Kort overblikk
- Hva er en anal fistel? Forbindende passasje mellom siste del av tarmen (analkanalen) og den ytre huden i området av anus.
- Årsaker: En analfistel utvikler seg ofte i forbindelse med opphopning av puss i analområdet (anal abscess), men den kan også oppstå av seg selv. Visse sykdommer som kronisk inflammatorisk tarmsykdom, diabetes mellitus, immunsvikt (f.eks. HIV), blodsykdommer og livsstilsvaner (f.eks. røyking, langvarig sittestilling) kan øke risikoen for analfistel.
- Behandling: En anal fistel helbreder ikke av seg selv eller ved å ta medisiner alene. Behandlingen består av operasjon og påfølgende sårbehandling.
- Symptomer: Sivende, purulente eller avføringsholdige sekreter, smerter (under avføring, når du sitter), hevelse og/eller kløe i analområdet, muligens uspesifikke symptomer som feber, tretthet, tretthet
- Diagnostikk: Undersøkelse av den ytre analregionen (synlig munn av analfistelen på bunnen), palpasjon, sondering av fistelkanalen, evt. endoskopi av endetarmen (proktoskopi) eller koloskopi for å utelukke samtidige sykdommer (f.eks. polypper, divertikler, svulster) , evt. ultralydundersøkelse av endetarmen
Hva er en anal fistel?
I en analfistel dannes det en forbindelseskanal mellom den (indre) slimhinnen i analkanalen og den omkringliggende (ytre) huden i anus. Analfistler er ofte forårsaket av inflammatoriske forandringer i området av endetarmen, for eksempel på grunn av opphopninger av puss (analabscesser).
Noen analfistler er åpne, andre ender blindt. Fistelåpningen er enten plassert på ytterhuden og ender blindt på innsiden eller åpningen ligger i tarmslimhinnen uten at fistelkanalen når ut til ytterhuden.
Analfistler er plassert annerledes:
- Inne i huden og under lukkemusklene (subanodermal)
- Mellom indre og ytre lukkemuskel (intrasfinkterisk)
- Forløp gjennom begge lukkemusklene (transsfinkteriske)
- Begynner rett over lukkemuskelen og åpner i analregionen (suprasfinkterisk)
- Begynner lenger inne i analkanalen uten nærhet til lukkemuskelen (ekstrasfinkterisk)
Mest vanlig er intrasfinkteriske analfistler, som går mellom de to lukkemusklene, og transsfinkteriske analfistler, som går gjennom både indre og ytre lukkemuskel.
Frekvens
Hvor kommer en anal fistel fra?
En anal fistel på baken oppstår oftest i forbindelse med opphopning av puss i analområdet (anal abscess). En anal abscess på sin side er ofte forårsaket av betennelse i de såkalte proctodeale kjertlene. Disse små, rudimentære kjertlene er plassert i anus mellom de ytre og indre lukkemusklene. Ekskresjonskanalen deres munner ut i analkanalen. Menn har vanligvis flere proctodeale kjertler enn kvinner.
Det er ulike sykdommer og faktorer som øker risikoen for en anal abscess og tilhørende anal fistel, for eksempel:
- Kronisk inflammatorisk tarmsykdom, f.eks Crohns sykdom, ulcerøs kolitt
- Diabetes mellitus
- Sykdommer i det hematopoietiske systemet (f.eks. leukemi)
- Sykdommer assosiert med immunsvikt (HIV-infeksjon)
- røyking
- Overvekt (fedme)
- Overveiende stillesittende arbeid
- Langvarig sittende (dytting) under avføring
Anal fistel - hva skal jeg gjøre?
Hvis det er en anal abscess, åpner legen akkumuleringen av puss i en kirurgisk prosedyre. Dette drenerer puss. Det som gjenstår er et sårhule, som skylles forsiktig med en desinfiserende løsning. Såret forblir åpent etter operasjonen (dvs. det er ikke sydd) og fylles med gasbindtamponade. Det kreves god sårstell i etterkant.
Det finnes ulike kirurgiske teknikker for behandling av analfistler. Type operasjon avhenger av fistelens forløp i vevet.
I svært sjeldne og alvorlige tilfeller av anal fistel er det nødvendig å midlertidig opprette en kunstig anus. Dette innebærer at kirurgen kobler enden av tarmen til den ytre huden på magen. I de fleste tilfeller flyttes tarmen tilbake til sitt naturlige utløp ved anus så snart helingsprosessen tillater det.
Det finnes også nyere behandlingsmetoder for analfistler, som laserterapi, visse vevslim (fibrinlim) eller bruk av stamceller. Imidlertid er lite kjent om suksessen til disse prosedyrene, så de er ikke blant de etablerte standardprosedyrene.
Etterbehandling
Etter kirurgisk behandling av analfistelen er nøye sårstell svært viktig for etterbehandling. Dette inkluderer for eksempel sittebad med hudlindrende tilsetningsstoffer (som kamille) og skylling med desinfiserende løsninger (som H2O2 eller etakridin).
For å forhindre smerter ved avføring og for å beskytte sårområdet er det også viktig at avføringen forblir så myk som mulig. Dette kan oppnås ved å bruke midler som løsner avføringen (f.eks. laktulose). Pass også på at du spiser en diett rik på fiber og drikker rikelig med væske – gjerne mineralvann eller usøtet urtete.
En analfistel gror ikke av seg selv og krever alltid medisinsk behandling. Hvis den ikke behandles, kan en anal fistel være farlig, spesielt hvis en bakteriell infeksjon er tilstede. Hvis organismen ikke klarer å bekjempe patogenene selv, er det i verste fall fare for blodforgiftning (sepsis).
I tillegg vil en ubehandlet fistel i anus fortsette å vokse og gjøre etterfølgende behandling vanskeligere. Under visse omstendigheter kan lukkemuskelen ved anus bli påvirket i en slik grad at kontrollen over avføringen går tapt. Dette fører til fekal inkontinens.
Symptomer
En anal fistel forårsaker ulike symptomer. Smerter oppstår ofte under avføring og når du sitter. Hvis fistelkanalen er åpen, merker de berørte vanligvis også sekreter i analregionen. Disse er vannaktige, blodige eller purulente og kan også inneholde avføring.
Hvis en anal fistel er forårsaket av en anal abscess, føler de berørte noen ganger en smertefull hevelse i analregionen. Infeksjonen gir også generelle symptomer som feber, ubehag og tretthet.
Diagnose
Under undersøkelsen undersøker legen den berørte regionen og palperer den nøye. I noen tilfeller vil han føle fistelkanalen som en hard ledning.
Hvis en fistelåpning er synlig på den ytre huden av analregionen, undersøkes vanligvis fistelkanalen. Dette lar legen bestemme hvordan fistelkanalen går og om den er farbar. I noen tilfeller – for eksempel hvis fistelkanalen ikke kan undersøkes fullstendig – vil legen bruke en fargeløsning for å sjekke at den er åpen.
Ved hjelp av en ultralydsonde satt inn i endetarmen (transrektal sonografi), kan forløpet av fistelen og eventuell anal abscess påvises.
Ved mistanke om visse samtidige sykdommer (som svulster) eller dersom de tidligere undersøkelsene ikke gir klare funn, utføres magnetisk resonanstomografi (MR) i sjeldne tilfeller.
Prognose
Forløpet til en analfistel avhenger også av dens anatomiske plassering og om den oppstår for første gang eller allerede har blitt behandlet flere ganger. Hyppige operasjoner i analområdet medfører risiko for å skade lukkemuskelen og forårsake fekal inkontinens. Risikoen for avføringsinkontinens er høyere hos eldre kvinner som har fått barn enn hos andre grupper mennesker.
Forebygging
Det er ingen spesifikke tiltak som kan tas for å forhindre analfistler. Imidlertid kan risikoen for visse sykdommer og faktorer som fremmer analfistler reduseres til en viss grad.
Følgende tiltak er nyttige for å motvirke gunstige faktorer:
- Unngå å være overvektig. Overvekt er blant annet en risikofaktor for diabetes mellitus.
- For å sikre riktig fordøyelse, spis et sunt, balansert kosthold med mye fiber, frisk frukt og grønnsaker hver dag og drikk rikelig med væske (mineralvann, urtete).
- Sørg for å få nok daglig mosjon. Overveiende stillesittende aktiviteter øker risikoen for analfistel. Stående pulter og høydejusterbare pulter gir mulighet til å endre posisjon mens du arbeider.
