Spermidin: effekter og bivirkninger

Spermidin: Beskrivelse

Spermidin er et naturlig forekommende stoff i alle levende organismer. For eksempel finnes det i menneskelige og dyrekroppsceller så vel som i planter. Det kjemiske navnet på spermidin er 1,5,10-triazadekan eller monoaminopropylputrescin.

Spermidin tilhører gruppen av biogene aminer. Det er forløperen til spermin (diaminopropylputrescin), en komponent av menneskelig sæd. Navnene spermin/spermidin kommer fra det faktum at disse forbindelsene først ble påvist i sædvæske.

Det er nå kjent at spermidin finnes i nesten alle kroppens celler. I tillegg er visse tarmbakterier i stand til å produsere spermidin. Imidlertid må mesteparten av spermidinet som kroppen krever, fås fra mat.

Spermidin aktiverer autofagi

Denne prosessen er viktig og begynner på den første dagen i livet. Autofagi holder kroppens celler funksjonelle og beskytter kroppen mot utvikling av sykdommer som infeksjoner eller svulster.

Hva påvirker spermidininnholdet

Med økende alder avtar imidlertid spermidinkonsentrasjonen i cellene – og dermed evnen til autofagi – jevnt og trutt som en del av den naturlige aldringsprosessen. Renseprosessene inne i cellen fungerer ikke lenger som de skal. Resultatet:

Overflødige eller skadede cellekomponenter eller patogener forblir i cellene og øker risikoen for aldersrelaterte sykdommer som demens og andre nevrologiske lidelser, diabetes, arteriosklerose eller hjertesvikt. I tillegg avtar metabolsk aktivitet med alderen.

Spermidin: Effekt

Siden spermidin spiller en viktig rolle i å opprettholde helsen til kroppscellene, kan det brukes i fremtiden for å bremse den naturlige aldringsprosessen. Foreløpig har det kun vært studier på cellekulturer og mus som har vist positiv helseeffekt av stoffet. Det forskes fortsatt på om spermidin også har en positiv effekt hos mennesker

Spermidineffekt i laboratorietester

Spermidin har vist en livsforlengende effekt i cellekulturer og dyreforsøk. En studie på mus har vist at dyr som fikk spermidin i drikkevannet i seks måneder var sunnere enn de som ikke fikk ekstra spermidin. Det ble funnet at "spermidingruppen" hadde mindre nyre- og leverskade totalt sett.

Spermidin hadde også en positiv effekt på håret til musene: Aldersrelatert hårtap var lavere enn hos musene som ikke fikk spermidin. Dyrene i spermidingruppen mistet betydelig mindre hår. Det var knapt noen skallete flekker på ryggen – da de forekommer hos mus på grunn av aldring.

Forfatterne av studien var også i stand til å demonstrere en hjertebeskyttende effekt av spermidin. Det økte inntaket av spermidin aktiverte selvrensende prosessen i hjerteceller og forhindret dermed programmert celledød.

Spermidin-effekt hos mennesker

Hvorvidt spermidin også har en positiv effekt på menneskers helse, er ennå ikke forsket tilstrekkelig. En internasjonal, flerårig observasjonsstudie med rundt 800 deltakere har i det minste gitt første indikasjoner på dette. Ifølge studien levde personer som konsumerte minst 80 mikromol spermidin per dag i kostholdet i gjennomsnitt fem år lenger enn personer som konsumerte mindre enn 60 mikromol spermidin per dag.

Forskerne forklarer denne effekten med effekten av spermidin i stimulerende autofagi. I likhet med faste i flere timer, aktiverer spermidin selvrensende prosessen til cellene. Dette beskytter mot for tidlig aldring og har dermed en livsforlengende effekt.

Snarere vil en såkalt intervensjonsstudie være nødvendig for en pålitelig uttalelse om effekten av spermidin. I denne studien får noen av deltakerne en viss mengde spermidin. Effektene av inntaket sammenlignes så med en sammenligningsgruppe som ikke fikk spermidin.

Spermidin-preparater er også ofte annonsert som et vekttap hjelpemiddel. De er imidlertid ikke egnet som eneste middel for dette. Eksperter fortsetter å anbefale et sunt og balansert kosthold i kombinasjon med trening.

Spermidin: bivirkninger

Siden spermidin er en naturlig komponent i kroppens celler, tolereres det generelt godt. Det er ingen kjente bivirkninger av spermidin - så lenge den anbefalte maksimale mengden på seks milligram per dag ikke overskrides. For mye spermidin kan utløse kronisk betennelse.

Hvis du mistenker eller vet at du har histaminintoleranse, kontakt legen din før du tar spermidin!

Det er foreløpig ingen bevis for at spermidin er kreftfremkallende. Å ta spermidin øker derfor ikke risikoen for kreft.

Hvem bør ikke ta spermidin

I mange tilfeller er kosttilskudd som inneholder spermidin basert på hvetekimekstrakter. Siden hvete inneholder gluten er disse produktene ikke egnet for personer med glutenintoleranse (cøliaki).

Spermidininnholdet i kroppens celler øker naturlig under graviditet og vekst. Av denne grunn anbefaler eksperter gravide, ammende mødre og barn å ikke ta kosttilskudd som inneholder spermidin.

Personer som får virkestoffet etambutol (mot tuberkulose) bør avstå fra å ta spermidin. Som magnesium kan spermidin svekke effekten av stoffet.

Spermidin: Mattabell

Ifølge studier inntar alle i Europa mellom 7 og 25 milligram spermidin per dag gjennom mat. Den individuelle mengden avhenger av hvilke matvarer som inntas.

Spermidin finnes i nesten alle matvarer, men i varierende mengder. Hvetekim, havreflak, fersk grønn paprika, moden ost (som parmesan og cheddar) og soyaprodukter er spesielt rike på spermidin. Fullkornsbrød, belgfrukter, gresskarfrø, sopp, epler, nøtter og salat er også rike på spermidin.

Mat

Gjennomsnittlig spermidininnhold i mg/kg

Blomkål

25

Brokkoli

33

celeriac

26

Sopp

88

Fullkornprodukter

24

Mais

43

Erter

65

128

hvete~~POS=TRUNC spirer~~POS=HEADCOMP

354

Cheddarost

200

Å lage mat kan redusere spermidininnholdet. Metoder for konservering av mat (tørking, dehydrering, konservering, bløtlegging i olje) kan også endre spermidininnholdet.

Spermidin: doseringsformer

Mange apotek og apotek tilbyr spermidin som kosttilskudd i form av kapsler, pulver, tabletter eller dråper. Preparatene inneholder vanligvis hvetekim eller soyaekstrakter som er beriket med naturlig spermidin.

Spermidininnholdet og kvaliteten på produktene som tilbys varierer sterkt.

I tillegg er mange spermidinpreparater beriket med vitaminer og sporstoffer som vitamin C, vitamin E eller sink.

Spermidin: inntak og påføring

Alle kosttilskudd med spermidin som er tilgjengelig på markedet tas gjennom munnen (oralt). I tillegg til tabletter og kapsler til svelging, finnes spermidin også som pulver eller dråper til utrøring i for eksempel müsli eller smoothies.

Kosttilskuddene med spermidin er tilgjengelige i forskjellige doser. Produsentens doseringsinformasjon varierer også.

En øvre grense på 6 mg per dag gjelder i EU og Sveits for inntak av spermidin via kosttilskudd. Det er irrelevant om hele den daglige dosen tas på en gang eller spres utover dagen.