Dysfagi (synonymer: svelging av lammelse; dysfagi; svelging av lammelse; svelgeproblem; gresk dys = vanskelig / fagin = å spise; ICD-10-GM R13. -: Dysfagi) er en svelgeforstyrrelse. Hvis smerte forekommer i forbindelse med dysfagi, det er odynofagi.
Dysfagi kan deles inn i to hovedgrupper:
- Neurogen dysfagi (ND) (inkluderer myopati / muskelsykdom) - disse forekommer etter apopleksi (hjerneslag) i det akutte stadiet hos ca. 50% av pasientene og i den kroniske fasen hos ca. 25% av pasientene (den vanligste årsaken til all dysfagi)
- Strukturell dysfagi - disse forekommer etter kirurgisk, radiologisk og / eller kjemoterapi of hode og hals svulster.
Mekanisk dysfagi kan skilles fra motorisk dysfagi. Videre kan dysfagi deles i orofaryngeal (som påvirker svelget området) og esophageal (som påvirker esophageal området) dysfagi.
Dysfagi kan være et symptom på mange sykdommer (se under “Differensialdiagnoser”).
I en studie kunne dysfagi klassifiseres retrospektivt i fem diagnostiske grupper:
- 55% hadde "uspesifikk dysfagi uten andre tegn eller symptomer" (= ligner mest på funksjonell dysfagi; se nedenfor).
- 17% gastroøsofageal reflukssykdom (GERD).
- 11% nevrologisk årsak (apopleksi / hjerneslag, demens).
- 9% Zenker-hvirvel
- 8% andre årsaker
Forekomsten (sykdomsfrekvens) for dysfagi i den generelle befolkningen varierer fra 2.3-16%; avhengig av aldersgruppe, fra 1.7-11.3%; i gruppen over 75 år, 45% (i Tyskland).
Dysfagi kan forekomme i alle aldre: som en akutt hendelse, som etter apopleksi (hjerneslag), eller med gradvis progresjon (progresjon), som ved degenerative sykdommer.
Forløp og prognose: Dysfagi krever alltid medisinsk avklaring. Spesielt i eldre alder, når mat- og væskeinntak i mange tilfeller ikke lenger oppfyller anbefalingene om inntak, kan dysfagi føre for å fullføre matvegring, med alle påfølgende problemer som vekttap og ekssikcose (dehydrering).
