkte med en terapeut.
Hva gjør du under psykoterapi?
Innledende konsultasjon, diagnose og prognose
I begynnelsen av terapien beskriver pasienten sitt problem for terapeuten. Terapeuten forklarer deretter hvordan behandlingen kan foregå. Under denne første konsultasjonen kan pasienten finne ut om han eller hun føler seg komfortabel med terapeuten og lære hva han eller hun kan forvente av psykoterapien. Dersom terapien skal fortsette, må terapeuten stille en diagnose. Uten dette vil ikke helseforsikringsselskapene dekke kostnadene.
Ut fra diagnosen og pasientens individuelle situasjon vurderer terapeuten hvordan den psykiske lidelsen vil utvikle seg. Generelt har psykiske lidelser bedre prognose dersom de oppdages og behandles tidlig. Hvis flere psykiske lidelser er tilstede samtidig, blir behandlingen vanligvis vanskeligere.
Årsak til psykisk lidelse
For terapi er det viktig å finne ut hvilke familie-, faglige og/eller personlige problemer som er involvert i utvikling og vedlikehold av lidelsen.
Det er ennå ikke mulig å tydelig forklare hvordan en psykisk lidelse utvikler seg. Eksperter antar ikke én enkelt årsak til de fleste psykiske lidelser, men snarere et samspill av flere tilstander som bidrar til utviklingen av sykdommen.
En ugunstig genetisk disposisjon kan gjøre en person mer utsatt for psykiske lidelser. I kombinasjon med psykisk stress kan det da utvikle seg en psykisk lidelse. Hvis følsomheten (sårbarheten) er høy, kan selv et lite stress forårsake en lidelse. Men selv personer som knapt belastes genetisk kan bli psykisk syke på grunn av store påkjenninger (f.eks. traumatiske opplevelser).
Konfidensialitet
Psykoterapi: type behandling
Hvilken terapiform som brukes i et enkelt tilfelle avhenger blant annet av diagnosen. Terapeuten vil bli veiledet av metoder som har vist seg effektive i behandling av den aktuelle psykiske lidelsen.
Før behandlingen starter, bør pasienter spørre helseforsikringsselskapet om hvor mange økter den vil dekke.
I alvorlige tilfeller får pasienten en kombinasjon av psykoterapi og medisiner. Effekten av medisiner kan fremskynde suksess, spesielt i begynnelsen av behandlingen.
Slutt på terapi
Ved slutten av terapien forbereder terapeuten pasienten på tiden etterpå. Han spør om eksisterende frykt og bekymringer som fortsatt må gjennomarbeides. Dersom terapeuten finner det hensiktsmessig, kan behandlingen i enkelte tilfeller forlenges. I alle fall skal pasienten etter behandlingen føle at han eller hun nå kan takle hverdagen uten terapeuten.
Hva er risikoen ved psykoterapi?
Kompetanse hos terapeuten
Det er ulike årsaker til feilutviklinger i psykoterapi. På den ene siden avhenger suksessen til terapien av at terapeuten stiller riktig diagnose og velger en passende behandling for pasienten.
I tillegg er det store forskjeller i kompetanse hos behandlere. Derfor er det verdt å gjøre litt research og spørre rundt før du velger en terapeut.
Samarbeid av pasienten
Psykoterapi viser seg også vanskelig når pasienten ikke ønsker å delta i terapi. Spesielt ved personlighetsforstyrrelser (f.eks. multippel personlighetsforstyrrelse, narsissistisk personlighetsforstyrrelse) mangler pasientene ofte innsikten om at psykoterapi er nødvendig.
Tilbakefall
I tillegg, ved noen psykiske lidelser, kommer symptomene på sykdommen tilbake etter bedring. Slike tilbakefall er normale ved for eksempel vanedannende lidelser, og skal ikke tolkes som bevis på mislykket terapi.
Effekter av terapi
Hvis for eksempel en engstelig person får økende selvtillit i løpet av terapien, har dette også betydning for hans eller hennes omgivelser. Muligens er partneren ikke vant til motsetninger og har derfor vanskeligheter med endringene.
Frykten for endring bør imidlertid aldri være en grunn til å fortsette å lide.
Psykoterapi – konsekvenser for profesjonen
En måte å omgå disse vanskelighetene på er å gjennomgå terapi privat og betale kostnadene selv. Verken fastlegen eller helseforsikringsselskapet har da noen opplysninger om det, og behandleren er underlagt taushetsplikt. Men dersom skjulte psykiske lidelser blir kjent på et senere tidspunkt, kan dette få negative konsekvenser.
Hva må jeg huske på etter psykoterapi?
Mot slutten av terapien er det fokus på tilbakefallsforebygging. Det betyr at terapeuten forbereder pasienten på mulige tilbakefall og samarbeider med ham om å utvikle strategier som pasienten kan stabilisere seg med.
Tilbakefall kan gjenta seg selv mange år etter behandlingen. I dette tilfellet bør pasienter ikke være redde for å søke hjelp fra en terapeut.
Tilstrekkelig søvn, et balansert kosthold og trening og sport gjør oss i tillegg mer motstandsdyktige mot psykiske lidelser. Kontakt med venner og familie gir oss også stabilitet i hverdagen og støtter dermed suksessen til psykoterapi.
