Kort overblikk
- Symptomer: Inkludert feber, slapphet, tretthet og smerter i de store leddene
- Årsaker og risikofaktorer: Visse bakterier, såkalte beta-hemolytiske gruppe A streptokokker
- Diagnose: Bruker blant annet Jones-kriteriene, strupeprøver, blodprøver
- Behandling: Antibiotikabehandling, betennelsesdempende og smertestillende medisiner, steroider
- Sykdomsforløp og prognose: Ved tidlig behandling er prognosen god. Følgeskader (f.eks. på hjertet) kan være irreversible.
- Forebygging: Rettidig antibiotikabehandling for streptokokkinfeksjon
Hva er revmatisk feber?
Revmatisk feber er en autoimmun reaksjon utløst av visse bakterier kjent som beta-hemolytiske streptokokker. Når de er infisert med disse patogenene, angriper kroppens eget immunsystem dem og retter seg mot visse overflatestrukturer av bakteriene.
Når immunsystemet har dannet antistoffer mot et bestemt patogen, blir disse værende i kroppen over lengre tid, selv om selve sykdommen allerede er kurert. Immunsystemet kan dermed raskt og effektivt motvirke nye infeksjoner med samme patogen.
Imidlertid hender det noen ganger at antistoffer ikke bare gjenkjenner fremmedmateriale, men også feilaktig binder seg til kroppens egne strukturer, for eksempel overflaten av hjerteklaffene. Dette vevet merkes dermed som fremmed for resten av immunsystemet og det oppstår en defensiv reaksjon mot pasientens egen kropp. Dette kalles en autoimmun reaksjon, altså en reaksjon mot seg selv.
Ved revmatisk feber er hjerte-, ledd- og hudceller spesielt påvirket av den feilrettede immunreaksjonen.
Hvor vanlig er revmatisk feber?
Bare en svært liten andel av personer som blir smittet med beta-hemolytiske streptokokker fortsetter å utvikle revmatisk feber.
I land med god medisinsk behandling kan denne komplikasjonen ofte forebygges med riktig behandling. I mange utviklingsland er imidlertid revmatisk feber mye vanligere og den hyppigste årsaken til hjertesykdom hos barn.
På verdensbasis får i underkant en halv million mennesker revmatisk feber hvert år, spesielt barn og ungdom mellom tre og 16 år.
Hva er symptomene?
Disse langvarige og senere debuterende symptomene er vanligvis forårsaket av strukturelle skader på organene, noe som er vanskelig å forhindre.
Akutt revmatisk feber
Akutt revmatisk feber oppstår vanligvis noen uker etter streptokokkinfeksjonen. Sykdommen opptrer svært forskjellig og er ikke lett å gjenkjenne, da ikke alle symptomer alltid er like tydelige.
Mange lider kommer til legen med feber, hodepine, svakhet og tretthet. Små barn klager noen ganger også over magesmerter. Smerter i de store leddene, som kne, hofte eller skulder, er også typiske symptomer på revmatisk feber. Leddene gjør ofte ikke bare vondt, men er også røde og hovne.
Til slutt kan immunsystemet angripe nervesystemet under revmatisk feber. Dette kan føre til personlighetsforandringer, muskelsvakhet, balanseproblemer og finmotoriske lidelser.
Hvis hjernen er påvirket, kan det oppstå en spesiell bevegelsesforstyrrelse, kjent som Sydenhams chorea. Barn rammes av dette nevrologiske syndromet mye oftere enn voksne pasienter.
Ukontrollerte, målløse bevegelser er typiske for Sydenhams chorea. Barna oppfører seg klønete, søler suppe eller knuser tallerkener for eksempel. I motsetning til hjertebetennelse, leges de nevrologiske symptomene vanligvis uten konsekvenser. Sydenhams chorea, for eksempel, varer vanligvis bare i noen måneder.
Hvilke seneffekter er mulige?
Selv i en høyere alder kan de da lide av tilbakevendende anfall med økende fysiske begrensninger. Det er imidlertid lite sannsynlig at revmatisk feber vil ramme voksne for første gang uten å ha oppstått i barndommen.
Skader på hjertet som følge av revmatisk feber er relativt vanlig og varer ofte livet ut. Opptil 60 prosent av alle berørte viser langvarig skade på hjertet.
Dette rammer særlig pasienter som får diagnosen for sent eller ikke har fått behandling. Immunsystemet angriper først og fremst hjerteklaffene. Disse fungerer som en ventil og sørger for at hjertet kontinuerlig pumper blodet i én retning. Hvis hjerteklaffene blir skadet, fører dette til kronisk overbelastning og til slutt til pumpesvikt i hjertet.
Revmatisk feber: årsaker og risikofaktorer
Resultatet er en knallrød slimhinne i halsen med små gule plakk (streptokokk angina). Streptokokker er også ansvarlige for barnesykdommen skarlagensfeber, samt for ulike hudinfeksjoner.
Hvorfor revmatisk feber oppstår hos noen etter en streptokokkinfeksjon og ikke hos andre er ikke fullt ut forstått. Det antas at en viss mottakelighet for en slik falsk reaksjon av immunsystemet er arvet.
Alder er også en viktig risikofaktor. Revmatisk feber er mye mer vanlig hos barn enn hos eldre. Denne risikoen er spesielt høy mellom fem og 15 år, da halsinfeksjoner med streptokokker er hyppigere i denne perioden.
Undersøkelser og diagnose
Legen tenker alltid på revmatisk feber når et barn eller en ungdom kommer inn med høy temperatur og leddsmerter og har også hatt halsbetennelse de siste ukene. Det er imidlertid ikke alltid lett å gjenkjenne revmatisk feber, siden symptomene viser seg veldig forskjellig hos mange pasienter.
De såkalte Jones-kriteriene, som ble utviklet tilbake i 1944, fungerer som et diagnostisk hjelpemiddel for leger. De beskriver symptomer som sammen indikerer revmatisk feber. Hovedkriteriene inkluderer
- Leddsmerter på grunn av leddbetennelse (artritt)
- Karditt (betennelse i hjertemuskelen)
- Hudutslett (spesielt på bagasjerommet)
- Små knuter under huden (spesielt på albuer, håndledd, knær og akillessener)
- Chorea Sydenham (bevegelsesforstyrrelse)
I tillegg er det noen sekundære kriterier, som økte betennelsesnivåer i blodet, feber, elektrokardiografiske endringer eller tegn på streptokokker de siste ukene.
Hvis symptomer på revmatisk feber allerede er til stede, men den akutte halsinfeksjonen allerede er kurert, er det andre måter å oppdage patogenet på. Med den såkalte antistreptolysin-titeren (ASL-titeren) og anti-DNase B-titeren (ADB-titeren) kan man finne tegn på en immunreaksjon mot de utløsende bakteriene i blodet.
Diagnosen revmatisk feber stilles i henhold til en bestemt beslutningskatalog ved å bruke Jones-kriteriene. Generelt er det slik at jo flere faktorer som er oppfylt, jo mer sannsynlig er det at revmatisk feber er tilstede, og hovedkriteriene veier mer.
Ytterligere kliniske og bildediagnostiske undersøkelser bidrar til å stille diagnosen. Legen bruker ultralyd og elektrokardiografi (EKG) for å vurdere mulig hjerteskade.
Revmatisk feber: behandling
Det viktigste antibiotikumet i kampen mot revmatisk feber er penicillin. Avhengig av tilfellet kan andre antibiotika som cefalosporiner eller makrolider også brukes. Legen kan også foreskrive smertestillende medisiner (analgetika).
Hvis hjertet er involvert, vil legen også skrive ut betennelsesdempende medisiner som ibuprofen eller naproxen så snart diagnosen er bekreftet. Hvis hjertet er sterkt påvirket, vil legen også skrive ut steroider. Om de gir langsiktig forbedring eller bare bekjemper symptomene akutt, er kontroversielt. Det er også viktig at pasientene unngår fysisk anstrengelse.
Hvis hjerteklaffene blir blokkert på lang sikt, kan det være nødvendig med en operasjon for enten å åpne klaffen igjen eller erstatte den helt. Leger utfører imidlertid ikke en slik operasjon før minst ett år etter den akutte betennelsesfasen.
Det kan også være nødvendig for de berørte å ta antibiotika resten av livet ved invasive, dvs. kirurgiske inngrep (for eksempel i nasofarynx, på tennene eller på huden). Dette er for å hindre at bakterier som midlertidig kommer inn i blodbanen fester seg til hjertet.
Sykdomsforløp og prognose
Forløpet og prognosen for revmatisk feber avhenger spesielt av hvor raskt en lege gjenkjenner og behandler den adekvat.
Hvis revmatisk feber fortsatt er på et tidlig stadium, er prognosen god. Det leges vanligvis uten ytterligere problemer. Leddsmertene avtar også over lengre tid.
Men hvis hjerteskade allerede har oppstått, kan dette vanligvis ikke lenger repareres. I tillegg er det økt risiko for å få et ytterligere angrep av revmatisk feber, som kan forverre skaden.
Forebygging
Dersom det ved streptokokkinfeksjon gis antibiotikabehandling mens halsen fortsatt er betent, kan revmatisk feber vanligvis unngås.
