Beta-laktam antibiotika danne en familie av antibiotika. Karakteristisk for representanter for denne gruppen er at deres kjemiske strukturformel danner en laktamring bestående av fire medlemmer. Betalaktam antibiotika stammer fra tidlig penicillin, og det er derfor de har en bakteriedrepende effekt og brukes til å bekjempe ulike infeksjoner. De Virkningsmekanismen av beta-laktam antibiotika skyldes hemming av celledeling av smittsomme bakterie.
Hva er beta-laktam antibiotika?
Betalaktamantibiotika, som de kalles, er en gruppe antiinfeksjonsmidler som har en sterk bakteriedrepende effekt og brukes i humanmedisin for å bekjempe forskjellige Smittsomme sykdommer. De Virkningsmekanismen av alt beta-laktam antibiotika skyldes inhibering av peptidoglycan-syntese under celledeling av smittsomme bakterie. Disse er ikke lenger i stand til å formere seg som et resultat av antibiotika. De dør. Den kjemiske fellestrekk for alle representanter for legemiddelgruppen beta-laktam antibiotika er at deres strukturformler har en beta-laktamring. Derfor den moralske masse av beta-laktam-midler er ganske lik. Imidlertid utviser de enkelte agentene i gruppen forskjellig effekt mot individet patogener, hver på grunn av en annen penetrasjonsevne og tilhørighet. Følgelig er beta-laktam-antibiotika delt inn i forskjellige grupper og generasjoner. I human medisinsk eller farmakologisk litteratur skilles det mellom
Penicilliner (f.eks. benzylpenicillin, flucloxacillin),
Cefalosporiner (f.eks. cefuroxime, cefotaxime),
beta-laktamasehemmere (f.eks. sulbactam) og
Andre beta-laktamantibiotika (f.eks. doripenem, ertapenem, imipenem).
Farmakologisk virkning
Betalaktamantibiotika har en laktamring i sin kjemiske strukturformel. Alle representanter for medikamentgruppen forårsaker hemming (hemming) av celleveggsyntese av smittsomme bakterie. For disse er celleveggen av avgjørende betydning, da de ikke er levedyktige uten den. Dette er fordi uten en tilstrekkelig fungerende cellevegg, Vann kan trenge uhindret inn i det indre av cellen. Dette får bakterien til å hovne opp, noe som fører til brudd på plasmalemmaet og dermed til døden. På grunn av dette Virkningsmekanismen, er beta-laktamantibiotika fundamentalt ineffektive mot eukaryote celler. Dette er fordi eukaryote celler ikke har en cellevegg av natur, noe som betyr at inhibering av celleveggsyntese ikke kan være effektiv i det hele tatt. De aktive ingrediensene i denne gruppen har en bakteriedrepende (dvs. drepende) effekt på bakterier som er følsomme for beta-laktamantibiotika. Mot latent bakterier, derimot, effekten av narkotika er beskrevet som bakteriostatisk. I dette tilfellet hemmer antibiotika bare formering eller vekst av bakterier uten å drepe sovende bakterier. Under bruk av beta-laktamantibiotika utvikles sjelden resistens. Imidlertid er noen bakterier i stand til å produsere enzymet beta-laktamase, som bryter ned beta-laktamringen av antibiotika. Siden dette spiller en viktig rolle i virkningsmekanismen, har narkotika er fullstendig inaktivert av beta-laktamase. Betalaktampreparater er derfor ineffektive mot disse bakteriene, som inkluderer stafylokokker, for eksempel. For å bekjempe slik motstand, har forskjellige stoffer (f.eks klavulansyre) som hemmer beta-laktamase er utviklet i farmasøytisk industri. Slike stoffer administreres sammen med beta-laktampreparater for fortsatt å oppnå effekt. Likevel har mange studier vist at det noen ganger uansvarlig hyppige administrasjon av representanter for beta-laktam-gruppen (spesielt penicillin) har ført til utvikling av motstand. Disse er forårsaket av endringer i cellemembran eller generelt ufølsom binding proteiner. Slike bakterier må bekjempes med andre antibiotika, siden representanter for beta-laktamgruppen enten bare er sterkt reduserte eller til og med helt ineffektive.
Medisinsk anvendelse og bruk
Preparater som tilhører beta-laktam antibiotika gruppen administreres for å behandle forskjellige Smittsomme sykdommerEksempler inkluderer felleskjøpet lungebetennelse, hud eller bløtvevsinfeksjoner, gynekologiske infeksjoner, intra-abdominale infeksjoner og postoperative abdominale infeksjoner. Generelt brukes beta-laktam-antibiotika til å bekjempe både gram-positiv og gram-negativ patogener. Anvendelsesområdet for disse antibiotika er således relativt bredt. Grampositive patogener er de som blir blå i løpet av en differensiell fargeprosess. Analogt snakker vi om gramnegative bakterier når de blir røde. Noen representanter for beta-laktamantibiotika kan også gis til barn. Dette avhenger imidlertid av det spesifikke medikamentet eller det aktive stoffet, og det er derfor separat testing er nødvendig.
Risiko og bivirkninger
Betalaktamantibiotika kan forårsake uønskede bivirkninger under eller kort tid etter behandlingen, men dette trenger ikke nødvendigvis være tilfelle. Det spesifikke omfanget samt frekvensen med hvilken bivirkningene kan oppstå, avhenger av det spesielle middelet. Derimot, hodepine, en generell følelse av ubehag, feber, hud reaksjoner (f.eks. liten eller omfattende rødhet, kløe eller brenning sensasjon), en økning i antall blodplater i blod, diaré, kvalme og oppkast, så vel som andre lidelser i mage-tarmkanalen er generelt mulig. Spesielt overdreven hud reaksjoner så vel som feber regnes som tegn på generell intoleranse. I disse tilfellene er det en medisinsk kontraindikasjon (kontraindikasjon), som vanligvis fører til umiddelbar seponering av behandlingen.
