Kort overblikk
- Hva skal man gjøre ved rift? Førstehjelp: stopp kraftige blødninger med trykkbandasje, skyll såret med kaldt vann fra springen, desinfiser (hvis egnet middel er tilgjengelig), bring kantene av små rifter utenfor ansiktet sammen med stiftplaster (suturstrimler)
- Rissingsrisiko: Sårinfeksjon (inkl. stivkrampeinfeksjon), arrdannelse, hjernerystelse ved hodeskader.
- Når skal man oppsøke lege? for store/gapende sår, for ansiktssår, for sterkt forurensede sår og/eller oppskårne sårkanter, for suppurerende sår, for sterkt blødende sår, for manglende eller ukjent tetanusvaksinebeskyttelse, for oppkast, kvalme, bevisstløshet
Forsiktighet.
- Når du behandler en rift, avstå fra å bruke hjemmemedisiner som mel, smør, løkjuice eller superlim. Disse stoffene har ingen plass på eller i såret!
- Ikke bruk hydrogenperoksid (hydrogen superoksid) eller jodtinkturer til å rense sår. Hydrogenperoksid kan trenge gjennom vevssprekker og endre det røde blodpigmentet på en slik måte at det oppstår vaskulære okklusjoner på grunn av blodpropp. Jod kan på sin side forårsake alvorlige allergiske reaksjoner.
- Ikke behandle sårskader med helbredende salve, pulver eller sprayplaster, da dette vil forsinke tilhelingen!
Rissing: Hva skal jeg gjøre?
Først bør du forbli rolig, selv om en rift noen ganger flyter mye blod. Ro den skadde, gi deretter førstehjelp og behandle såret. Slik går du frem:
- Skyll eller dupp såren: Vask av blodet med kaldt vann fra springen. Hvis dette ikke er mulig, tørk såret med en ren klut eller et stykke gasbind. Først da kan du anslå hvor stort såret er.
- Desinfiser såret: Desinfiser nå såret med et alkoholfritt desinfeksjonsmiddel fra apoteket.
- Stopp blødning: Hvis riften blør kraftig, bør du legge på en trykkbandasje. Vær imidlertid forsiktig så du ikke stenger blodtilførselen til den berørte delen av kroppen!
- Liten rift utenfor ansiktet: Hvis en rift i hodebunnen, bena eller armene er mindre enn 5 millimeter fra hverandre og knapt er forurenset, kan du behandle det selv. Når blødningen har avtatt, skyv forsiktig kantene på såret sammen. Fest deretter stiftplaster (suturstrimler) over såret.
- Kul støt under rift: Hvis det oppstår en støt i tillegg til riften, bør du avkjøle den. Ikke plasser kjøleputer eller isbiter direkte på huden, men pakk dem inn i et rent stykke tøy. Ellers er det fare for lokale frostskader.
Rissing: Unngå vann
Så lenge såret ikke er lukket, skal det ikke komme vann på såret. Dekk derfor riften med vanntett plaster når du dusjer i omtrent en uke. Det er imidlertid ikke alltid mulig å påføre dusjplaster, for eksempel ikke ved rift på det hårete hodet. Du kan først vaske håret igjen når såret er lukket.
Hvis riften er veldig stor og måtte sys, stiftes eller limes, bør du følge legens anvisninger angående kontakt med vann.
Rissing: helbredelsestid
Rissinger gror vanligvis innen to til tre uker. Hvis de er lokalisert i svært belastede områder av huden, for eksempel rundt ledd, kan det ta lengre tid å gro såret.
Hvor lenge du er rammet av en rift i hodet avhenger av om du også har fått hjernerystelse. I så fall kan noen dager med sengeleie eller til og med sykehusinnleggelse være nødvendig.
Rissing: Risikoer
Legen kan bare stifte, suturere eller lime en rift innen seks timer. Etter det må han la såret stå åpent fordi ellers ville risikoen for infeksjon vært for høy. Et infisert sår tar lengre tid å gro og kan etterlate stygge arr. I tillegg har noen infeksjoner, som stivkrampe og blodforgiftning (sepsis), risikoer som noen ganger er livstruende.
Stivkrampeinfeksjon
Sørg for å få en stivkrampevaksinasjon for rifter eller andre skader hvis du ikke har effektiv beskyttelse eller ikke vet vaksinasjonsstatusen din.
Blodforgiftning (sepsis)
Ubehandlede, infiserte sår kan forårsake blodforgiftning (sepsis). I dette tilfellet sprer bakterier seg gjennom blodet i kroppen og utløser en kompleks betennelsesreaksjon. Tegn inkluderer høy feber, forvirring, akselerert pust, rask hjerterytme og blek eller grå hudfarge. Hvis den ikke behandles, fører sepsis til organskader og kardiovaskulær svikt!
Hjernerystelse
En voldsom støt eller slag mot hodet kan etterlate ikke bare en rift, men også en hjernerystelse. Derfor bør den skadde overvåkes nøye i 48 timer for tegn på hjernerystelse. Disse inkluderer hukommelsessvikt, kvalme, oppkast, hodepine, svimmelhet eller bevissthetstap.
Rissing: Når skal man oppsøke lege?
- Havaristen føler seg veldig svak, blir hvit som et laken og har kaldsvette i pannen (plasser ham i sjokkstilling til legevakten kommer!).
- Havaristen har en rift i hodet og var bevisstløs rett etter ulykken (fare for hjernerystelse eller hjerneblødning!).
- Hvis det er en rift i hodet, vil oppkast, kvalme, hukommelsessvikt eller økende døsighet oppstå innen 48 timer etter skaden (også tegn på hjernerystelse eller blødning).
- Den skadde utvikler feber og andre symptomer som forvirring, kortpustethet, rask puls eller blåaktig misfarget hud (første tegn på blodforgiftning = sepsis!) noen dager etter at han har hatt riften.
- Den skadde personen med riften har ingen nåværende stivkrampebeskyttelse og utvikler symptomer som muskelkramper og svelgevansker etter noen dager eller uker.
Avreise til allmennlege eller barnelege kalles i følgende tilfeller:
- Du bruker antikoagulantia eller immunsuppressiva (immunsuppressiva som kortison).
- Riften er dyp eller gaper mer enn 5 mm fra hverandre.
- Sårkantene er fillete og ikke glatte.
- Riften er i ansiktet.
- Benet under riften er også skadet.
- Såret er sterkt tilsmusset.
- Du lider av sirkulasjonsproblemer, som diabetes.
- Riften er gnager, såret har blitt infisert.
- Såret gjør mer vondt enn i begynnelsen, huden rundt såret hovner opp, varmes opp og rødmer (tegn på at såret har blitt infisert).
- Du har feber (et annet tegn på en sårinfeksjon).
- Du føler nummenhet nær såret som ikke går bort selv etter noen dager. Da kan nerver bli skadet.
- Såret har ikke grodd selv etter to til tre uker.
Rissing: undersøkelser hos legen
- Når og hvordan opprettholdt du riften?
- Var du bevisstløs etter skaden på grunn av rifter i hodet? Måtte du kaste opp var/er du kvalm? Er du døsig eller har kraftig hodepine?
- Er det andre skader?
- Har utseendet på riften endret seg? Hvis ja, hvordan (hevelse, rødhet, pussdannelse osv.)?
- Er det noen pre-eksisterende tilstander (f.eks. diabetes, som kan forverre sårtilheling)?
- Tar du (eller barnet ditt) noen medisiner (f.eks. kortison eller andre legemidler som undertrykker immunsystemet)?
- Har det oppstått feber?
- Når var siste tetanusvaksinasjon?
Rissing: behandling av legen
Legen renser såret forsiktig med saltvann eller vann. Hvis såret fortsatt blør kraftig, stopper han blødningen med en trykkbandasje. Legen kan behandle mindre rifter med stiftplaster eller hudlim.
Hvis skaden er større eller i ansiktet og det ikke har gått seks timer ennå, vil legen sy eller stifte riften. En bedøvelse injisert i sårområdet vil undertrykke smerten under denne prosessen. Ved behov får pasienten deretter smertestillende medisin.
Hvis det har gått mer enn seks timer, forblir såret åpent og er ikke suturert, limt eller stiftet. Legen skyller såret og legger på en bandasje.
Legen sjekker også for stivkrampevaksinasjonsbeskyttelse. Hvis det har gått mer enn ti år siden siste stivkrampesprøyte (mer enn fem år for barn), er en booster nødvendig.
Rissing: Ettervern
Hvis selvoppløsende sting ble brukt til å suturere riften, trenger de ikke fjernes. Ellers vil legen fjerne sting, suturstrimler og hudlim fra ansiktet etter fire til seks dager, fra armer og ben etter ti til fjorten dager, og fra leddene eventuelt etter tre uker.
Hvis riften etterlater et arr, kan du ta vare på det med en salve som inneholder panthenol. I tillegg bør du beskytte arret mot solen.
