Anatomi tann

Ord

Tenner, tannkrone, tannrot, emalje, tannkjøtt Medisinsk: Dens Engelsk: toothAnatomy er vitenskapen som omhandler kroppens form og konstruksjon og dens deler. Det som gjelder for hele menneskekroppen, gjelder også for dens individuelle deler, inkludert tannen. Grovt sagt kan tannen deles i krone, hals og rot. Klikk her for å gå til tannbehandling.

Tannens krone

Det skilles mellom de synlige og ikke-synlige delene av tannen. Den synlige delen, som er over tannkjøtt og stikker ut i munnhule, kalles tannkrone. Det ytterste laget, så å si belegget på kronen, er tannen emalje, består den av hydroksyapatitt, et uorganisk materiale som bare inneholder 1-2% organisk stoff.

Hyddroxylapatite har en prismatisk struktur som gir den en viss gjennomsiktighet. Tannen emalje er det vanskeligste stoffet i kroppen. Under emaljen er det et annet, mye mykere lag som heter dentin.

Tannlegen eller dentin er mye mykere enn emaljen, men hardere enn bein. Det er ispedd fine tannrør der det er avlegging av de beindannende celleprosessene. Begge lagene leveres ikke med blod.

Derfor kan de ikke gjenopprettes av kroppen i tilfelle skade. Rett inne i tannen er det massen. Massa inneholder bindevev, blod fartøy og nerver og er koblet til hele organismen.

Formen på massen ligner den på dentin. I løpet av alderen reduseres massen i størrelse ved tilsetning av sekundær dentin. Den delen av tannen som ligger mellom kronen og roten kalles cervix. Det er den delen av tannen som normalt dekkes av tannkjøttet rundt, ved overgangen fra kronen til roten. Dette er også hvor tannkjøttfuren (sulcus) er lokalisert, hvor bakteriell plakett først legger seg og er derfor spesielt utsatt for karies.

Kroneform og antall røtter

Den ikke-synlige delen av tannen er roten til tannen, som ligger i alveolen. Det består av dentin med et tynt ytre belegg, tann sement. Bindevev fibre, periodontium, kobler sementen til beinet og fester den dermed i alveolen.

Parodontium er altså feste- og suspensjonsapparatet som må tåle det enorme tyggetrykket. Inne i roten av tannen er det en såkalt rotkanal, der blod fartøy og nervefibre fra massen løper til enden av roten, toppunktet, hvor de dukker opp og dermed etablerer forbindelsen med hele organismen. I enkeltrotte tenner er dette rett, mens i flerrotte tenner kan røttene være mer eller mindre lett bøyde.