Kort overblikk
- Beskrivelse: farlig patogen som er spesielt utbredt i Sentral-Afrika. Ligner på ebola-viruset.
- Symptomer: f.eks. influensalignende symptomer, diaré, oppkast, indre og ytre blødninger, muligens tegn på sjokk (f.eks. kaldsvette, ubehag)
- Vaksinasjon: Ingen vaksinasjon godkjent til dags dato, men undersøkes for tiden.
- Behandling: Kun behandling av symptomer er mulig, f.eks. med infusjoner for å kompensere for tap av vann og salt.
- Prognose: Høy dødelighet (opptil 88 prosent); kur mulig, spesielt med tidlig behandling
- Infeksjon: via smøreinfeksjon (f.eks. kontakt med infisert sæd, oppkast, blod eller kontaminert sengetøy)
- Undersøkelse og diagnose: Diagnose f.eks. via påvisning av det virale genetiske materialet (ved hjelp av RT-PCR-test); ytterligere undersøkelser f.eks. for å avklare indre blødninger
Hva er Marburg-viruset?
Marburg-viruset er et patogen med lignende struktur som ebola-viruset. Den finnes hovedsakelig i Sentral-Afrika og forårsaker Marburg-feber (Marburg-feber).
Dette er en sjelden, men alvorlig infeksjonssykdom som svært ofte fører til døden. Imidlertid er en kur mulig, spesielt med rettidig behandling.
I likhet med ebolafeber og denguefeber er Marburg-feber en av de (virale) hemoragiske feberne. Dette er alvorlige feberinfeksjonssykdommer som er ledsaget av blødninger.
Meldeplikt
I Tyskland og Østerrike skal alle mistenkte tilfeller, sykdommer og dødsfall forårsaket av Marburg-viruset meldes til helsemyndighetene sammen med navnene på de berørte.
I Sveits skal alle mistenkte tilfeller samt positive og negative laboratoriefunn rapporteres med navn.
Hvilke symptomer forårsaker Marburg-viruset?
Infeksjon med Marburg-viruset – Marburg-feber – manifesterer seg i utgangspunktet med alvorlige influensalignende symptomer:
De berørte utvikler plutselig feber, frysninger og sterke muskelsmerter. Hodepine og sår hals kan også forekomme.
De berørte utvikler også diaré, oppkast, kvalme og magesmerter.
En infeksjon med Marburg-viruset er farlig på grunn av blødningen som utvikler seg omtrent en uke etter symptomdebut. Indre blødninger i mage, tarm og lunger spiller en spesielt viktig rolle. Blødning i munn, øyne og hud forekommer også.
Dette er fordi tapet av blod gjør at det ikke lenger er nok blod tilgjengelig for sirkulasjonssystemet. Kroppen prøver derfor å "spare" blod: den forsyner først og fremst senteret av kroppen og hodet. For å gjøre dette reduserer det blodstrømmen til ekstremitetene.
Som et resultat av den indre blødningen kan vitale organer svikte samtidig eller i rask rekkefølge (f.eks. nyrer, lunger). Slik multiorgansvikt er ofte dødelig.
Finnes det en vaksine mot Marburg-viruset?
Det finnes foreløpig ingen vaksine mot Marburg-viruset. Forskere har imidlertid lett etter en effektiv vaksine i flere år.
En vaksinekandidat testes for tiden og har prestert godt i den første fasen av testingen. Om og når den blir offisielt godkjent som vaksine mot den alvorlige infeksjonssykdommen kan ikke forutsies. Det forventes imidlertid ikke godkjenning i overskuelig fremtid.
Hvordan behandles Marburg-feber?
Til dags dato finnes det ingen medisin mot selve Marburg-viruset – med andre ord er det ingen måte å behandle årsakene til den farlige Marburg-feberen på.
Leger kan imidlertid lindre symptomene på infeksjonssykdommen (symptomatisk terapi). Fremfor alt er det viktig å gjenopprette pasientens vann- og elektrolyttbalanse:
Avhengig av behov kan andre terapeutiske tiltak også være nyttige. For eksempel kan leger gi beroligende midler (beroligende) til sine alvorlig syke pasienter.
På grunn av den høye risikoen for infeksjon, må medisinsk personell bruke fullt verneutstyr når de tar seg av pasienter med Marburg-feber.
Hvor dødelig er Marburg-viruset?
Dødeligheten for en infeksjon med Marburg-viruset er ganske høy: den er 24 til 88 prosent. Døden inntreffer vanligvis åtte til ni dager etter symptomdebut.
Sjansene for å bli frisk øker dersom smittede får medisinsk behandling på et tidlig stadium.
Hvordan overføres Marburg-viruset?
Marburg-viruset er svært smittsomt! Infiserte mennesker kan overføre det til friske mennesker via smøreinfeksjon: de skiller ut patogenet via kroppslige sekreter som spytt, blod, oppkast, sæd, urin og avføring. Friske mennesker kan bli smittet ved kontakt med slike ekskresjoner.
Dette kan for eksempel skje hvis de berører et åpent sår eller pasientens forurensede sengetøy og deretter berører munnen eller nesen.
Etter infeksjon tar det to til 21 dager før de første symptomene på sykdommen vises (inkubasjonsperiode).
Hvordan kan en Marburg-virusinfeksjon diagnostiseres?
For på en pålitelig måte å diagnostisere den alvorlige infeksjonssykdommen Marburg-feber, må legene påvise Marburg-viruset i pasientprøver (f.eks. blod).
En såkalt RT-PCR-test (forkortelse for revers transkriptase polymerase kjedereaksjon) brukes vanligvis til dette formålet. Dette gjør at selv de minste bitene av patogenets genetiske materiale kan oppdages.
Marburg-viruset kan imidlertid også påvises indirekte i pasientprøver: Infiserte mennesker produserer spesifikke antistoffer (immunoglobuliner) mot patogenet én uke etter infeksjon. Disse kan påvises i blodet.
Det finnes også andre måter å diagnostisere Marburg-feber på. For eksempel er direkte påvisning mulig hvis Marburg-viruset kan påvises i pasientprøver ved hjelp av et elektronmikroskop eller isolert fra cellekulturer.
Fordi Marburg-viruset er svært smittsomt, er det kun høysikkerhetslaboratorier som har lov til å utføre slike tester.
Videre undersøkelser
Ved hjelp av ytterligere tester kan leger finne ut mer om pasientens tilstand.
Behandlingen er basert på disse undersøkelsesfunnene.
