Struktur av kapillærer
Strukturen til en kapillær ligner et rør. Diameteren på en kapillær er omtrent fem til ti mikrometer. Siden den røde blod celler (erytrocytter) som strømmer gjennom kapillærene har en diameter på omtrent syv mikrometer, må de deformeres noe når de strømmer gjennom det lille blodet fartøy.
Dette minimerer avstanden som utveksling av stoffer mellom blod celler og vev finner sted. Siden en konstant utveksling av stoffer mellom blod og vev foregår via kapillærveggen, må veggen være så tynn som mulig (0.5 mikrometer). Tykkelsen på veggen til større fartøy, som arterier eller vener, der ingen utveksling av stoffer trenger å finne sted, er mye større.
Arterier og vener består av tre vegglag. Veggen av kapillærer består derimot av bare ett lag. Dette laget består av såkalte endotelceller.
I tillegg forsterker den såkalte kjellermembranen veggen fra utsiden. Kjellermembranen er plassert overalt i kroppen der epitelceller er skilt fra bindevev. Videre deltar såkalte pericytter i konstruksjonen av kapillær vegg.
Dette er forgrenede celler hvis funksjon fremdeles er omstridt. Det er tre forskjellige typer kapillærer, de kontinuerlige, fenestrerte og diskontinuerlige kapillærene. Avhengig av oppgaven til de enkelte kapillærene, kan strukturen variere. De kontinuerlige kapillærene finnes hovedsakelig i hjerte, lunger, hud, hjerne og muskler.
Som navnet antyder, består de av et kontinuerlig lag av endotelceller. Disse trekkes sammen uten hull og ligger helt på kjellermembranen. Dette lukkede laget lar bare veldig små molekyler og gasser byttes ut gjennom veggen.
De fenestrerte kapillærene har små hull mellom endotelcellene, som er omtrent 60 til 80 nanometer store, og ligger bare på en tynn kjellermembran. Denne typen kapillærer finnes i mage-tarmkanalen, i nyrene og i hormonproduserende kjertler. Gjennom porene til stede kan større molekyler byttes mellom blodåre og vevet.
Den tredje typen kapillærer er preget av hull (opptil 100 nanometer) i veggen, som påvirker ikke bare endotelaget, men også kjellermembranen. Disse diskontinuerlige kapillærene kalles også "sinusoider". Mye større stoffer, som f.eks proteiner eller blodkomponenter, kan passere gjennom disse porene i vevet. De finnes i leveren, milt, beinmarg og lymfe noder.
Alle artiklene i denne serien:
