Ønske om å få barn
Et bilde tatt ved hjelp av datortomografi fører alltid til høy strålingseksponering. Av denne grunn bør datatomografi bare utføres under graviditet i en absolutt nødsituasjon, ettersom det fremdeles ikke er kjent i dag hva virkningen på det ufødte barnet ville ha. Et unntak er computertomografi av hode, som har mindre innvirkning på det ufødte barnet.
Hvis en pasient ønsker å få et barn og må gjennomgå en undersøkelse ved hjelp av datortomografi, er dette i prinsippet ikke noe problem. Det er imidlertid viktig at eggstokker og livmor er beskyttet mot strålingseksponering forårsaket av computertomografi, ellers kan ønsket om et barn forbli uoppfylt. Problemet er at strålingseksponeringen er høyest i kjønnsorganene, dvs. hos hannen testiklene og i eggstokker.
Det er derfor viktig å skjerme kjønnsorganene så mye som mulig under en CT-undersøkelse av magen, slik at strålingseksponeringen under datortomografi ikke ødelegger ønsket om å få et barn. Av denne grunn er det såkalte testikkelkapsler for menn som blir undersøkt med datortomografi. Disse kapslene er plassert rundt testiklene og skjerm dem slik at de ikke utsettes for stråling.
Ofte vil sykepleierne eller legen påpeke pasienten muligheten for å skjerme med testikkelkapsler, men hvis de ikke gjør det, bør pasienten ikke være redd for å be om det. For kvinner er det imidlertid allerede vanskeligere, fordi kvinnekjertlene, nemlig eggstokker, er plassert i kroppen. For kvinner er det derfor et lite blyforkle som plasseres over eggstokkene. Dette forkledningen sørger for at i det minste det meste av strålingen blokkeres og at ingen overdreven strålingseksponering står i veien for ønsket om et barn.
bihuler
Datortomografi brukes også ofte til å undersøke bihuler. Siden hele hode er vanligvis røntgen, dette resulterer i en strålingseksponering på ca. 1.8-2.3mSv. Dette tilsvarer omtrent strålingseksponeringen på et halvt år.
Kreft
Datatomografi innebærer noen ganger veldig høy strålingseksponering, noe som legger enorm belastning på kroppen. Det er derfor viktig at en pasient må godta denne strålingseksponeringen og på forhånd være informert om risikoen. Den såkalte risiko-nytte-analysen gjelder også.
Fordelen med undersøkelsen bør alltid være større enn risikoen. Det er vanskelig å si om stråleeksponering av datortomografi fører til kreft, fordi det ikke er kjent om kreften, som dukket opp år etter behandling, var forårsaket av strålingseksponering eller ikke. Hudendringer kan oppstå som et resultat av strålingseksponering, men disse oppstår umiddelbart etter strålingseksponering.
Strålingen forårsaker også endringer i DNA fra de bestrålte cellene. Dette kan føre til såkalte strengbrudd, basistap og mange andre endringer i DNA. Disse fører da til at cellen multipliserer annerledes enn den gjorde før, eller til og med til dens død.
Normalt blir slike feil korrigert av kroppens egne enzymer. Imidlertid er det også mulig at feilen i DNA er uopprettelig på grunn av strålingseksponeringen. I dette tilfellet, kreft kan utvikle seg på grunn av datortomografi og den resulterende strålingseksponeringen. Det er derfor alltid nødvendig å avveie risikoen mot fordelen ved undersøkelsen.
