Hvordan teste en histaminintoleranse
histamin intoleranse testes ved en trinnvis prosedyre. Trenden er å diagnostisere histamin intoleranse ikke-invasivt og klinisk. Dette inkluderer å føre en symptomdagbok og en lav histamin kosthold. Disse to tiltakene, muligens i kombinasjon med en provokasjonstest, gjør det mulig å stille diagnosen. Mer komplekse tester, for eksempel blod eller urinanalyse, er nå bare av mindre betydning.
Disse testene er tilgjengelige
Histaminintoleranse testing utføres i stor grad klinisk. Det første trinnet er en detaljert konsultasjon med en lege, der andre mulige diagnoser utelukkes. Dette følges av å føre en symptomdagbok i noen uker.
I løpet av denne tiden bør man ikke bevisst unngå visse matvarer for ikke å oppnå forvrengte resultater. I det tredje trinnet starter man vanligvis en såkalt eliminering kosthold. Du bør bevisst unngå histaminrik mat og alkohol under medisinsk råd.
I løpet av denne tiden blir symptomdagboken ført for å kunne oppfatte endringer. I beste fall, kosthold bør opprettholdes i 2-4 uker. Hvis symptomene forbedres, en diagnose av histaminintoleranse er sannsynlig.
I tillegg kan en provokasjonstest utføres under kontrollerte forhold. Innenfor rammen av denne testen får man flere væsker å drikke. Noen av disse væskene inneholder histamin.
I beste fall vet verken pasienten eller undersøkeren hvilke væsker som inneholder histamin og ikke (dobbeltblind prinsipp). Histaminintoleranse kan også diagnostiseres ved testing blod prøver. I et første trinn, aktiviteten av diaminooxidase (DAO) og den totale mengden histamin i blod er bestemt.
Hvis disse testene ikke fører til klare resultater, mer informasjon kan fås i et andre trinn ved hjelp av molekylære genetiske metoder. Videre er det mulig å undersøke urin eller avføring. Begge testene har imidlertid ikke gode resultater og brukes derfor sjelden.
Denne legen tester
En histaminintoleranse utføres vanligvis av allmennleger eller av en allergolog. I denne sammenheng bestemmer legen også om diagnosen stilles ved hjelp av a stikkprøve eller en blodprøve. For blodprøvemå legen samarbeide med et laboratorium som tilstrekkelig kan undersøke prøvene for histaminbehandling enzymer og histamininnholdet i blodet.
