Real sengestrømpe er kjent med et bredt utvalg av navn. Blant dem er kjærlighetsurter, lemmerurter, kjærligheter sengestrømpe, gult skogstrå og gult bedstraw. Brukt den dag i dag brukes urten på forskjellige felt.
Forekomst og dyrking av den ekte sengestrengen.
Blomstringsperioden til planten er mellom mai og september, og den finnes hovedsakelig i Eurasia. Det botaniske navnet på sengestrømpe er Galium verum. Den kommer fra redbud-familien (Rubiaceae). Anlegget kan vokse mellom 20 og 70 centimeter høy og er urteaktig. I sjeldne tilfeller når planten en høyde på en meter. Stilkene på bedstraw er hårete og har fire hevede rygger i overkanten. Bladene på planten er bare omtrent en millimeter brede, men vokse opptil 25 millimeter lang. Blomstene på bedstraw er små og har en gylden gul farge. De er ordnet i blomsterbladlignende blomsterstand og gir av seg en honning-lignende duft. Det er en bi-fôrplante. Kronen har form som et hjul, mens enden er spiss. Blomstringsperioden til planten er mellom mai og september, og den finnes hovedsakelig i Eurasia. Det er spesielt vanlig i tøffe gressletter og beite, veikanter, skrubbete marger og myrenger. Vest for Weser-elven er urten ganske sjelden i lavlandet og er spredt i øst. I Alpene, derimot, er det funnet opp til grensene for dyrkbart land. Den koloniserer overveiende kalkholdige, tørre og næringsfattige løse- eller leirejord.
Effekt og anvendelse
Galliumarter inneholder den såkalte løpejæringen. Dette brukes til å felle ut melk protein i osteproduksjon. Noen oster bruker fremdeles løpegjæringen i dag, mens andre varianter krever andre kilder til løpegjæring. Engelsk Chester-ost lages for eksempel fremdeles med løpe i dag. Blomsterpigmentene gir osten sin oransje-gule farge og er ansvarlig for dens karakteristiske smak. I tillegg brukes i Skottland vanlig løpe i dag som fargestoff. Blomstene farger gule, mens røttene inneholder et rødt fargestoff. Planten er også egnet for fargelegging og smakstilsetning av drinker. En annen bruk av bedstraw er i dyrking av en vill plantehage. Her fungerer den som en prydplante og kan forplantes av rotløpere. Tidligere ble de duftende plantene brukt som madrasshø eller i kister. Fruktene kan til og med stekes og brukes som en kaffe erstatning. På kjøkkenet brukes sengestrøm i salater eller grønnsakspanner. Blomstene og frøene, men også unge skudd behandles. Blomstene brukes også ofte til å dekorere salater. I tillegg brukes urten i folkemedisin. Det inneholder flavonoider, klorogen syrer, spor av antrakinonderivater og iridoidglykosider. I tillegg melkes koagulering proteiner og essensielle oljer er også til stede i den nyhøstede urten. Selv om bedstraw er ganske ukjent som medisinsk plante, klarer den seg bra i felten. Spesielt for hud og fordøyelse planten brukes. Spesielt blomstrende urt brukes, som kan tilberedes som fersk juice på den ene siden og i tørket form som te på den andre siden. Både juice og te kan brukes utvendig eller internt. I tillegg til den vanlige sengestrengen, har burre bedstraw brukes også, hvorved den vanlige bedstraw sies å ha en høyere helbredende kraft. Engstreng, derimot, har neppe fortsatt en helbredende effekt, men kan også brukes først i en nødsituasjon.
Helsemessig betydning, behandling og forebygging.
Effekten av urten på Helse er vidtrekkende. Dermed har sengestrøm forskjellige positive effekter på menneskekroppen og sinnet. Som regel bør den ferske planten brukes, da den mister noen av sine aktive ingredienser i tørket tilstand. I folkemedisin anbefales urten mot nervesykdommer, urinretensjon, semulegryn og ulike steinklager. Det sies også å hjelpe mot epilepsi og hysteri. Allerede i det antikke Hellas og Roma ble det brukt mot forgiftning forårsaket av slange og edderkoppbitt. Hippokrates og Dioscorides brukte allerede urten som medisinplante, og også i den tidlige moderne tid ble bedstraw rost som et middel av botanikeren og legen Hieronymus Bock. Gurgling med bedstraw te sies også å være effektiv mot strumaI tillegg er dens rensende effekt på nyrene, bukspyttkjertelen, leveren og milt. Det anbefales også mot sidesting og blekhet. Det sies også at teen hjelper mot sår, koker, hudormer og hud sykdommer. Bortsett fra det, i folkemedisinen ble det også brukt mot øreverk. Behandlet til salve kan sengestrøm i tillegg brukes mot aldrende hud. Homeopati bruker sengestrøm til forskjellige områder av hud og slimhinner, så vel som for urinveiene. I røkelse blandinger, sies det å fjerne nervøsitet og tretthet og å ha afrodisiakum og antispasmodiske effekter. Noen ganger brukes sengestrøm også mot dårlig helbredelse sår. Som et grøtomslag kan det hjelpe å lukke sår, men kan også brukes mot hevelse. Dermed har urten antispasmodisk, slimløsende, nerve beroligende, vanndrivende og blod rensende egenskaper. På grunn av dets antivirale og antibakterielle effekter brukes den også til betennelser. Bortsett fra det, er det steinoppløsende og ifølge nyere forskning er det også sagt at det er motkreft. Ved universitetet i Würzburg, effekten av ekstrakter in kreft terapi blir undersøkt. Foreløpig er ingen bivirkninger av urten kjent, og det er derfor den kan brukes i moderasjon uten å nøle mot forskjellige plager. Det er ingen eksakte doseringsinstruksjoner. Likevel, i tilfelle usikkerhet, bør en alternativ utøver eller lege konsulteres.
