Språksenter: Struktur, funksjon og sykdommer

De språksenter består hovedsakelig av Wernicke og Broca-områdene i kortikalregionen i hjernen og frontallappen. Mens Wernicke-området er ansvarlig for semantisk språkbehandling, er Brocas område primært ansvarlig for syntaktisk og grammatisk språkproduksjon. Betennelse- eller blødningsrelatert skade i et av områdene som manifesterer seg i taleforståelse eller taleproduksjonsforstyrrelser.

Hva er talesenteret?

Det sensoriske språksenter er et kortikalt område av hjernen og ligger innenfor parietal og temporale fliker. Disse hjerne områder blir også referert til som Wernickes og Brocas områder. De serverer semantisk prosessering av språk så vel som morfologisk og syntaktisk språkproduksjon. Brocas område er først og fremst der produksjonen av syntaks og andre grammatiske aspekter av språket foregår. Wernicke-senteret er derimot primært ansvarlig for anerkjennelsen av setning og ordbetydning. Bare samarbeidet mellom de to områdene muliggjør tale og forståelse. Fram til det 20. århundre antok medisinen språksentrene i Wernickes og Brocas områder som de eneste språkbehandlings- og språkproduserende hjerne regioner. Denne antagelsen anses nå å være motbevist. Dermed mange andre hjerne regioner utfører støtteoppgaver innen strukturell og innholdsbehandling og produksjon av språk.

Anatomi og struktur

Som en sensorisk språksenter, er Wernicke sentrum ved hjerte av den menneskelige evnen til å kommunisere. Den ligger på hver av de dominerende halvkulene i hjernen. Den strekker seg fra den dorsale delen av den overlegne temporal gyrus utover vinkel- og supramarginal gyri, og strekker seg dermed over parietallappen. Hos høyrehendte ligger Wernickes område på venstre halvkule. Hos venstrehendte kan den være plassert i enten venstre eller høyre halvkule. Det sensoriske språksenteret omfatter tre Brodmann-områder. Dette er områdene 22, 39 og 40. Områder 39 og 40 tilsvarer projeksjonssentre og tilknytningsområder som er involvert i taleproduksjon samt talebehandling. I tillegg er områder under hjernebarken, som putamen og caudatkjernen, involvert i språkbehandling. Putamen er en del av den grå substansen i hjernen. Kaudatkjernen er primært ansvarlig for kontrollerte frivillige bevegelser. I tillegg er auditive behandlingsområder sammenkoblet med talesenteret og er relevante for taleproduksjon og prosessering. Wernickes område har avledende innganger til den primære auditive cortex. Den vinklede gyrusen forbinder også talesenteret med den sekundære visuelle cortexen. Med målet om semantisk taleartikulering er sensorisk talesenter også gjensidig koblet til motoriske taleområder, dvs. Brocas områder. Denne forbindelsen tilsvarer i stor grad fasciculus arcuatus. Brocas område, i motsetning til Wernickes sentrum, ligger i frontlappen og er også nært knyttet til Wernickes sentrum.

Funksjon og oppgaver

Sansespråksentrets funksjon er først og fremst språkforståelse. Semantisk prosessering av tale og tekstinnhold foregår i disse områdene av hjernen. Imidlertid utfører talesenteret også en rolle i den frivillige artikulasjonen av spesifikt, semantisk innhold. Talmotoriske sentre i cortex er hovedsakelig ansvarlige for artikulasjonen av semantisk taleinnhold. Imidlertid er de sammenkoblet med Wernicke sentrum. Dermed kan en talesvar på ekstern stimulus finne sted. Spesielt er auditive og visuelle sentre koblet til språksentrene. Derfor kan auditive og visuelle stimuli utløse spesifikke språkresponser. Det er i Brocas område språket er bygget. Det vil si at når Werenickes område har oppdaget ytringsfølelsen til en samtalepartner, reagerer det med en semantisk reaksjon. Denne semantiske reaksjonen er implementert syntaktisk og morfologisk i Brocas område. Kommunikasjonen av de enkelte områdene skjer via projeksjon. Således utfører nevrale forbindelser en viktig oppgave i språkproduksjon som svar på opplevde stimuli. Uten sansespråksenteret ville ikke menneskene forstå ytringer. På den annen side ville han heller ikke lenger kunne gi meningsfulle uttalelser om visse fakta eller situasjoner. En forstyrret forbindelse mellom Brocas og Wernickes områder, for eksempel, tillater ikke lenger riktige setningsuttalelser.

Sykdommer

Skader på Wernickes område manifesterer seg hovedsakelig i nedsatt taleforståelse. En såkalt Wernickes afasi utvikler seg. Dette er en språkhemming som først og fremst skyldes mangel på språkforståelse. Denne formen for afasi tilsvarer således overveiende en mottakelig afasi. Til tross for flytende spontan ytring, er talen tom i innhold. Ofte bryter pasienter med Wernickes afasi midt i en setning, dobbeltord eller ord på nytt. Avhengig av nøyaktig lokalisering, er Wernickes områdeskade også ledsaget av parafasi. I dette tilfellet bryter den innholdstomme taleflyten knapt. Skader på Brocas område resulterer i sin tur overveiende i forstyrrelser i taleproduksjonen, slik som feil grammatikk. I de fleste tilfeller, a hjerneslag er ansvarlig for skader på talesentrene. Spesielt hjerneslag i stromalområdet i midten av hjernen arterien kan føre til nedsatt taleforståelse. Under visse omstendigheter er fenomenet imidlertid også relatert til en degenerativ sykdom. De vevsdestruerende sykdommene Parkinsons og Alzheimerskan for eksempel også påvirke Wernickes sentrum. Det samme gjelder den autoimmune sykdommen multippel sklerose. På en MR manifesterer afasi seg vanligvis som lesjoner i Wernickes sentrum eller Brocas område. Nerveoverføringshastighetstester kan være i stand til å avgjøre nærmere om en hjerneslag, inflammatorisk sykdom eller degenerativ sykdom er årsaken. I sjeldnere tilfeller kan en svulst også forårsake talesenterunderskudd.