Synonymer i bredere forstand
Alzheimers sykdomsdiagnostikk, demensdiagnostikk, Alzheimers diagnostikk
I henhold til ICD-10, den internasjonale klassifiseringen av sykdommer, inkluderer diagnosen Alzheimers sykdom påvisning av en demens syndrom (minne lidelse, minst en annen kognitiv ytelsesforstyrrelse, begrensning relevant for hverdagen) samt omfattende eksklusjonsdiagnostikk. Nevropsykologiske tester som Mini-Mental-State-Examination (MMSE) er egnet for tidlig diagnose av demens syndrom. Testen registrerer totalt 11 enheter på 10-15 minutter, som dekker de funksjonelle orienteringsområdene, minne, tale og undersøkelse av lagdelt bilde ved bruk av datamaskin eller magnetisk resonans (CT og MRT) viser et typisk bilde av krymping (atrofi) av hjerne, spesielt i området for frontale, temporale og parietale lober, med utvidelse av hulrommene (ventriklene) fylt med hjernevæske (cerebrospinalvæske).
Imaging er viktig for å ekskludere andre årsaker til demens syndrom. En relativt ny prosedyre (PET = positron emission tomography) kan vise en endret energiomsetning hos de berørte hjerne områder. PET dokumenterer redusert forbruk av glukose i frontale, temporale og parietale lober. EEG er enten ukarakteristisk eller viser en langsommere grunnrytme.
Differensialdiagnose av Alzheimers sykdom
Det er viktig å skille Alzheimers sykdom fra andre årsaker til demens, som kan være lettere å behandle. Disse inkluderer sirkulasjonsforstyrrelser av hjerne (nest vanligste årsak til demens), infeksjoner, lagringssykdommer (f.eks Wilsons sykdom), vitaminmangel, alkohol-toksisk demens og andre hjernesykdommer som Parkinsons sykdom. Noen ganger er det også en relativt stor overlapping i symptommønstrene til Alzheimers demens og depresjon.
