Vaksinasjon mot hepatitt A og hepatitt B

Hvordan kan hepatitt vaksineres?

Det finnes ulike former for viral hepatitt: hepatitt A, B, C, D og E. Foreløpig er det kun vaksinasjon mot hepatitt A og B som er tilgjengelig. Det finnes enkeltvaksine (hepatitt A-vaksine, hepatitt B-vaksine) og en kombinert hepatitt A- og B-vaksine (hepatitt AB-kombinasjonsvaksine).

I Tyskland er hepatittvaksinasjon ikke obligatorisk. Den stående vaksinasjonskommisjonen (STIKO) ved Robert Koch Institute (RKI) anbefaler imidlertid hepatittvaksinasjon i noen tilfeller.

Eksperter skiller mellom aktiv og passiv hepatittvaksinasjon avhengig av virkemåten:

Aktiv hepatittvaksinasjon

Vaksinene som brukes ved aktiv hepatittvaksinasjon er såkalte døde vaksiner. Hepatitt A-vaksinen inneholder vanligvis drepte virus, mens hepatitt B-vaksinen kun inneholder viruskomponenter (HBs-antigen).

Etter administrering av den aktive hepatittvaksinen tar det litt tid før immunsystemet produserer de spesifikke antistoffene. Vaksinebeskyttelsen er derfor ikke umiddelbar. På den annen side varer det i årevis.

Passiv hepatittvaksinasjon

Passiv hepatittvaksinasjon består av ferdiglagde antistoffer mot det aktuelle hepatittviruset. De er vanligvis hentet fra blodet til infiserte pasienter og høyt renset for å produsere en passiv hepatittvaksine.

Samtidig får de den første dosen av den aktive hepatittvaksinen, i dette tilfellet en enkeltvaksine, siden kombinasjonsvaksiner inneholder for få av de nødvendige hepatittantigener. Inntil dette trer i kraft er den vaksinerte vanligvis i stor grad beskyttet mot sykdom takket være passiv immunisering.

Hepatittvaksinasjon: Kostnader

I mange tilfeller vil helseforsikring dekke kostnadene ved hepatittvaksinasjon. Hepatitt B-vaksinasjonen er en standardvaksinasjon for alle barn. Det betales av den lovpålagte helseforsikringen i henhold til retningslinjen for beskyttende vaksinasjon. Det samme gjelder voksne med helse- og/eller yrkesmessig risiko for hepatittinfeksjon.

Mange helseforsikringsselskaper dekker også kostnadene ved en hepatittvaksinasjon for reiser til høyrisikoland. Det er best å kontakte helseforsikringsselskapet ditt for å finne ut mer om dekningen av vaksinasjonskostnader.

Hepatitt A-vaksinasjon

Hepatitt A-vaksinasjonen gis intramuskulært, dvs. injiseres i en muskel. Vanligvis velger legen overarmsmuskelen til dette.

Hepatitt A-vaksinasjon: Hvor ofte må vaksinasjoner gis?

For den kombinerte hepatitt A- og B-vaksinasjonen er det imidlertid nødvendig med tre vaksinedoser (se nedenfor).

Hvilke bivirkninger kan oppstå etter hepatitt A-vaksinasjon?

I tillegg kan det være en generell sykdomsfølelse med tretthet, mage-tarmplager, feber eller hodepine og smerter i lemmer. Allergiske reaksjoner forekommer sjelden. Symptomene varer sjelden lenger enn én til tre dager.

Hepatitt A-vaksinasjon: Hvem bør vaksineres?

Den faste vaksinasjonskomiteen (STIKO) anbefaler hepatitt A-vaksinasjon kun som indikasjonsvaksinasjon for visse risikogrupper. Disse inkluderer:

  • Personer med leversykdommer
  • Personer som ofte får blodkomponenter på grunn av visse sykdommer (som hemofili, en sykdom i blodet)
  • Personer med atferdsforstyrrelser eller hjerneskade (som slagpasienter) som bor i psykiatriske institusjoner eller lignende omsorgsfasiliteter

Har en yrkesindikasjon for hepatitt A-vaksinasjon:

  • Helsepersonell som har økt risiko for infeksjon (laboratoriearbeidere osv.)
  • Ansatte i barnehager, barnehjem, verksteder for funksjonshemmede, boliger for asylsøkere etc. (inkl. kjøkken og renholdspersonale)

I tillegg anbefaler eksperter hepatitt A reisevaksinasjon for personer som planlegger å reise til regioner der hepatitt A er mer vanlig (som Middelhavsregionen, Øst-Europa, mange tropiske områder).

Hepatitt A-vaksinasjon: booster

Kun i visse tilfeller, for eksempel hos personer med nedsatt immunforsvar, anbefaler eksperter en titerkontroll ved hjelp av en blodprøve – dvs. en måling av de spesifikke antistoffene som dannes som respons på hepatittvaksinasjonen. Hvis titeren er for lav, kan en booster være tilrådelig.

Passiv hepatitt A-vaksinasjon

I løpet av denne tiden skal vaksinasjoner med levende vaksiner (som vaksinasjon mot meslinger, kusma og røde hunder = MMR-vaksinasjon) ikke gis. De administrerte hepatittantistoffene kan svekke deres effektivitet.

Hepatitt B-vaksinasjon

Hepatitt B-vaksinen, som hepatitt A-vaksinen, injiseres i muskelen (intramuskulært), vanligvis i overarmsmuskelen.

Hepatitt B: Hvor ofte må jeg vaksineres?

STIKO anbefaler fire vaksinasjoner for premature barn, som tidligere. I 3+1-vaksinasjonsordningen som gjelder på det tidspunktet, injiserer legen en ekstra hepatitt B-vaksinasjon i den tredje levemåneden.

I tillegg til seks-dose-vaksinene er det også fem-dose-vaksiner tilgjengelig. Disse er imidlertid med ett unntak ikke godkjent for 2+1-vaksinasjonsskjemaet.

I motsetning til standardvaksinasjonen anbefales en såkalt indikasjonsvaksinasjon kun for enkelte grupper av mennesker eller under visse forhold. For indikasjonen vaksinasjon i enkelte risikogrupper i voksen alder gis det også tre vaksinasjonsdoser: Andre og tredje dose hepatittvaksinasjon mot HB-virus gis én måned og seks måneder etter første dose.

Hvilke bivirkninger kan oppstå etter hepatitt B-vaksinasjon?

Hepatitt B-vaksinasjon: Hvem bør vaksinere seg?

Denne hepatittvaksinasjonen har blitt anbefalt av STIKO som standardvaksinasjon for alle spedbarn og små barn siden 1995. Selv om hepatitt B-sykdom er sjelden i disse aldersgruppene, medfører den høy risiko for å bli kronisk: Akutt hepatitt B blir kronisk på bare ca. ti prosent av tilfellene hos voksne, men i omtrent 90 prosent av tilfellene hos spedbarn og små barn.

  • Personer med hepatitt B-sykdom sannsynligvis vil være alvorlig (dette inkluderer pasienter med eksisterende eller forventet immunsvikt eller eksisterende sykdom, f.eks. hepatitt, HIV, nyresykdom som krever dialyse)
  • Personer som lever med hepatitt B-smittede personer i familien eller i delte leiligheter
  • Personer hvis seksuelle atferd medfører økt risiko for infeksjon (for eksempel fordi den seksuelle partneren ofte endres)
  • Innsatte og fanger før rettssaken
  • Yrkesrelatert hepatitt B-vaksinasjon: personer hvis yrke utsetter dem for økt risiko for hepatitt B-infeksjon (som medisinsk personell, førstehjelpere på arbeidsplassen, politifolk eller sosialarbeidere)
  • Hepatitt B reisevaksinasjon: reisende som tilbringer lengre perioder i land med høy hepatitt B-virusinfestasjon eller som har nær kontakt med lokalbefolkningen

Hepatitt B-vaksinasjon: booster

Ifølge Robert Koch Institute er hepatitt B-booster vanligvis ikke nødvendig hvis en fullstendig grunnleggende vaksinasjon ble gitt i barndommen. Det antas at beskyttelsen av denne hepatittvaksinasjonen varer i minst ti til 15 år, muligens til og med livet ut. Selv etter hepatitt B-vaksinasjon i voksen alder, er boostervaksinasjoner vanligvis ikke nødvendig.

Noen ganger kan ingen beskyttende titer påvises seks måneder etter grunnleggende immunisering. For disse såkalte ikke-respondere eller lav-responderere anbefaler leger ytterligere én til tre vaksinasjoner. Dette etterfølges av ytterligere titerkontroller.

Hepatitt B-vaksinasjon: beskyttelse av nyfødte

Selv hos mødre med ukjent hepatitt B-vaksinasjonsstatus får den nyfødte denne samtidige vaksinasjonen. Smitte hos barnet kan dermed med stor sannsynlighet forebygges.

Hepatitt A og B vaksinasjon i kombinasjon

Kombinasjonen hepatitt A og B-vaksinen er ikke egnet for personer som kan ha blitt smittet ved kontakt med hepatitt A/B-pasienter og nå ønsker å beskytte seg ved vaksinasjon. For denne post-eksponeringsprofylaksen bruker leger alltid en enkelt hepatittvaksine (pluss en passiv hepatittvaksine). Årsaken: kombinasjonsvaksiner inneholder mindre hepatitt A-antigen (for hepatitt B forblir konsentrasjonen den samme).

Ingen hepatitt C-vaksinasjon ennå

Som med hepatitt B, kan hepatitt C også bli kronisk og føre til levercirrhose og leverkreft. Fordi hepatitt C-viruset endrer seg veldig raskt, har forskerne ennå ikke lykkes med å bringe en vaksine mot det på markedet. Det finnes heller ingen vaksine ennå mot andre former for viral hepatitt. Hepatitt E-vaksinen som er tilgjengelig i Kina er ikke godkjent i Europa.

Begge hepatittvaksinasjoner er også mulig under graviditet hvis det er økt risiko for infeksjon. Dette er for eksempel tilfelle hvis den gravide kommer i kontakt med patogenene til hepatitt A eller B på jobb (f.eks. som laboratorieansatt). Hepatittvaksinasjon er også mulig under amming. For en forholdsregel gjelder også her: Vaksinasjon bør kun utføres dersom det virkelig er nødvendig.

Hepatittvaksinasjon: kontraindikasjoner