Diagnosen begynnende demens kan være vanskelig hvis pasienten nekter å samarbeide. Siden de fleste med demens innledningsvis innser at noe er galt, mange av dem prøver å unngå ubehagelige situasjoner ved å bruke en rekke unngåelsesstrategier. For å kunne stille en mistenkt diagnose av demens, må uttalelsene til pasienten og alle andre tilgjengelige informanter være inkludert.
Familie eller venner, som er i pasientens konstante miljø, er ofte til stor hjelp. Hvis et besøk til legen er nødvendig, har spesialisten forskjellige muligheter for ham. Diagnostikk kan utføres i laboratoriet og støttes av bildebehandlingsteknikker som sonografi, EEG, CT eller MRT. På den annen side bør nevropsykologiske testprosedyrer brukes, da disse er mindre stressende for pasienten mens testformene er høyst standardiserte og meningsfylte. I sammenheng med rask oppdagelse av kognitive underskudd, slik de forekommer hos demenspasienter, er det utviklet en rekke testundersøkelser, hvorav noen er spesielt fremtredende.
Mini mental status test (MMST)
MMST ble utviklet for å gi en enkel screeningprosedyre for vurdering av kognitive underskudd i daglig klinisk praksis. Siden introduksjonen i 1975 har MMST vist seg å være en veldig pålitelig testprosedyre. Det er det mest brukte diagnostiske verktøyet i diagnose av Alzheimers sykdom og demens.
MMST er ideell for å måle sykdommens alvorlighetsgrad og for overvåking fremdriften av eksisterende terapi. Kognitive underskudd vurderes over et stort område ved hjelp av et 30-punktssystem og følgende ferdigheter undersøkes: orientering, minne, konsentrasjon og aritmetikk, tale, forståelse av hørsel og følge instruksjoner, og sporing. Mini-mental status-testen tar omtrent 15 minutter og skal utføres av medisinske assistenter eller kvalifisert personell.
Respondenten blir først spurt om hans / hennes tidsorientering. Dato og ukedag, samt år, måned, dag og sesong skal oppgis. Hvis det blir tydelig at respondenten er tidsrettet og direkte vet riktig dato, er det ikke nødvendig å be om mer presis informasjon.
Respondenten mottar ett poeng for hvert faktum. Undersøkelsen av romlig orientering er lik. Her vises det til respondentens nåværende lokalisering ved å spørre ham / henne om landet og staten, byen, institusjonen og gulvet han / hun ligger på.
Deretter får respondenten tre enkle ord (f.eks. Bil, blomst, lys). Han bør gjenta disse direkte og holde dem på kort sikt minne for et øyeblikk. En enkel regneøvelse følger der respondenten blir bedt om å trekke 7 fra 100.
Fra resultatet 7 må trekkes igjen og så videre. Opptil 65 beregnes beregningen. Hvis respondenten ikke gir riktig resultat, blir dette gitt ham / henne slik at han / hun kan fortsette med oppgaven.
Hvis respondenten ikke er i stand til å fullføre beregningen, kan ordet “radio” alternativt staves bakover. I begge tilfeller blir konsentrasjonen av respondenten kontrollert. Etter mellomoppgaven ble minne testen er fullført.
For dette formålet blir respondenten bedt om å gjenta ordene han nettopp har husket (f.eks. Bil, blomst, lys). For hvert begrep som blir husket, får testpersonen et poeng. Etterpå blir de språklige ferdighetene testet ved å navngi et armbåndsur og en blyant og ved å gjenta en setning.
Dette blir fulgt av noen instruksjoner i muntlig form, som er formulert av testeren. Pasienten skal for eksempel ta et papirark i hånden og brette det opp. Maksimal poengsum som skal oppnås er 30 poeng.
For hver fullførte deloppgave får testpersonen ett poeng. Avhengig av litteratur er terskelverdien for demens mellom 24 og 26 poeng. I denne sammenhengen er det tilrådelig å ta hensyn til pasientens hverdagskompetanse og uttalelser og de pårørendes erfaringer for å stille en målrettet diagnose.
Hvis poengsummen er under 23/24 poeng, er det svært sannsynlig at demens vil eksistere. Terskelverdien for moderat demens er gitt ved 20 poeng og for alvorlig demens ved 10 poeng. Antidemensmedisiner, medisiner som motvirker demens, betales av Helse forsikringsselskaper fra under 24 poeng og opp til 10 poeng.
Evaluering og kritikk: Testen tar bare kort tid å utføre og evaluere og holder byrden på pasienten så lav som mulig - klare fordeler med denne screeningprosedyren. Testen dekker flere diagnostiske kriterier samtidig og kan utføres selv i tilfeller av den minste mistanke. I tillegg kan sykdomsforløpet overvåkes med den terapien som brukes.
En ulempe er den lave følsomheten til testprosedyren for mild demens. Dette betyr at bare få pasienter som er i de tidlige stadiene av sykdommen blir testet positive. I tillegg kan en god score i noen oppgaver skjule feilen i andre.
MMST er veldig utsatt for forstyrrende påvirkninger. Intervjuet skal gjennomføres i et rolig og forståelsesfullt miljø. Det gir en grov oversikt over eksisterende underskudd, men tillater ikke en nøyaktig diagnose.
Ytterligere tester må utføres for dette. Tidligere har det skjedd at deprimerte mennesker har hatt et dårlig resultat i MMST. I tilfelle alvorlig depresjon, kan kognitiv svikt oppstå, som må skilles fra demens.
