Prognose
Uten terapi er polyarteritis nodosa vanligvis alvorlig, og prognosen i disse tilfellene er dårlig.
Prognosen har – med passende terapi – forbedret seg betydelig de siste årene. Mens sykdommen vanligvis var dødelig inntil for rundt 25 år siden, er overlevelsesraten etter fem år for tiden rundt 90 prosent. Prognosen for PAN avhenger først og fremst av hvilket organ som er rammet. Hvis nyrene, hjertet, mage-tarmkanalen eller nervesystemet er påvirket, er prognosen noe dårligere.
Generelt er det slik at jo tidligere PAN diagnostiseres og behandles, desto bedre kan organskade forebygges. I mange tilfeller forsvinner symptomene til og med helt.
Forebygging
Siden årsakene til polyarteritis nodosa ikke er fullt ut forstått, er ingen spesifikk forebygging mulig. Vaksinasjon mot hepatitt B kan imidlertid redusere risikoen for å utvikle PAN.
- Lovforsikrede: For å avgjøre pleiebehovet må pasienten eller en pårørende først sende inn søknad til langtidsforsikringskassa (ligger hos sykekassen). Langtidsforsikringskassen gir deretter Legetjenesten i helsetrygdekassene (MDK) eller en annen uavhengig sakkyndig i oppdrag å fastslå pasientens behov for langtidspleie.
- Privat forsikrede: En privat forsikret pasient eller pårørende skal sende søknad om klassifisering som pleietrengende til det respektive private forsikringsselskapet. Forsikringsselskapet gir deretter legetjenesten MEDICPROOF i oppdrag å avgjøre behovet for pleie.
Oppnevning for vurdering
Bedømmeren (sykepleiespesialist eller lege) kommer ikke uanmeldt til huset eller anlegget der pasienten bor. Han eller hun avtaler time for vurderingen med pasienten eller hans eller hennes pårørende eller omsorgspersoner.
Ved dette tilsettingsvarselet ber assessor også søkeren om å ha relevante dokumenter klare for vurderingen. Dette omfatter for eksempel rapporter fra omsorgstjenester, omsorgsdagbøker (*) og sammenlignbare journaler hos den forsikrede, journaler, opplysninger om medisiner som brukes i dag, samt rapporter og meldinger fra andre trygdeetater.
Hva vurderes?
Evaluatoren vurderer følgende seks livsområder ("moduler"):
- Mobilitet (fysisk smidighet, f.eks. å stå opp om morgenen, gå på do, gå i trapper osv.)
- kognitive og kommunikative evner (f.eks. orientering om sted og tid, forståelse av fakta, erkjennelse av risikoer, forstå hva andre mennesker sier)
- atferdsmessige og psykologiske problemer (som angst, aggresjon, motstand mot omsorg, rastløshet om natten)
- Egenomsorg (f.eks. selvstendig vask, bruk av toalettet, påkledning, spising, drikking)
- Mestring og selvstendig håndtering av sykdoms- eller terapirelaterte krav og belastninger (ta medisiner selvstendig, gå til legen selvstendig, etc.)
- Organisering av hverdagsliv og sosiale kontakter (selvstendig organisering av hverdagen, etablering av kontakt med andre mennesker, selvstendig deltakelse i sosiale arrangementer etc.).
