Hva er ansiktsmusklene?
Ansiktsmusklene er musklene i ansiktet som omgir øynene, nesen, munnen og ørene. I motsetning til andre muskler i kroppen, trekker de ikke over ledd fra bein til bein, hver med en sene som festepunkt.
I stedet fester ansiktsmusklene seg til huden og bløtvevet i ansiktet. Dette gjør at ansiktsmusklene kan bevege huden og bløtvevet mot den benete støtten til hodeskallen. Dette gir furer, rynker og groper som endrer ansiktsuttrykket. Ansiktsmusklene kalles derfor også mimiske muskler fordi de har sterk innflytelse på ansiktsuttrykk og har en avgjørende effekt på ansiktsuttrykk.
Alle vektmuskler forsynes av ansiktsnerven.
Ansiktsmusklene er delt inn i fem grupper:
Musklene i kranietaket
Musklene i kranietaket – samlet referert til som epicranius-muskelen – trekker fra forsiden, baksiden og sidene til en seneplate som er godt festet til hodebunnen og lett kan flyttes mot periosteum.
Ansiktsmusklene rundt øyet
Begge øyehulene er omgitt av en ringmuskel (Musculus orbicularis oculi): Disse ansiktsmusklene stråler inn i henholdsvis tårekanalen, tåresekken og øyelokkene. De muliggjør blunking av øyelokkene og lett lukking av øyelokkene under søvn, samt fast mysing av øyelokkene. I sistnevnte trekkes huden rundt øyet mot midten, noe som resulterer i rynker i ytterkanten av øyet, kalt kråketær.
Øyenbrynene trekker disse ansiktsmusklene innover og nedover. De utvider også tåresekken og sørger for bevegelse av tårevæske.
Fibre i orbicularis oculi-muskelen trekker øyenbrynene mot midten og nedover – ansiktsuttrykket som utløses av ansiktsmusklene blir dermed truende, lurer.
Øyenbrynet (Musculus corrugator supercilii), som presser huden ned over midten av øyenbrynet, presser huden inn i vertikale folder og rynker pannen – ansiktet gir inntrykk av konsentrasjon og refleksjon.
Brynnedgangen (procerus muskel), som har sitt utspring ved neseryggen, skaper tverrgående rynker ved neseroten og jevner ut rynkene.
Ansiktsmusklene rundt munnen
Depressoren i munnviken (Musculus depressor anguli oris) trekker ned henholdsvis munnviken og overleppen, og flater ut det øvre området av nasolabialfolden.
Synkemuskelen eller firkantet muskel i underleppen (Musculus depressior labii inferioris) trekker underleppen nedover.
Smilmuskelen (musculus risorius) trekker munnviken til siden og oppover, og danner groper i kinnene.
Løfteren av overleppen og neseboret (Musculus levator labii superioris alaeque nasi) kommer fra neseryggen og den indre øyekroken og løfter neseborene, neseleppefuren og dermed overleppen. Det forårsaker skrå folder som går fra den indre øyekroken til midten av neseryggen.
Overleppeløfteren (Musculus levator labii superioris) løfter neseleppefuren og dermed også overleppen.
Løfteren av munnviken (Musculus levator anguli oris) hever munnviken.
De små og store zygomatiske musklene (Musculus zygomaticus minor et major) løper i området ved henholdsvis høyre og venstre kinn. Disse ansiktsmusklene trekker neseleppefuren og dermed også munnvikene til siden og oppover. De er selve lattermusklene blant ansiktsmusklene.
Hakemuskelen (musculus mentalis) trekker inn huden til hakegropene, løfter hakeskinnet og skyver underleppen opp og frem – du trekker en “tutting”.
Ansiktsmusklene rundt neseåpningen
Depressoren til neseskilleveggen (Musculus depressor septi) trekker neseseptumet nedover.
Nesemuskelen (Musculus nasalis) komprimerer neseåpningen og bøyer bruskdelen av nesen mot den benete delen.
Ansiktsmusklene i området av ørene
Disse inkluderer ansiktsmuskler som beveger aurikelen som helhet på hodet:
Den fremre øremuskelen (Musculus auricularis anterior) trekker pinna fremover, den øvre øremuskelen (Musculus auricularis superior) trekker den oppover, og den bakre øremuskelen (Musculus orbicularis posterior) trekker den bakover.
Muskler som oppstår og også fester seg til aurikelen er utviklingsrester av en lukkemuskel i det ytre øret. Hos mange dyr deformerer disse musklene, som også hører til ansiktsmusklene, aurikelen; hos mennesker er de degenererte og meningsløse.
Hva er funksjonen til ansiktsmusklene?
Hos spedbarnet kan man observere hvordan smaksopplevelser påvirker ansiktsuttrykk via ansiktsmusklene. For søte ting som morsmelk, for eksempel, suger babyen på brystet med leppene og tungen. Når ting smaker vondt åpnes munnen, overleppen løftes og underleppen senkes slik at tungen ikke kommer i kontakt med smaken. Hos barn fra åtte måneders alder får munnen en firkantet form i dette tilfellet, som fortsatt adopteres senere i livet når lignende ideer om avsky utvikler seg i psyken.
Når ubehagelig lukt oppdages, åpnes og lukkes øyelokkene og nesen er rynket. Når ubehagelige lyder høres, er øynene ofte også lukket. Defensive bevegelser kan til og med bli trusler i ekstreme tilfeller, når i sinne overleppen heves av ansiktsmusklene i en slik grad at "tennene vises".
Ansiktsmusklene bestemmer også formen på furer i ansiktet som ikke endres – nasolabialfolden som trekker fra ytterkanten av nesevingen til munnviken, og folden under underleppen som trekker opp på begge sider til munnviken. Med alderen, ettersom huden mister sin stramhet, blir disse rynkene dypere.
Hvor sitter ansiktsmusklene?
Hvilke problemer kan ansiktsmusklene forårsake?
Ved lammelse av ansiktsmusklene (facialis parese) er bevegelser av de mimiske musklene på den berørte siden ikke mulig - ansiktet "henger".
Når ytre sensoriske stimuli er fraværende, er de tilsvarende formålsbevegelsene muliggjort av ansiktsmusklene også fraværende. Ved medfødt blindhet er for eksempel ansiktsuttrykk i pannen og øyeområdet fraværende.
En ansiktsspasme (spasmus facialis) er en vanligvis ensidig, ufrivillig og ikke undertrykkelig spasme i ansiktsmusklene. Det kan påvirke individuelle eller alle muskler i den mimiske muskulaturen som leveres av ansiktsnerven.
Sykdommer som påvirker den motoriske funksjonen til ansiktsmusklene (og andre muskler) fører til etterlignende stivhet, et "maskefjes" (amimi). Dette er for eksempel tilfelle med Parkinsons sykdom.
Et ledende symptom på stivkrampe (lockjaw) er spasmer i ansiktsmusklene som blant annet fører til et slags permanent smil (risus sardonicus).
Tic-forstyrrelser er gjentatte, formålsløse vilkårlige bevegelser av ansiktsmuskler, for eksempel en blinkspasme eller leppebiting, som gjør normale bevegelser vanskelige.
