Hva er termoterapi?
Termoterapi er en gren av fysioterapi og derfor av fysioterapi. Den omfatter alle former for fysisk behandling der varme (varmeterapi) eller kulde (kuldeterapi) brukes spesifikt for å lindre fysiske og noen ganger også psykologiske plager.
Både varme- og kuldeapplikasjoner påvirker muskelspenninger og blodsirkulasjon og lindrer smerte. De er nesten alltid foreskrevet som et tillegg for å støtte effekten av andre former for fysioterapi som massasje og fysioterapi.
Termoterapi med varme: varmeterapi
Varme utvider blodårene slik at blodet lettere kan strømme gjennom dem – blodsirkulasjonen fremmes, metabolske avfallsstoffer fjernes raskere og budbringerstoffer fra immunsystemet sirkuleres mer effektivt. Smerte kan også avta når nervekanalene lindres. I tillegg slapper varme musklene av, gjør bindevevet mer fleksibelt og øker flyten (viskositeten) til leddvæsken.
Når brukes varmeterapi?
Bruksområder for varmeterapi er
- generell muskelspenning
- Ufullstendig lammelse med krampaktig økt muskelspenning (spastisk parese), for eksempel som følge av hjerneslag
- slitasjerelaterte (degenerative) sykdommer som artrose, skiveskred, spinalkanalstenose
- Funksjonelle organplager som magesmerter med irritabel tarm
For noen tilstander er varmeterapi kun tilrådelig i visse situasjoner:
Ved for eksempel en skiveskred kan varme slappe av eller slappe av musklene rundt og dermed dempe smertene litt (f.eks. varmeflaske, varmeplaster, badstuøkt, infrarød stråling). I motsetning til dette finner de fleste pasienter kuldeapplikasjoner (f.eks. kalde kompresser) mer behagelig for nerveirritasjon forårsaket av prolapsen.
Behandling med varme mot gikt kan være gunstig dersom et ledd ikke er akutt betent og hoven. I dette akutte stadiet er kaldapplikasjoner mer nyttige - de motvirker inflammatoriske prosesser og hevelse. Det samme gjelder påføring av varme ved slitasjegikt: kulde ved akutt betente ledd, ellers varme.
Hvordan brukes varmeterapi?
Varmeterapi bruker forskjellige "medier" for å påføre varmestimuliene. Eksempler:
- Infrarødt: Det infrarøde lyset genererer varme på den delen av kroppen som behandles.
- Ultralyd: Lydbølgene utløser vibrasjoner og varmeeffekter i det behandlede området av kroppen. Dette fremmer blodsirkulasjonen, stimulerer stoffskiftet og varmer også opp dypere vevslag.
- Varmluft: Behandling med varmluft slapper av musklene og lindrer smerte.
Varmebehandling som hjemmemedisin
Ulike varmebehandlinger kan brukes som hjemmemedisiner. Den mest kjente er nok varmeflasken: den tørre varmen kan gi lindring for en lang rekke plager – fra kalde føtter til magesmerter og anspente muskler.
Du kan også bruke en kirsebærstein eller speltpute på samme måte som en varmeflaske. Varm den i mikrobølgeovn eller ovn på forhånd (følg produsentens anvisninger!). Du kan finne ut mer om effekten og bruken av slike stoffposer fylt med ulike "korn" i artikkelen Kornputer.
Et varmt løkomslag kan hjelpe mot øreverk: Pakk en finhakket kjøkkenløk inn i et tynt klede, varm den, legg den på det vonde øret og fest den med pannebånd eller hette. Du kan finne mer detaljert informasjon om hvordan du lager og bruker dette velprøvde husholdningsmiddelet i artikkelen Løkomslag.
En varm kompress kan også være bra for andre deler av kroppen. En varm brystkompress eller omslag anbefales for vedvarende, krampaktig hoste. Du bør imidlertid være feberfri for dette. Du kan lese mer om applikasjonen og viktige advarsler i artikkelen Brystkompresser.
En litt oppvarmet ostemassekompress eller omslag på brystet kan også hjelpe mot hoste. Du kan finne ut hvordan du lager dem og påfører dem riktig i artikkelen Curd compresses (curd compresses).
Behandlingen av luftveissykdommer som bronkitt eller lungebetennelse kan også støttes med en sennepsmelkompress. Den hudirriterende eteriske oljen av sennep har en sterk sirkulasjonsfremmende effekt. Du kan finne ut mer om effekten, tilberedning og påføring av en sennepskompress i artikkelen Sennep.
Varmt eller varmt vann og bad faller inn under overskriften hydroterapi. Du kan lese mer om dette her.
Hjemmemedisin har sine grenser. Hvis symptomene dine vedvarer over lengre tid, ikke blir bedre eller til og med blir verre, bør du alltid oppsøke lege.
Når er varmeterapi ikke egnet?
Noen ganger er bruk av varme ikke tilrådelig eller bør først diskuteres med en lege. Dette gjelder for eksempel i følgende tilfeller:
- Akutt betennelse som influensalignende infeksjoner eller akutt leddbetennelse
- (høy feber
- Åpne hudskader eller hudirritasjoner i kroppsområdet som skal behandles
- Høyt blodtrykk (hypertensjon)
- Overaktiv skjoldbruskkjertel (hypertyreose)
- Kreft (spesielt på et avansert stadium)
- Tendens til å blø
- Sirkulasjonsforstyrrelser som røykeben, trombose, åreknuter
- Sensitivitetsforstyrrelser (redusert oppfatning av sensitive stimuli som varme og kulde)
- Kjent overfølsomhet for varme
- avansert alder
Legen kan fortelle deg om varmebehandling er nyttig i ditt tilfelle og for symptomene dine, og i så fall i hvilken form. For eksempel kan han eller hun tillate deg å bruke lett varme (f.eks. kornputer) og bare fraråde intens varme (f.eks. varme og fuktige kompresser).
For ytterligere advarsler om spesielle varmeapplikasjoner som løkposer, potet- eller brystkompresser, vennligst se de relevante artiklene.
Termoterapi med kulde: kuldeterapi
Kulde trekker sammen blodårene, reduserer blodsirkulasjonen og bremser metabolske prosesser. Dette kan motvirke hevelse. I tillegg gir kulde økt muskelspenning når den påføres i en kort periode, men slapper av musklene hvis stimulansen er langvarig. At kulde midlertidig blokkerer nerver og smertereseptorer har en smertelindrende effekt. Kuldebehandling kan også brukes for å bekjempe betennelse.
Du kan lese mer om effekten og bruken av kuldeterapi og kuldeapplikasjoner som hjemmemedisin i artikkelen Kryoterapi.