Kort overblikk
- Behandling: Avhenger av formen eller årsaken til snorkingen; for enkel snorking uten pusteavbrudd er terapi ikke absolutt nødvendig, hjemmemedisiner mulig, snorkeskinne, muligens kirurgi; for snorking med pusteavbrudd (søvnapné) terapi etter medisinsk avklaring
- Årsaker: Avspenning av munn- og svelgmuskulatur, tungen synker tilbake Forsnevring av luftveiene, f.eks. på grunn av forkjølelse, allergi, anatomiske egenskaper som forstørrede mandler
- Risikofaktorer: Alder, alkohol, røyking, visse medisiner f.eks. sovetabletter, sove på ryggen
- Når skal man oppsøke lege? Et besøk til legen er alltid tilrådelig for å avklare årsaken; alltid nødvendig for snorking med pusteavbrudd
- Diagnostikk: Lege-pasientkonsultasjon, fysisk undersøkelse, spesielt nese og svelg, eventuelt snorkeprøveapparat og/eller søvnlaboratorium
Hva hjelper mot snorking?
Hjemmemedisiner for enkel snorking
Noen ganger kan enkel snorking forebygges med enkle tiltak som de berørte kan kontrollere selv:
På lang sikt er det å gå ned i vekt den mest effektive metoden mot snorking. Fettet i halsområdet, som fremmer snorking, forsvinner med kiloene.
Å lære å spille et blåseinstrument kan også hjelpe mot snorking. På denne måten trener du hals- og ganemusklene. I følge en studie er didgeridoo for eksempel godt egnet til dette. Sang kan også ha en positiv effekt.
Andre tips for å stoppe snorking (muligens umiddelbart) inkluderer
- Unngå alkohol to timer før du legger deg. Det gjør musklene enda mer avslappede og reduserer pusteaktiviteten.
- Unngå beroligende midler, sovemedisiner og allergimedisiner (antihistaminer) hvis mulig. De har samme effekt som alkohol.
- Hvis du ikke liker å sove på siden, er det best å ligge på ryggen med overkroppen litt hevet. Kileputen kan også være til hjelp her.
Hjemmemedisin har sine grenser. Hvis symptomene vedvarer i lang tid, ikke blir bedre eller til og med blir verre, bør du alltid oppsøke lege.
Hjelp mot snorking fra tannlegen
Noen mennesker har godt av en snorkeskinne (underkjevefremspringsskinne). Den holder luftveiene åpne ved å føre underkjeven litt fremover. Dette forskyver også tungen og ganen og forhindrer ideelt sett snorking.
Tannleger tilpasser en slik skinne til over- og underkjeven individuelt. Snorkeskinnen er imidlertid ganske dyr og hjelper ikke alltid. Det er nesten umulig å forutsi hvor effektive de vil være i enkeltsaker. Dette gjelder spesielt for prefabrikkerte (ferdige) snorkeskinner.
Hvis du har feiljusterte tenner eller kjever, kan behandling av kjeveortoped hjelpe mot snorking.
Operasjoner mot snorking
- mandlene
- Kirurgi på paranasale bihuler, neseseptum og/eller turbinat
- Myk ganeplastikk eller stivning av den myke ganen (implantater)
- Operasjoner på bunnen av tungen eller hyoidbenet
Behandling av snorking gjennom nesen
Å puste gjennom en blokkert eller blokkert nese kan også produsere lyder og fremme snorking. Nesedilatatorer («nesespredere») kan da hjelpe. De settes inn i neseborene for å utvide neseinngangen og gjøre pusten lettere.
På kort sikt kan pasienter også prøve avsvellende nesespray eller dråper. De vil vise deg om kirurgi på nasal concha vil eliminere snorkingen. Men vær forsiktig: ikke bruk disse produktene i mer enn en uke. Ellers kan de skade slimhinnen der permanent.
Terapi for snorking med pustepauser
Du kan lese om hvordan du behandler søvnapnésyndrom i vår artikkel "Søvnapnéterapi".
Hva kan forårsake snorking?
I utgangspunktet slapper musklene i de øvre luftveiene av når du sover. Dette fører til at luftveiene blir smalere og luften du puster igjennom sterkere. Vevet vibrerer og den myke ganen og svelgets drøvel flagrer for hvert pust. Noen ganger så sterkt at de forstyrrende snorkelydene oppstår.
Noen ganger er luftveiene smalere enn vanlig, for eksempel ved en akutt infeksjon som forkjølelse eller akutt bihulebetennelse. Allergier som høysnue fører også til at slimhinnene hovner opp og innsnevrer luftveiene. Dette øker snorkingen, og noen snorker bare i slike situasjoner.
Det er også ulike faktorer som generelt fremmer eller forsterker snorking og kan forårsake pusteavbrudd. Disse inkluderer blant annet:
- alder
- Overvekt eller fedme
- Alkohol og nikotinforbruk
- Økt vev i området av den myke ganen
- Visse medisiner som sovemedisiner eller allergimedisiner (antihistaminer)
- Sover på ryggen, fordi tungebunnen synker bakover i denne sovestillingen
Kvinner og menn snorker vanligvis av samme grunner. En endret hormonbalanse er imidlertid en annen mulig årsak til snorking, spesielt hos kvinner etter overgangsalderen.
Hos noen lukkes luftveiene helt (gjentatte ganger) når vevet slapper av. Pusten stopper da og hjernen får til tider mindre oksygen. Leger omtaler dette som obstruktiv søvnapné. Hos andre mennesker ligger årsaken til pustepausene sentralt i respirasjonssenteret.
Du kan finne ut nøyaktig hva som forårsaker dette syndromet i artikkelen om søvnapné.
Hva er snorking?
Ved enkel (primær) snorking lager de berørte høye snorkelyder. Pusteavbrudd forekommer ikke. Rundt 62 prosent av menn mellom 45 og 54 år snorker. Blant kvinner i denne aldersgruppen er tallet rundt 45 prosent. Tallene varierer imidlertid mye i litteraturen.
Søvnapné er derimot assosiert med korte pusteavbrudd under søvn. Også her utløses dette vanligvis av en innsnevret øvre luftvei.
Er snorking farlig?
Enkel snorking anses først og fremst som irriterende. Imidlertid diskuterer forskere også om det kan være usunt, spesielt for hjertet og sirkulasjonen. Det er indikasjoner på dette, men dataene er svært usikre, da søvnapné ikke kunne utelukkes med sikkerhet i studiene.
Helserisikoen her er sikker: snorkere med nattlige pustepauser har økt risiko for for eksempel høyt blodtrykk, hjertearytmi, hjerteinfarkt eller slag.
Når skal jeg oppsøke lege?
Det er best å besøke en ØNH-lege eller en klinikk som har et snorkesenter eller søvnlaboratorium. Spesielt hvis du snorker høyt og uregelmessig, er det lurt å oppsøke lege så snart som mulig. Dette er den eneste måten å utelukke økt helserisiko.
Du bør også oppsøke lege hvis du lider av kronisk (dagtid) tretthet selv om du sover lenge nok om natten (seks til åtte timer). Dette kan skyldes søvnapné, som er en helserisiko.
Hvis barnet snorker, er det også lurt å oppsøke lege. Forstørrede svelg- eller palatin-mandler eller nesepolypper er vanligvis årsaken til snorking, som krever medisinsk behandling.
Hvordan undersøker legen snorking?
I en første konsultasjon vil legen ta en sykehistorie og spørre pasienten og om mulig sengekameratene om detaljene rundt snorkingen. Mulige spørsmål inkluderer f.eks
- Hvor ofte forekommer snorkingen?
- Hvordan er snorkingen (regelmessig/uregelmessig, frekvens, volum)?
- Våkner du gjentatte ganger i løpet av natten, muligens med kortpustethet?
- Er det søvnighet på dagtid? Synes du det er vanskelig å konsentrere deg?
De berørte får ofte også et spesielt spørreskjema. Legen vil deretter undersøke nese og svelg, eventuelt ved hjelp av spesielle instrumenter som laryngoskop. Om nødvendig gir han først sovemedisin og undersøker deretter hva som innsnevrer luftveiene under denne simulerte søvnen (medikamentindusert søvnendoskopi, forkortet MISE).
For å avgjøre om det oppstår pustepauser, gir legen pasienten en testenhet som kan tas med hjem. Den analyserer pust under søvn og snorking ("snorketestenhet"). Noen ganger går de berørte til søvnlaboratorium for videre undersøkelser med overnatting (polysomnografi).
Når legen har funnet årsaken til snorken, vil han eller hun vanligvis anbefale en passende behandling som vektreduksjon, snorkeskinne eller eventuelt en operasjon.
