Riktig behandling for rastløshet

Kort overblikk

Årsaker: f.eks for mye koffein, alkohol eller nikotin, generelle psykovegetative lidelser, hypoglykemi, lavt blodtrykk, hypertyreose, funksjonelle (ikke-organiske) hjerteproblemer, overgangsalder, lungeemboli, depresjon, personlighetsforstyrrelser, schizofreni, medikamenter, medisiner.
Du kan gjøre dette selv: f.eks avspenningsøvelser, bruk av medisinplanter (for eksempel som ferdigpreparat eller te), regelmessig trening, trykkpunktmassasje, hjemmemedisiner (som kjernemelk), eventuelt homeopati.
Når skal man oppsøke lege? Dersom den indre uroen ikke forsvinner gjennom egne tiltak, vedvarer over lengre tid og/eller er ledsaget av andre fysiske eller psykiske plager.
Hva gjør legen? Diagnose med sykehistorie, fysisk undersøkelse, bildebehandling som ultralyd eller datatomografi (CT), scintigrafi om nødvendig, psykologiske tester og spørreskjemaer. Behandling avhengig av årsak.

Indre uro: Årsaker

Ofte er årsakene til indre rastløshet harmløse. Typisk, for eksempel før eksamen (prøveangst) eller en viktig prestasjon (sceneskrekk), er man innerst inne urolig og nervøs. For mye koffein eller stress kan også forårsake indre uro. Noen ganger er det imidlertid alvorlige sykdommer som ligger bak indre uro.

Viktige triggere for rastløshet og nervøsitet på et øyeblikk

Psykovegetative generelle lidelser (vegetativ dystoni): Dette er uspesifikke plager som det ikke finnes noen organisk årsak til. Typiske symptomer er utmattelse, søvnforstyrrelser, indre uro, nervøsitet, hodepine og hjerteverk, svimmelhet, lavt blodtrykk, plager i området ved seneinnsettinger og muskler, og depressive stemninger.
Hypoglykemi: Hypoglykemi kan forårsake sug, svette, rask hjerterytme, skjelvinger, rastløshet, bevissthetstap, anfall og andre symptomer.
Lavt blodtrykk: Indre uro kan også oppstå ved lavt blodtrykk (hypotensjon). Andre mulige symptomer inkluderer manglende ytelse, tretthet, konsentrasjonsvansker, hodepine, tinnitus (ringing i ørene), hjertebank, deprimert humør, søvnforstyrrelser, kalde hender og føtter og svimmelhet.
Hypertyreose: Hypertyreose kjennetegnes av blant annet indre uro, søvnløshet, hjertebank, arytmier, høyt blodtrykk, økt svette, fingerskjelvinger, vekttap og diaré.
Overgangsalder (klimakteri): Indre uro, nervøsitet og irritabilitet er også blant de typiske menopausale symptomene.
Lungeemboli: I dette tilfellet blokkerer en blodpropp, luft, fett eller et fremmedlegeme som har satt seg fast i lungene en lungearterie. Symptomer inkluderer kortpustethet, akutte og ofte luftveissmerter i brystet, hjertebank, hoste, angst, indre uro, kaldsvette og – ved store emboli – sjokk. Ring legevakt umiddelbart!
Depresjon: Indre uro kan også indikere depresjon. Dette gjelder spesielt hvis andre symptomer inkluderer nedstemthet, en følelse av meningsløshet og håpløshet, en følelse av trykk i brystet og magen, søvnforstyrrelser, mangel på interesse og glede og mangel på driv.
Personlighetsforstyrrelser: De ledende symptomene på en personlighetsforstyrrelse inkluderer indre uro, depresjon, avhengighet (nikotin, alkohol og/eller andre rusmidler), angst og utmattelse.
Schizofreni: En schizofren første sykdom kan melde seg blant annet ved indre uro, nervøsitet, anspenthet, søvnløshet, manglende konsentrasjon, irritabilitet, nedstemthet, følsomhet for støy og lys samt sosial tilbaketrekning.
Bivirkning eller abstinenssymptom ved medisinering: Flere medisiner kan forårsake rastløshet som bivirkning, som visse antidepressiva (bupropion, SSRI), amantadin (mot influensa og Parkinsons sykdom), og teofyllin (mot astma). I tillegg kan indre rastløshet oppstå som abstinenssymptom ved rusavhengighet (som til sovemedisiner og beroligende midler fra benzodiazepingruppen).

Indre uro: Hva du kan gjøre selv

Det er en rekke ting du selv kan gjøre for å motvirke indre uro og de stressende symptomene som søvnproblemer, konsentrasjonsproblemer og nervøsitet. De berørte stoler ofte på følgende tips, for eksempel:

Avslapningsøvelser

Stress og spenning er ofte utløserne av indre rastløshet og nervøsitet. Avspenningsteknikker kan hjelpe. For eksempel har autogen trening og Jacobsons progressive muskelavslapping vist seg effektiv mot rastløshet og nervøsitet.

Behandling med medisinplanter (fytoterapi)

Fytoterapi tilbyr også hjelp mot nervøsitet, stress og uro. De har en beroligende og avslappende effekt:

Medisinplantepreparater fra apoteket.

På apoteket kan du finne ulike medisiner basert på slike medisinplanter, for eksempel som kapsler, dragéer eller dråper. De har et kontrollert innhold av aktive ingredienser og er offisielt godkjent som legemidler.

Hvis du tar andre medisiner, diskuter bruken av urtepreparater med legen din eller apoteket. Han eller hun kan gi deg råd om valg av passende preparat og vurdere mulige interaksjoner mellom medisinene dine.

Medisinplanter som te

Du kan også bruke den helbredende kraften til planter i teform. På apoteket kan du få medisinsk te med garantert minimumsinnhold av virkestoff som teposer eller i løs form.

Det er fornuftig å kombinere forskjellige beroligende, avslappende medisinske planter. Her er et eksempel på en hjemmelaget blanding:

Bland 60 g pasjonsblomsturt med 20 g hver valerianrot og peppermynteblader.
Hell 250 ml kokende vann over to teskjeer av blandingen, la den trekke i ti minutter og sil deretter.
Drikk to til tre kopper av det sakte om morgenen og tidlig ettermiddag (søtet med honning om nødvendig).

Mer praktisk er ferdige medisinske blandinger mot nervøsitet og indre uro, som tilbys av apotek (i form av teposer eller løse).

Avslappende bad

Du kan også bruke medisinske planter til et avslappende bad. For eksempel er lavendel, sitronmelisse, humle, høyblomster eller valerian egnede tilsetningsstoffer til badevannet for rastløshet og søvnløshet.

Her er en oppskrift på et beroligende og søvnfremkallende lavendelbad:

Infuser infusjonen i fem minutter, sil deretter delene av planten.
Tilsett infusjonen til badevannet (vanntemperatur 37 til 38 grader).
Bad i det i minst 20 minutter (barn kortere).

Hvis du har full mage eller ustabil sirkulasjon, er varme fulle bad tabu! Forsiktig også ved høyt blodtrykk og hjertesykdommer. For å være på den sikre siden, spør legen din på forhånd!

Magekomprimering med kamille

En varm og fuktig magekompress med kamille lindrer ikke bare smerte og kramper, men har også en avslappende effekt. Derfor kan det være nyttig ved indre uro:

Hell en halv liter kokende vann over en til to spiseskjeer kamilleblomster.
La avkoket trekke i maks fem minutter og sil deretter plantedelene.
Legg en sammenrullet innerduk i en annen klut og rull klutene til et omslag. Heng dette i varm te og la det trekke i noen minutter.
Vri ut omslag (vær forsiktig, det er varmt!).
Legg deretter innerkluten rundt magen uten rynker og fikser den med en tørr klut (f.eks. et håndkle).
Etter 20 til 30 minutter, fjern omslaget.
Den behandlede personen bør hvile i en halv time.

Du kan bruke mageinnpakningen to ganger om dagen.

Eteriske oljer

Rygggnidning: Varm noen dråper av oljen i hendene og gni den forsiktig inn i ryggen i sirkulære bevegelser i flere minutter. Ikke bruk for mye press og unngå den følsomme ryggraden (arbeid til høyre og venstre for ryggraden)!
Foot rub: Gni føttene med oljen oppvarmet i hendene. Start ved ankelen og jobb deg sakte opp til tærne. Igjen, ikke bruk for mye press.

Etter behandlingen bør du legge deg i sengen og hvile i en halvtime. Du kan utføre gnidningen en eller to ganger om dagen (spesielt egnet før du legger deg).

Hvis plagene vedvarer i lang tid til tross for behandling eller til og med forverres, bør du oppsøke lege.

Vanlig øvelse

Regelmessig fysisk aktivitet kan slappe av og lindre psykisk stress, slik at indre uro og nervøsitet ikke oppstår i utgangspunktet. Prøv for eksempel å jogge, gå, svømme eller sykle.

Trykkpunktmassasje

Stimuler det såkalte trykkpunktet (akupressurpunktet) hjerte 7. For å finne det, bøy håndleddet lett i retning underarmen. Direkte på bøyefolden på siden av lillefingeren ved siden av den lett følbare bøyesenen er Heart 7. Masser dette punktet med én finger i omtrent et minutt.

Hjelpemiddel

Leggekompresser: De skal ha en avslappende og beroligende effekt og dermed hjelpe mot indre uro. Hvordan du bruker omslagene riktig, vil du lære i artikkelen kalvebind.
Kjernemelk: Noen er avhengige av kjernemelk for nervøsitet og spenning – det regnes også som et velprøvd middel mot indre rastløshet. Det er best å drikke et (stort) glass av det.

Hjemmemedisin har sine grenser. Hvis symptomene vedvarer over lengre tid og ikke blir bedre eller til og med blir verre til tross for behandling, bør du alltid oppsøke lege.

Homeopati

Noen sverger til homeopati. For eksempel sies det homøopatiske middelet Kalium arsenicosum å hjelpe mot indre uro med urolige armer og ben. Andre egnede midler nevnt av erfarne homeopater inkluderer Chamomilla (for ekstra overfølsomhet og humørsykdom), Arsenicum album (med angst og svakhet) og Nux vomica (indre rastløshet på grunn av arbeidsbelastning).

Effektiviteten av homeopati er ennå ikke vitenskapelig bevist.

Indre rastløshet: når trenger du å oppsøke lege?

Du bør oppsøke lege hvis:

den indre uroen varer lenger
Selvhjelpstiltak (beroligende te, avspenningsteknikker osv.) lindrer ikke den indre uroen.
den indre rastløsheten er ledsaget av andre fysiske eller psykiske plager (for eksempel høyt blodtrykk, depresjon)

Legen vil først spørre deg i detalj om sykehistorien din (anamnese). Det er viktig å vite for eksempel hvor lenge du har hatt uroen, om du har andre plager og hvilke medisiner du tar.

Fra denne informasjonen kan legen ofte utlede initiale indikasjoner på den underliggende årsaken. Ulike undersøkelser kan gi ytterligere viktig informasjon, for eksempel:

Fysisk undersøkelse med blodtrykksmåling
Blodprøver: De er nyttige, for eksempel hvis hypoglykemi, hypertyreose eller en lungeemboli kan utløse den indre uroen.
Bildeprøver: Computertomografi (CT) og røntgen kan være informativ, for eksempel hvis en lungeemboli mistenkes som årsak til indre uro. En ultralydundersøkelse (sonografi) kan bidra til å avklare en mulig hypertyreose.
Scintigrafi: Denne nukleærmedisinske prosedyren kan også brukes til å oppdage lungeemboli, men også hypertyreose. Du kan lese mer om denne prosedyren her.
Tester: Spørreskjemaer og tester brukes når leger mistenker psykologiske årsaker som schizofreni eller depresjon som årsak til indre uro.