Kort overblikk
- Beskrivelse: delvis eller fullstendig okklusjon av en blodåre i hjernen av en blodpropp. Cerebral venetrombose er sjelden.
- Symptomer: f.eks. hodepine, epileptiske anfall, nevrologiske mangler (f.eks. motoriske forstyrrelser), nedsatt bevissthet.
- Diagnose: Avbildning av hjernen (CT, MR) med kontrastmiddel.
- Behandling: administrering av antikoagulantia (heparin, vitamin K-antagonister), behandling av den underliggende sykdommen ved septisk cerebral venetrombose (antibiotika, kirurgi om nødvendig), ytterligere tiltak etter behov, f.eks. medisin mot epileptiske anfall, reduksjon av intrakranielt trykk (økning av overkropp, operasjon om nødvendig), administrering av smertestillende
Hva er cerebral venetrombose?
Blodstopp oppstår ofte samtidig andre steder – cerebral venetrombose oppstår ofte sammen med sinustrombose. Dette er en koagulasjonsrelatert okklusjon (trombose) av en eller flere av de såkalte cerebrale bihulene (cerebrale blodårer): Dette er hulrom mellom to ark av de harde hjernehinnene (dura mater) som fører venøst blod fra hjernen, hjernehinnene. , og går i bane til den indre halsvenen (som også mottar blod fra forskjellige cerebrale vener).
Kombinasjonen av cerebral venetrombose og sinustrombose kalles sinusvenetrombose. Gjeldende retningslinje om cerebral sinus og cerebral venetrombose refererer til cerebral venøs sinus trombose (CVST).
Mulige konsekvenser av forstyrret venøs utstrømning
Blodstasen forårsaket av forstyrret utstrømning av veneblod i cerebral venetrombose eller sinusvenetrombose kan ha alvorlige konsekvenser:
I tillegg kan opphopning av blod og den resulterende trykkøkningen føre til at væske renner ut av karene inn i det omkringliggende vevet, noe som resulterer i hevelse i hjernen (hjerneødem).
Sist, men ikke minst, kan det oppsamlede blodet også forårsake blødning (staseblødning) (på en måte presses blod ut av de minste venøse karene av blodstasen).
Cerebral venetrombose: Hyppigheten er lav
Uavhengig av de nøyaktige tallene, er cerebral venetrombose eller sinusvenetrombose sjeldne hendelser. En høyere forekomst er observert blant barn, unge voksne, kvinner i fruktbar alder og i lavinntektsland.
Cerebral venetrombose: symptomer
Symptomene på cerebral venetrombose viser seg vanligvis gradvis. De inkluderer for eksempel:
- Hodepine av varierende alvorlighetsgrad eller plassering (vanligste symptom)
- epileptiske anfall (kramper)
- nevrologiske mangler avhengig av trombosens plassering, f.eks. motoriske lidelser (som hemiparese, dvs. lammelse av den ene kroppshalvdelen, eller monoparese, dvs. svakhet/lammelse i en lem eller del av lem), taleforstyrrelse (afasi)
- Kvalme
- Oppkast
- Nedsatt bevissthet
Symptomene på cerebral venetrombose eller sinusvenetrombose kan variere sterkt – ikke bare i type, men også i alvorlighetsgrad av symptomene.
Hvis du merker slike symptomer hos deg selv eller en annen person, bør du oppsøke lege eller klinikk umiddelbart. Tilstanden kan være livstruende!
Cerebral venetrombose: Årsaker og risikofaktorer
Aseptisk (tom) cerebral venetrombose
Oftest er cerebral venetrombose (sinusvenetrombose) ikke forårsaket av infeksjon. Leger omtaler det da som aseptisk eller blid.
I de fleste tilfeller spiller hormonelle faktorer en kausal eller tilretteleggende rolle i utviklingen av sykdommen: Kvinner som tar p-piller («pillen»), er gravide eller i barneseng, eller får hormonbehandling på grunn av menopausale symptomer, rammes ofte. .
Oftere forekommer aseptisk sinus eller cerebral venetrombose også i nærvær av en medfødt eller ervervet tendens til blodproppdannelse (trombofili). For eksempel er pasienter med den arvelige sykdommen Faktor V Leiden (APC-resistens) rammet.
Noen ganger bidrar blodsykdommer (hematologiske lidelser som sigdcellesykdom og polycythemia vera) eller ondartede vevsneoplasmer (maligniteter) til aseptisk sinus eller cerebral venetrombose.
Hos omtrent en fjerdedel av pasientene er det ingen grunn til aseptisk sinus eller cerebral venetrombose. Dette blir da referert til som idiopatisk.
Svært sjelden oppstår sinus eller cerebral venetrombose etter koronavaksinasjon (se nedenfor).
Septisk cerebral venetrombose
Septisk (infeksiøs) cerebral venetrombose eller sinusvenetrombose er forårsaket av infeksjon, som navnet tilsier. Noen ganger er en lokal infeksjon i hodet årsaken som:
- Tonsillitt (betennelse i mandlene)
- Betennelse i mastoidprosessen i tinningbenet (mastoiditt)
- Bihulebetennelse (betennelse i paranasale bihuler)
- Betennelse i munnslimhinnen (stomatitt)
- Betennelse og/eller abscess i området av kjeven og tennene
- Cerebral abscess
- Meningitt (betennelse i hjernen)
I tillegg kan infeksjoner som påvirker hele kroppen (systemisk) også forårsake cerebral venetrombose eller sinusvenetrombose, som:
- "blodforgiftning" (sepsis)
- Tyfoidfeber
- Tuberkulose
- Malaria
- meslinger
- infeksjonsrelatert leverbetennelse (hepatitt)
- infeksjoner med herpes simplex-virus
- Cytomegali
- Covid-19
- aspergillose (en soppsykdom)
- Trikinose (en ormesykdom)
Cerebral venetrombose som vaksinebivirkning
Ifølge studier utvikler enkeltpasienter et såkalt trombose-med-trombocytopeni-syndrom (TTS), dvs. trombose i kombinasjon med blodplatemangel, etter administrering av en av disse vaksinene: kroppen produserer i økende grad spesielle antistoffer som dokker seg på blodplatene ( trombocytter). Disse aktiveres som et resultat og klumper seg sammen. Disse "klumpene" kan deretter tette de fine karene - for eksempel hjerneårer.
Cerebral venetrombose: Diagnose
Å ta pasientens sykehistorie (anamnese) kan gi legen verdifulle ledetråder om hva som forårsaker plager som sterk hodepine og motorisk svakhet. Dersom pasienten ikke er i stand til å gi informasjon, for eksempel på grunn av nedsatt bevissthet, vil legen om mulig be familiemedlemmet om nødvendig informasjon. Viktige spørsmål inkluderer:
- Hvor lenge har du (eller pasienten) hatt symptomer? Hva er egentlig klagene?
- Er det for tiden en infeksjon, for eksempel med bakterier, virus eller parasitter?
- Har du (eller har pasienten) nylig hatt en infeksjon, som forkjølelse, mellomørebetennelse eller bihulebetennelse?
- Har du (eller har pasienten) nylig blitt vaksinert mot koronavirus?
Computertomografi (CT)
Computertomografi (CT) av hodeskallen ved bruk av kontrastmiddel viser mulig trombose i hjernen.
Magnetic resonance imaging (MR)
MR (magnetisk resonansavbildning) av hodeskallen med administrasjon av kontrastmiddel gir også god visualisering av blodårene i hjernen og mulige okklusjoner. Under MR-undersøkelsen trilles pasienten inn i den rørformede MR-maskinen på en sofa og må ligge der så stille som mulig. Datamaskinen lager da presise bilder av hodet – ikke ved hjelp av røntgenstråler, men med magnetiske felt og radiobølger.
D-dimerer muligens støttende
D-dimerer er spaltningsprodukter av fibrin, et protein som er involvert i blodpropp. De dannes når en blodpropp løses opp. Blodnivået av D-dimerer bestemmes derfor først og fremst ved mistanke om en blodpropprelatert vaskulær okklusjon (trombose, emboli) – og hovedsakelig ved mulig leggvenetrombose eller lungeemboli.
Cerebral venetrombose: Terapi
Akutt behandling av sinus/hjernevenetrombose bør om mulig utføres i "slagenhet". Dette er en avdeling på et sykehus som har spesialisert seg på behandling av hjerneslag. Der kan pasientene følges nøye. Dette gjør at behandlende leger kan reagere i god tid dersom en pasients tilstand forverres eller det oppstår komplikasjoner.
Antikoagulasjon (medisin for å forhindre koagulering)
I tilfelle av cerebral venetrombose eller sinusvenetrombose, administrerer leger antikoagulerende legemidler. Disse er utformet for å forhindre at en blodpropp fortsetter å vokse og for å forhindre at nye blodpropper dannes.
Heparin
I den akutte fasen av sinus/hjernevenetrombose gir leger heparin for antikoagulasjon – selv om det også er hjerneblødning.
Ufraksjonert heparin kan imidlertid være gunstig for pasienter som kan trenge kirurgi på kort sikt. Etter seponering av UFH, normaliseres blodkoagulasjonen raskere (innen en til to timer) enn etter seponering av NMH. Dette er viktig for å unngå alvorlige blødninger ved operasjon planlagt på kort varsel.
Sinus/hjernevenetrombose under graviditet eller i barseltiden behandles med lavmolekylært heparin. For kvinner i barseltid kan antikoagulasjonsmidlet warfarin imidlertid gis som et alternativ (det går over i morsmelk bare i svært små mengder).
Vitamin K-antagonist
Denne orale antikoagulasjonen er ment å forhindre tilbakefall – dvs. tilbakefall av sinus- eller cerebral venetrombose. Det kan fortsette i tre til 12 måneder. Hos pasienter med alvorlig tendens til trombose (trombofili), kan langtidsbruk av tablettene være indisert om nødvendig (selv om fordeler og risikoer må veies opp regelmessig).
Ytterligere terapeutiske tiltak
Avhengig av behovet, kan sinus/hjernevenetrombosebehandling omfatte andre tiltak:
Intrakraniell trykkbehandling
Som et generelt tiltak anbefales heving av overkroppen med ca. 30 grader.
Om nødvendig kan det også være nødvendig med fjerning av skullcap (kraniektomi) for rask trykkavlastning. Dette gjelder pasienter med akutt sinus/hjernevenetrombose, skade (lesjoner) på hjernevev (på grunn av hjernehevelse som følge av nedsatt veneutstrømning og/eller hjerneblødning), og forestående innestengning av hjerneområder. Hos disse pasientene kan inngrepet være livreddende!
Dersom pasienten har fått et epileptisk anfall på grunn av sinus/hjernevenetrombose, foreskriver legen spesielle antiepileptika. Medisinene reduserer sannsynligheten for et nytt anfall.
smertebehandling
Acetylsalisylsyre (ASA) skal aldri gis for smertelindring! Virkestoffet har også antikoagulerende egenskaper, noe som er ugunstig dersom en pasient må opereres på kort varsel (økt risiko for blødning!).
Tiltak ved septisk cerebral venetrombose
Cerebral venetrombose: Prognose
Sammenlignet med andre former for hjerneslag er prognosen for cerebral venetrombose eller sinustrombose relativt gunstig:
Sjansene for å bli frisk er ganske gode med riktig behandling: i løpet av flere uker til måneder åpner de tidligere okkluderte hjernevenene eller hjernebihulene seg helt eller delvis igjen hos de fleste pasienter. Imidlertid gjenstår det av og til symptomer, spesielt hodepine og epileptiske anfall.
Prognostiske faktorer
Følgende faktorer er mer sannsynlig å forutsi et mer gunstig resultat:
- Sinus/hjernevenetrombose i forbindelse med graviditet, barseltid eller bruk av p-piller
- Hodepine som eneste første symptom
Prognostiske faktorer som tyder på et mindre gunstig forløp i sinus/hjernevenetrombose er:
- Lammelse (parese)
- Coma
- mannlig kjønn
- avansert alder
- trombose av indre cerebrale vener
- Kongestiv blødning
Forhindre cerebral venetrombose
Hvis noen allerede har hatt cerebral venetrombose én gang, kan sekundærprofylakse brukes for å redusere risikoen for en annen venøs trombose i hjernen (eller andre steder i kroppen):
- For kvinner som allerede har hatt sinus-/hjernevenetrombose i forbindelse med graviditet, barseltid eller p-piller (tar «pillen»), er rådet å ikke fortsette med p-piller eller ikke starte på nytt.
- Hos barn og ungdom med sinus-/hjernevenetrombose i anamnesen anbefales forebyggende bruk av lavmolekylært heparin i situasjoner der det er økt risiko for tilbakevendende cerebral venetrombose eller annen blodpropp-relatert vaskulær okklusjon - som immobilisering ( f.eks. sengeliggende) i mer enn fire dager, flyreiser som varer mer enn fire timer, eller revmatisk eller kreftsykdom.
Hos barn og ungdom med sinus-/hjernevenetrombose i anamnesen anbefales forebyggende bruk av lavmolekylært heparin i situasjoner der det er økt risiko for tilbakevendende cerebral venetrombose eller annen blodpropp-relatert vaskulær okklusjon - som immobilisering ( f.eks. sengeliggende) i mer enn fire dager, flyreiser som varer mer enn fire timer, eller revmatisk eller kreftsykdom.
