Aspergillose: Beskrivelse
Aspergillose er en infeksjon med en spesiell muggsopp av slekten Aspergillus. Det latinske navnet oversettes som "blad" - under mikroskopet ser soppsporene ut som et blad.
Folk kan få aspergillose ved å inhalere soppsporene. Det rammer ofte mennesker hvis immunforsvar er svekket, for eksempel av visse sykdommer eller medisiner. For friske mennesker er imidlertid soppen sjelden en trussel.
Aspergillose og dens kliniske bilder
Aspergillose kan forårsake ulike kliniske bilder. Det er altså:
- Aspergilloma: Soppkolonisering i et eksisterende kroppshulrom (som bihuler eller lunger) i form av en større, sfærisk struktur bestående av soppfilamenter, slimkjertelsekret og døde celler («soppball»). Spesielt ved svekket immunforsvar kan soppen trenge dypere inn i vevet fra aspergillomet (invasiv aspergillose).
- andre former for invasiv aspergillose: Soppen starter i lungene og kan også infisere et hvilket som helst annet organ via blodet, slik som hjertet, nyrene, leveren, øynene, sentralnervesystemet (hjerne og ryggmarg) og/eller hud. Legene snakker da om et spredt angrep.
Aspergillose: Symptomer
Symptomene på aspergillose avhenger først og fremst av hvilket organsystem som er påvirket av muggsoppene.
Mulige symptomer på aspergillose er:
- Betennelse i bronkiene (bronkitt) eller lungene (lungebetennelse) med kortpustethet, raser ved pusting, smertefull hoste og brunlig-purulent, sjelden blodig oppspytt.
- Bihulebetennelse med neseflod, trykksmerter i bihuleområdet, hodepine
- Astmaanfall ved allergisk bronkial astma
- Svakhet i hjertevolum (power kink, kortpustethet)
- diaré og magesmerter ved infeksjoner i mage-tarmkanalen
- nevrologiske lidelser ved sentralnervesystemaffeksjon, meningitt
- feber
Aspergillose: Årsaker og risikofaktorer
Aspergillose kan ikke overføres fra person til person!
Risikofaktorer for aspergillose
Aspergillus-sopp er svært utbredt. Imidlertid fører ikke hver kontakt med patogenet også til sykdom. De viktigste risikofaktorene for aspergillose er derfor sykdommer forbundet med redusert resistens, for eksempel HIV eller AIDS.
Ulike autoimmune sykdommer og kroniske lungetilstander (som kronisk obstruktiv lungesykdom = KOLS, bronkial astma) gjør også de som rammes mer utsatt for soppinfeksjonen. Friske mennesker med intakt immunforsvar får derimot ekstremt sjelden aspergillose.
Aspergillose: Undersøkelser og diagnose
Dette etterfølges av ulike undersøkelser:
- Under den fysiske undersøkelsen fokuserer legen på organsystemet som forårsaker ubehag (f.eks. å lytte til og tappe på lungene for hoste og kortpustethet).
- En røntgenundersøkelse eller datatomografi (CT) av den berørte kroppsregionen kan også være informativ for diagnosen.
- I noen tilfeller (f.eks. mistenkt aspergilloma) er det nyttig å teste blodet for antistoffer mot Aspergillus.
- Prøvemateriale fra pasienten (f.eks. sputum, vevsprøver – for eksempel fra lungene) kan analyseres for tilstedeværelse av Aspergillus soppfilamenter.
Aspergillose: Behandling
Allergisk bronkopulmonal aspergillose (ABPA) behandles vanligvis med kortikosteroider ("kortison").
Hvis det har dannet seg aspergillomer (for eksempel i nesesinus eller lunger), er behandling med medisiner vanligvis ikke tilstrekkelig. I dette tilfellet er kirurgi nødvendig for å fjerne "soppkulen."
