Under datatomografi forårsaker strålingen høy strålingseksponering. Sammenlignet med røntgen er denne strålingseksponeringen spesielt høy og derfor farligere enn en Røntgen undersøkelse. Likevel tilbyr computertomografi (CT for kort) mange fordeler i forhold til røntgenstråler.
På den ene siden kan tverrsnittsbilder av kroppen tas, og på den annen side vises organer og bløtvev mye bedre enn det som ville være mulig med røntgenstråler. På grunn av den høye strålingseksponeringen prøver folk ofte å bytte til magnetisk resonansbilder (MRT). Bildebehandling av magnetisk resonans kan også produsere snittbilder av kroppen uten stråleeksponering.
Avhengig av bildet kan det imidlertid ta lang tid å skaffe et bilde ved hjelp av magnetisk resonansbilder. Datatomografi tar derimot bare noen få millisekunder. I tillegg tillater datatomografi at kontrastmiddel injiseres i blodåre, som gjør det lettere å skille mellom to organer eller to vev.
Likevel er det alltid risiko for høy strålingseksponering i datatomografi. Hver pasient mottar en gjennomsnittlig stråledose på ca 4 mSv per år (mSv = millisievert, enheten der stråledosen, dvs. strålingseksponering, er gitt). Hvis en pasient nå mottar en helkropps-CT, dvs. et bilde av hele kroppen, tatt ved hjelp av computertomografi, tilsvarer dette en eksponering på 10-20mSv.
Dette betyr at strålingseksponeringen fra et enkelt datortomografibilde overskrider den gjennomsnittlige årlige verdien med en faktor på 3-5. Av denne grunn tas CT-skanning i hele kroppen bare i svært sjeldne tilfeller, for eksempel når man ser etter et tumorfokus, men ikke ble funnet ved hjelp av magnetisk resonansbehandling. Oftere utføres imidlertid CT av magen.
Her er strålingseksponeringen 8.8-16.4 mSv. Dette tilsvarer to til fire ganger strålingsdosen som en pasient normalt ville “samle” i løpet av et år. Strålingseksponeringen er ikke like høy når brystet (thorax) blir utsatt.
I dette tilfellet er stråleeksponeringen fra datortomografibildet 4.2-6.7mSv. Dette tilsvarer omtrent den årlige dosen til en pasient. Ofte tas det også et computertomografibilde av korsryggen, spesielt hos pasienter med en mistenkt herniated plate.
Her er strålingseksponeringen omtrent 4.8-8.7mSv. Men spesielt på grunn av alternativet til MR-en, bør en CT vurderes godt i tilfelle en herniated plate. Dataene for strålingseksponeringen svinger alltid ganske sterkt, fordi det avhenger av hvor sterk eller hvor tynn en pasient er bygget.
Når det gjelder en spesielt overvektig (tykk) person, må en høyere stråledose og dermed en høyere strålingseksponering påføres slik at strålingen også kan passere gjennom fettet til organene. Til og med 4 kg overvekt betyr en betydelig høyere strålingseksponering. Hos slanke mennesker kan strålingen derimot trenge direkte inn i organene uten store hindringer, slik at stråledosen ikke trenger å være spesielt høy.
Datatomografi brukes ofte, spesielt for undersøkelser av hode. Fordelen er at, spesielt når det gjelder a hjerneslag (apopleksi) eller blødning i hjerne pga blodåre or arterien brudd, blir dette oppdaget i løpet av få sekunder. Ulempen er, som alltid med datatomografi, stråleeksponeringen i og rundt hode. En undersøkelse av hode fører til en relativt lav strålingseksponering med bare 1.8-2.3mSv. Dette tilsvarer omtrent strålingseksponeringen på et halvt år.
