Hva er synsnerven?
I likhet med netthinnen er synsnerven en del av hjernen. Den er omtrent fire til fem centimeter lang og begynner ved synsplaten i øyet (discus nervi optici). Dette er et hvitaktig, skiveformet område på baksiden av øyet hvor nerveendene på netthinnen (netthinnen) bunter seg sammen for å danne synsnerven. Der, ved øyets bakre pol, er det en åpning på omtrent tre og en halv millimeter stor for synsnerven til å passere gjennom sklera (hvit sklera i øyet).
Det er imidlertid ikke bare netthinnens nerveender som samler seg i den optiske disken (øyet) – det er også der retinalkarene kommer inn og ut i en fordypning som ligger i midten. Av denne grunn er det ikke noe syn på dette tidspunktet (ingen fotoreseptorer). Leger snakker derfor også om den "blinde flekken".
Nervetrådene som kommer fra det perifere området av netthinnen er også lokalisert i synsnerven i det perifere området. Fibrene fra det sentrale netthinneområdet og makulaen (området med skarpeste syn) løper inne i synsnerven. Alle nervefibre i synsnerven er omsluttet av beskyttende myelinskjeder.
Synsnervekryss
I kraniehulen foran hypofysen går synsnervene til de to øynene sammen for å danne et synsnervekryss (optisk chiasme). Imidlertid er nervetrådene i de to synsnervene bare delvis krysset: fibrene som kommer fra de midtre (nese) halvdelene av netthinnen krysses; fibrene som kommer fra de ytre (temporale) netthinneområdene krysses ikke.
Dette betyr at etter kryssing beveger fibrene fra venstre retinale hemisfære i begge øyne seg til venstre hjernehalvdel, og fibrene fra høyre retinale hemisfærer beveger seg til høyre hjernehalvdel.
Etter kryssingen av de to optiske nervene snakker leger om "tractus opticus".
Synsnervens funksjon er først og fremst å overføre de elektromagnetiske (lys) impulsene som treffer netthinnen til synssenteret i hjernebarken. Der blir informasjonen som kommer fra øynene bearbeidet til et bilde.
Noen av fibrene i den optiske kanalen er også viktige for pupillrefleksen: Normalt er begge pupillene like brede. Når sterkere lys treffer det ene øyet, smalner pupillen seg ikke bare i det øyet, men samtidig i det andre, ikke-opplyste øyet.
Hvilke problemer kan synsnerven forårsake?
Ved skade i området av en tractus opticus er det et synsfelttap (scotom) i den berørte halvdelen av netthinnen i begge øyne (homonym hemianopsi). Skade på den optiske chiasmen resulterer i heteronym hemianopsi: Synsfelttapet påvirker enten den laterale halvdelen (mot tinningen) eller den mediale halvdelen (mot nesen) i begge øynene.
Synsnevritt (betennelse i synsnerven) fører til synshemming og kan også føre til blindhet.
Ved optisk atrofi går optiske nervefibre tapt - enten i bare en synsnerve eller i begge synsnervene. Dette kan for eksempel skje som følge av en skade eller synsnevritt, eller være et resultat av medisiner, nikotin eller lavgradig alkohol. Økt trykk (f.eks. ved svulstsykdom eller "hydrocephalus") kan også skade synsnerven på en slik måte at nervetråder dør.
