Kort overblikk
- Årsaker og risikofaktorer: For det meste infeksjoner, intoleranser eller allergier (f.eks. mot medisiner eller mat eller mattilsetningsstoffer); andre mulige triggere er hudkontakt med giftige/irriterende stoffer (f.eks. brennesle), kulde, varme, trykk på huden, svette, fysisk anstrengelse, stress
- Symptomer: Rødhet i huden, kløe, svulster, sjeldne hud-/slimhinnehevelser (angioødem).
- Behandling: unngå triggere, kjølig utslett, medisiner (vanligvis antihistaminer, muligens andre som kortison)
- Undersøkelser og diagnose: Sykehistorie og fysisk undersøkelse; noen ganger mer detaljert avklaring ved blodundersøkelse eller allergitest; svært sjelden vevsprøve.
- Sykdomsforløp og prognose: Vanligvis bra, symptomene avtar vanligvis innen seks uker. Sjelden er det en nødsituasjon fordi slimhinnene i luftveiene hovner opp.
Hva er elveblest hos barn?
Elveblest er en hudlidelse som rammer både barn og voksne. Leger refererer også til elveblest som wheal-avhengighet eller urticaria. Urticaria er relativt vanlig, med omtrent én av fem personer som rammes av elveblest på et tidspunkt i livet.
Typisk for elveblest hos barn og babyer er de knallrøde, kløende hudene på huden. Leger skiller vanligvis mellom to former for elveblest hos barn:
- Kronisk urticaria: Denne formen er mindre vanlig hos barn og babyer og er mer sannsynlig hos voksne. Her er årsakene vanligvis ikke i immunsystemet. Symptomene vedvarer ofte utover seks uker.
Ved kortpustethet, sirkulasjonssvakhet eller andre truende symptomer, ring umiddelbart legevakt (112)!
Er elveblest smittsomt hos barn?
Elveblest er ikke smittsomt. Så barn med utslett utgjør ingen fare for familiemedlemmer og andre mennesker rundt dem.
Årsaker til elveblest hos barn
Leger skiller to hovedtyper av elveblest hos barn (og voksne):
- spontan elveblest
- og induserbar urticaria.
I begge tilfeller er symptomene på elveblest forårsaket av aktivering av visse immunceller (mastceller) i huden, noe som resulterer i økt frigjøring av nevrotransmitteren histamin. Dette gir kløe, hudutslett og hud/slimhinnehevelse.
Spontane elveblest
Det oppstår plutselig og uten noen åpenbar ekstern trigger. Det skilles i henhold til varigheten av symptomene:
- Spontan akutt elveblest: Symptomene varer i maksimalt seks uker. Etter det forsvinner symptomene igjen.
Induserbar elveblest
Her utløses hudsymptomene ved kontakt med spesifikke stimuli. I henhold til arten av disse stimuli er induserbar urticaria videre delt inn i forskjellige former:
Fysiske elveblest.
Noen ganger utløses elveblest hos barn (og voksne) av fysisk stimuli. For eksempel, avhengig av typen stimulus, er det følgende former for sykdommen:
- Kald urticaria (kald kontakt urticaria): utløseren her er hudkontakt med kalde gjenstander, kald luft, kald vind eller kalde væsker.
- Heat urticaria (varmekontakt urticaria): Her utvikler et barn elveblesten fra hudkontakt med lokal varme, for eksempel et varmt fotbad eller føning.
- Urticaria factitia (urticarial dermographism): Skjærkrefter, som de som produseres ved å skrape, skrubbe eller gni huden, er utløseren av elveblestutslettet i dette tilfellet.
- Lett urticaria: Dette er når sollys eller UV-lyset i et solarium forårsaker symptomene på urticaria.
Spesielle former for urticaria
- Kolinerg urticaria: Dette utløses av en økning i kjernetemperaturen i kroppen, for eksempel på grunn av et varmt bad eller krydret mat. Fysisk anstrengelse og stress forårsaker også noen ganger kolinerg urticaria når de øker temperaturen inne i kroppen.
- Kontakturticaria: Her reagerer huden på kontakt med såkalte urticariogene stoffer. Noen ganger er dette en allergisk reaksjon (f.eks. mot insektgift, fisk, visse frukter, lateks, visse medisiner). Det er også mulig å få en ikke-allergisk reaksjon, som for brennesle, maneter, jordbær eller perubalsam (f.eks. i sårhelende salver).
- Aquagen urticaria: Svært sjelden utløser kontakt med vann (f.eks. når du dusjer, svømmer eller i regnvær) elveblest hos et barn. Dette er imidlertid ikke en allergisk reaksjon!
Elveblest hos barn: De vanligste triggerne
Oftest utløses elveblest hos barn av en infeksjon. For eksempel, i noen tilfeller forårsaker en influensalignende infeksjon, en betennelse i mellomøret eller halsen spontan akutt urticaria hos barnet. Når infeksjonen avtar, forsvinner vanligvis barnets urticaria.
Spontan kronisk urticaria hos barn er analog, men sjelden. Triggere inkluderer en kronisk vedvarende infeksjon, for eksempel med streptokokker eller mer sjelden med ormer eller andre parasitter.
Et pseudo-allergisk elveblest utslett er vanligvis forårsaket av visse medisiner eller konserveringsmidler eller fargestoffer i mat.
Andre faktorer som potensielt utløser urticaria hos barn inkluderer:
- Fysiske stimuli som kulde, varme, riper, trykk eller friksjon på huden (f.eks. fra klær, skolesekk)
- Hudkontakt med irriterende eller giftige stoffer (f.eks. berøring av brennesle eller maneter)
- Svette
- Stress
Ofte kan man ikke finne noen årsak til de kløende svulstene og/eller hud-/slimhinnehevelsene. Legene snakker da om idiopatisk urticaria.
Noen ganger er urticaria ikke forårsaket av én utløser alene, men av en kombinasjon av faktorer – for eksempel en virusinfeksjon pluss antibiotikaadministrasjon eller fysisk anstrengelse pluss inntak av en utløsende mat.
Hvordan ser elveblest ut hos barn?
Elveblest, også kalt urticaria, er navnet på et rødt, kløende hudutslett med flekker (hevede hudblemmer) – som når huden kommer i kontakt med brennesle. (Det er her navnet på hudtilstanden kommer fra.) Hjulene med rødhet rundt er noen ganger så små som hodet på en nål, men kan også vokse til størrelsen på håndflaten din.
Elveblest kan forekomme hos barn i alle aldre. Gutter og jenter rammes i like stor grad. Barn med atopisk dermatitt lider av kronisk elveblest oftere enn andre barn.
Hvordan behandles elveblest hos barn?
Behandling av elveblest hos barn (og voksne) avhenger av sykdommens form og alvorlighetsgrad. Om mulig prøver man å unngå eller eliminere utløseren eller årsaken til elveblestene.
I tillegg eller alternativt (dersom utløseren/årsaken ikke er kjent eller ikke kan elimineres) tar behandlingen sikte på symptomfrihet: det er viktig at barnet er mest mulig symptomfritt.
Unngå utløsere
Hvis utløseren av barnets elveblest er kjent, er det viktig å unngå det – hvis mulig.
For eksempel, hvis barnet ditt utvikler elveblest fra visse mattilsetningsstoffer (som fargestoffer eller konserveringsmidler), er det viktig å fjerne disse produktene fra barnets kosthold hvis mulig.
Hvis visse medisiner er utløsende for urticaria, unngår legen dem og erstatter dem med et bedre tolerert preparat. Informer legen hvis visse medisiner er kjent for å utløse elveblest hos barnet ditt.
Kald mot kløe
Hvis barnet ditt lider alvorlig av kløe, er det nyttig å avkjøle utslettet. Dette kan for eksempel gjøres med en kjølepakke som du pakker inn i et tynt håndkle og legger på det kløende hudområdet.
Avkjølende salver og kremer lindrer også ofte det ubehagelige ubehaget, slik at barnet ditt føler seg mer komfortabel. Slike preparater fås reseptfritt på apotek.
Medisinering
Ofte er det nødvendig å behandle elveblest med medisiner, for eksempel ved kronisk urticaria eller uttalt akutt urticaria. Primært brukes antihistaminer som cetirizin til dette formålet.
Disse aktive ingrediensene blokkerer dokkingstedene til messenger-stoffet histamin, som er ansvarlig for utviklingen av hudreaksjonene. Antihistaminene tas – i hvilken dosering og hvor lenge vil behandlende lege forklare deg.
Dersom behandlingen med antihistaminer ikke virker (tilstrekkelig), er andre medikamenter et alternativ. Dette er for eksempel glukokortikoider («kortison»), som gis i tillegg til antihistaminer – som juice, tablett eller stikkpille.
Slik supplerende kortvarig kortisonbehandling brukes for eksempel ved alvorlig akutt elveblest med hevelse i hud/slimhinner.
En alvorlig episode med kronisk urticaria kan noen ganger bare kontrolleres med kortison. På grunn av de mulige bivirkningene, brukes dette også kun i kort tid.
Ellers behandles ofte kronisk elveblest som ikke kan lindres med antihistaminer alene med en leukotrienantagonist. Disse midlene brukes noen ganger også i astmabehandling.
Svært sjelden er elveblest hos barn så alvorlig at de behandlende legene må ty til andre medisiner – for eksempel det kunstig produserte antistoffet omalizumab. Det er rettet mot antistoffet immunglobulin E, som spiller en rolle i mange allergiske reaksjoner.
Homeopati for elveblest
Noen foreldre ønsker også å behandle barnets elveblest utslett på alternative måter. Urtepreparater (som kløestillende og betennelsesdempende bruksklare preparater basert på den eldgamle medisin- og giftplanten bittersøt nattskygge) brukes blant annet til dette formålet.
Noen foreldre er også avhengige av homeopatiske preparater, slik som middelene svovel og Urtica urens mot elveblestsymptomer. Det er imidlertid ingen vitenskapelig bevis for deres effektivitet.
Konseptet med homeopati og dets spesifikke effektivitet er kontroversielt i vitenskapen og ikke klart bevist av studier.
Hvordan gjenkjenner legen elveblest hos barn?
Diagnosen "elveblest" stilles av en barnelege eller en hudlege. De samme undersøkelsene og diagnostiske trinnene forekommer hos barn som hos voksne.
Sykehistorie og fysisk undersøkelse
Først stiller legen det berørte barnet eller dets foreldre noen spørsmål for å få en sykehistorie (anamnese). Disse inkluderer for eksempel:
- Hvor lenge har utslettet vært tilstede?
- I hvilken situasjon oppsto symptomene (f.eks. ledsaget av en infeksjon, under fysisk anstrengelse, etter å ha brukt trange klær)?
- Tar barnet ditt medisiner? Hvis ja, hvilke?
- Lider barnet ditt av andre hudsykdommer, allergier eller astma?
Legen undersøker deretter hele barnets hud og slimhinner. Han ser spesielt nøye på hudutslettet.
Denne fysiske undersøkelsen i kombinasjon med sykehistorien er vanligvis tilstrekkelig for at legen kan diagnostisere elveblest. Ytterligere diagnostikk er bare nødvendig i visse tilfeller.
Videre undersøkelser
Det samme gjelder hvis det kløende hudutslettet er en slik belastning for barnet at det lider mye og dets daglige liv (som skole, sport eller lek) er svekket.
Ytterligere undersøkelser, som da noen ganger er nyttige, er for eksempel allergiprøver og blodprøver. En sjelden gang er det også nødvendig å ta en vevsprøve (biopsi) av huden for å avklare elveblest hos barn, som deretter undersøkes nærmere i laboratoriet.
Er elveblest farlig hos barn?
Det er vanligvis ingen fare for barnet fra elveblest. Imidlertid er hudforandringene ubehagelige. Å sovne, drive med sport, konsentrere seg om skolen: Den permanente kløen svekker livskvaliteten til enkelte berørte barn.
Det er farlig hvis elveblestene oppstår hos babyen eller barnet ditt som en del av en allergisk reaksjon, for eksempel etter et insektbitt. Hvis slimhinnene i luftveiene og/eller tungen hovner opp, kan det oppstå pustevansker. Dette er en nødsituasjon som må behandles umiddelbart!
Når skal jeg oppsøke lege?
Det er tilrådelig å få et barn med elveblest undersøkt av en barnelege eller hudlege (hudlege). Legen vil deretter sette i gang en passende behandling slik at barnets ubehagelige hudutslett avtar så raskt som mulig.
