CERAD - Test batteriet
Forskningsforeningen “Consortium to Establish a Registry for Alzheimers Disease” (kort fortalt CERAD) tar for seg registrering og arkivering av Alzheimers demens pasienter. Organisasjonen har satt sammen et standardisert batteri av tester for å forenkle diagnose av Alzheimers sykdom. Testserien består av 8 enheter som håndterer kognitive evner.
Helheten fullføres av en intelligensprøve og undersøkelse av visomotorisk hastighet (samarbeidshastighet mellom det visuelle systemet, hjerne og motoriske ferdigheter). Siden CERAD-testbatteriet allerede gir gode komparative verdier med friske og syke testpersoner, kan en relativt objektiv evaluering av sykdomstilstanden gjøres når testen utføres. Imidlertid skal de enkelte testene vurderes annerledes og ikke alle blir like differensierte avhengig av alvorlighetsgraden av Alzheimers demens.
WST tester det verbale intelligensnivået og dermed den krystallinske intelligensen til testpersonen. Dette er uavhengig av alder og relativt stabilt i forhold til demens reduksjon. Krystallinsk intelligens omfatter faktakunnskap og lært atferd som har utviklet seg i løpet av livet.
Det er sterkt relatert til den såkalte fluidintelligensen, som beskriver de grunnleggende mentale kapasitetene til en person og er medfødt. I tillegg til den intelligente oppdagelsesfunksjonen, kan den brukes til å overvåke løpet av demens. Testen utføres ved hjelp av 40 oppgaver som omhandler riktig anerkjennelse av vilkår.
Med økende vanskeligheter blir respondenten presentert ordserier som inneholder et målord og 4-5 abstrakte neologismer. Respondentens oppgave er å gripe målordet så raskt som mulig. Ettersom ordene er tekniske elementer i den videre løpet av testen, blir nivået på respondentens utdannelse sjekket.
ZVT måler ytelsehastigheten til hjerne av en testperson. Dette er en intelligensprøve som utføres uavhengig av språk og refererer til den enkle evnen til å telle. Prestasjonshastigheten er basert på genetisk bestemte evner og korrelerer dermed beviselig med testpersonens eksisterende intelligensnivå.
Testprosedyren er relativt enkel. Tilsynelatende er vilkårlige tall skrevet ned på en mal. Disse må kobles i stigende rekkefølge, med det neste høyeste antallet som alltid finnes i umiddelbar nærhet av forgjengeren.
Denne oppgaven kombinerer mottak av informasjon med behandlingen og den endelige konverteringen til en bevegelse - den visomotoriske evnen måles. Siden testen kan utføres på unge mennesker og opp til en høy alder, har den et bredt diagnosespekter og gir muligheten til å objektivt vurdere intelligensen til en testperson. Verbal væske: Ved måling av verbal væske blir hastigheten på taleproduksjonen sjekket.
Det er mulig å kontrollere assosiativ tenkning ved å navngi forskjellige begreper med et felles kjennetegn. Hvilken egenskap det gjelder, kan variere fra test til test. En vanlig første bokstav kan gis like målrettet som en kategori (f.eks. "Dyr").
Respondenten må navngi eller skrive ned så mange samsvarende termer som mulig på 1 til 2 minutter, forutsatt at den gitte egenskapen er til stede. De minne er også sjekket. Hvis det gis flere svar, kan dette være en indikasjon på nedsatt kortsiktig minne.
I Boston Naming Test blir den visuelle oppfatningen og den resulterende ordfunn og navngivning av objekter sjekket. For dette formålet blir testpersonen vist 15 gjenstander eller bilder av slike gjenstander, som han må navngi riktig. MMST er også en del av CERAD testbatteriet, da det regnes som en påvist testprosedyre for å kontrollere kognitive underskudd.
Emnet presenteres med en liste på 10 termer, som han eller hun skal lese en gang og huske. Fremgangsmåten gjentas tre ganger, med rekkefølgen på ordene varierer, men ikke valget. Umiddelbar kortsiktig minne kreves, spesielt på verbalt nivå.
I tillegg er det mulig å teste læring evne ved å lagre ikke tilknyttet informasjon. Testpersonen har til oppgave å tegne fire geometriske figurer. Disse er ordnet i stigende vanskelighetsrekkefølge og inkluderer en sirkel, en rombe, to overlappende firkanter og en terning.
Visokonstruktive ferdigheter er begrenset hos pasienter med demens og planleggingen av objektet som skal tegnes kan ikke tenkes fullt ut. Feil eller upresis utførelse er resultatet. Nå blir respondenten bedt om å huske de 10 ordene i ordlisten.
Denne videre minnekontrollen er rettet mot mellomlang sikt utenat på verbalt nivå. Ved å forsinke i ett minutt blir bruken av korttidsminne omgått og det episodiske minnet sjekket. Testpersonen får 20 termer, hvorav 10 tilsvarer ord fra listen.
Nå er oppgaven å kjenne igjen alle ordene. På grunn av de lette tilbakekallingsforholdene er det mulig å skille mellom minne og minneunderskudd i minnet. I likhet med forrige oppgave, skal respondenten hente informasjon som allerede er sett eller lært. For dette formålet er respondenten å registrere de geometriske figurene som er vist for ham noen få oppgaver før uten mal. Den ikke-verbale ytelsen til minnet kan kontrolleres ved reproduksjon uten mal.
