Terapi
Behandlingen av en allergi mot bivirkning er delt inn i flere seksjoner. På den ene siden er den rent symptomatiske behandlingen av største betydning, på den andre siden bør visse forebyggende tiltak (profylaktiske tiltak) iverksettes for å unngå forekomsten av en slik allergisk reaksjon forårsaket av biegiften. For å bekjempe symptomene på en allergi mot bivirkning (kløe, utslett, hevelse i luftveier) brukes såkalte antiallergeniske midler.
Denne medisinen kan administreres i forskjellige former. Det er forskjellige salver og kremer, dråper, tabletter og nesespray for å lindre effekten av allergeneksponering. Sannsynligvis det viktigste punktet i en effektiv terapi er forebygging av et allergisk anfall (profylakse).
Derfor bør det treffes tiltak for å enten forhindre utvikling av en allergi fra begynnelsen eller for å forhindre forekomsten av overdreven kroppsreaksjoner på allergenet. De forebyggende tiltakene er delt inn i primær og sekundær profylakse. Mer om dette:
- Terapi av allergi
- Disse stoffene hjelper til med allergi
Uttrykket “primær profylakse” refererer til de tiltakene som sørger for at organismen i utgangspunktet ikke utvikler en allergi mot et fremmed stoff.
Å unngå allergenkontakt er for tiden det beste og mest effektive middel for primær profylakse. Men siden en fullstendig unngåelse av kontakt med allergifremkallende stoffer neppe er mulig, er det tilstrekkelig å unngå visse situasjoner og fremmede stoffer. I tillegg har forskjellige studier vist at barn som har blitt ammet i minst de første fire månedene av livet, er betydelig mindre utsatt for å utvikle en allergi.
Dette emnet kan også være av interesse for deg: Allergidiagnostikk Den "sekundære profylaksen" inkluderer alle tiltak som brukes for å forhindre forekomsten av det typiske allergisymptomer eller for sterkt å redusere tegn på en allergisk reaksjon. Også her er unngåelse av allergenkontakt (allergen fravær) av avgjørende betydning. Dette er spesielt viktig fordi multikontakt med et allergifremkallende fremmed stoff forårsaker konsentrasjonen av antistoffer av IgE-klassen for å stige kraftig og immunresponsen mot hver videre kontakt er tilsvarende sterkere.
I den såkalte hyposensibilisering (gjør mindre følsom) mot biegift, blir pasienten utsatt for forskjellige doser av det allergifremkallende fremmedstoffet (biviftet) over lengre tid. I mange tilfeller bruker den behandlende legen ikke selve allergenbigiftet, men et fremmed stoff (allergoid) som ligner på allergenet, men modifisert. Dette allergoidet kan injiseres direkte under huden eller påføres slimhinnen i dråpeform. På lang sikt forhindrer hyposensibilisering mot biegift en overdreven reaksjon av immunsystem til selve allergenet.
