Kort overblikk
- Årsaker: Forverret lukkemuskulatur og bekkenbunnsmuskulatur, utløst blant annet av økende alder, sykdom (f.eks. hjerneslag) eller skade (f.eks. perineal rift etter fødsel).
- Behandling: Legen behandler fekal inkontinens avhengig av årsak. Midler inkluderer medisiner, biofeedback og fysioterapi, en endring i kostholdet eller analtamponger. I alvorlige tilfeller er kirurgi nødvendig.
- Beskrivelse: Ved fekal inkontinens mister berørte individer evnen til å beholde tarminnholdet så vel som tarmgassene.
- Diagnose: diskusjon med legen (f.eks. om tarmens oppførsel), fysiske undersøkelser av lukkemuskel og rektum (f.eks. koloskopi, ultralydundersøkelse, anal lukkemuskelmanometri, avføring).
- Forløp: Prognosen varierer mye og avhenger av årsaken så vel som alderen til den berørte personen. I mange tilfeller kan livskvaliteten forbedres betydelig ved hjelp av passende terapier.
Hva er årsakene til fekal inkontinens?
Tarmevakuering er en kompleks prosess som involverer flere områder av tarmen. Det såkalte kontinensorganet "anorektum" (sfinkter) lukker anus. Det gjør det mulig å beholde eller drive ut tarmbevegelser og tarmgasser på en kontrollert måte (kontinens). Kontinensorganet består av endetarmen (= siste del av tarmen), som et reservoar for avføringen, og lukkemuskelapparatet (= lukkemuskelen), som omgir analkanalen.
Hvis en eller begge komponentene blir skadet i løpet av livet på grunn av sykdommer, misdannelser eller skader, kan fekal inkontinens oppstå. En sjelden gang er tarminkontinens medfødt, for eksempel på grunn av misdannelser.
De viktigste årsakene til fekal inkontinens på et øyeblikk:
Svake lukkemuskler og bekkenbunnsmuskler i høy alder.
Perineal rift etter fødsel
Kvinner er ofte rammet av fekal inkontinens etter vaginal fødsel. I dette tilfellet rives sphincter-muskelen (perineal tåre), ofte ubemerket, under pressende sammentrekninger, noe som senere fører til ubehag. Tarminkontinens kan også oppstå som følge av analkirurgi hvor lukkemuskelen er skadet.
Rektal prolaps
Rektal prolaps (rektal prolaps) forårsaker også fekal inkontinens under visse omstendigheter. Dette er når endetarmen skifter fra sin opprinnelige posisjon og stikker ut fra anus (ofte under solide avføringer). Oftest utløser avanserte hemoroider (grad 3 til 4) rektal prolaps.
Nevrologiske sykdommer
En annen mulig trigger er ubehag i ryggraden eller når bekkennervene er skadet etter vaginal fødsel. Likeledes fører graviditet i noen tilfeller til at musklene i bekkenbunnen svekkes. Spesielt i perioden kort før fødsel opplever noen kvinner da en uønsket utflod av luft i magen eller avføring.
Diaré
Ved diarésykdommer kan tynn avføring, selv hos ellers friske mennesker, overbelaste lukkemuskelen og føre til at berørte individer ikke klarer å beholde avføringen. Årsaker til diaré er ofte infeksjoner, matforgiftning, matintoleranse (f.eks. laktoseintoleranse) og sjeldnere kroniske tarmsykdommer (f.eks. Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt).
Forstoppelse
Den vannaktige avføringen er vanligvis vanskelig å kontrollere og kommer som et resultat ut i dråper. I tillegg presser personer med forstoppelse ofte for hardt for å tømme tarmen. Dette kan føre til at lukkemuskelen blir overstrukket eller skadet, noe som fremmer fekal inkontinens ytterligere.
Tarmkonstriksjon på grunn av svulst eller kirurgi
Hvis tarmen er innsnevret av en svulst eller hvis endetarmen har blitt kirurgisk redusert i størrelse (f.eks. etter fjerning av en svulst eller analfistler), kan fekal inkontinens senere oppstå.
Fedme
Alvorlig overvekt (fedme) fremmer svak bekkenbunnsmuskulatur og dermed blant annet fekal inkontinens.
Medisinering
I noen tilfeller fører visse medisiner til fekal inkontinens. Disse inkluderer avføringsmidler (f.eks. parafin), antidepressiva og legemidler mot Parkinsons sykdom.
Psykiske lidelser
Hva kan gjøres med fekal inkontinens?
Legen behandler fekal inkontinens avhengig av årsaken. I utgangspunktet er han vanligvis avhengig av ikke-kirurgiske (konservative) terapier. Disse inkluderer medisiner, trening av bekkenbunnsmuskel, biofeedback eller endring i kostholdet. I de fleste tilfeller gir disse tiltakene allerede gode resultater.
Dersom underliggende sykdommer, som en kronisk inflammatorisk tarmsykdom, er årsaken til symptomene, behandler legen disse først for deretter å reparere skader på lukkemuskelen.
I alvorlige tilfeller av fekal inkontinens eller hvis ikke-kirurgiske tiltak ikke gir ønsket suksess, er kirurgi nødvendig.
Bekkenbunnstrening
Øvelser for fekal inkontinens
For å styrke bekkenbunnen og lukkemusklene, hjelper spesifikke øvelser. På denne måten kan du forbedre vind- og avføringskontrollen og forhindre fekal inkontinens.
Tren i ryggleie
- Ligg på ryggen på et rett underlag.
- Strekk ut bena parallelt og spenn rumpa sammen med lukkemuskelen (klem!).
- Hold spenningen i tre sekunder mens du puster ut, og slapp av musklene mens du puster inn.
- Gjenta øvelsen én gang med bena utstrakt og i kryss, og én gang med bena opp (bøyde knær, bunnen av føttene på gulvet).
Tren mens du sitter
- Sett deg ned på en stol.
- Vipp overkroppen litt fremover.
- Plasser begge bena ved siden av hverandre og utfør den første øvelsen (trening på rygg) mens du sitter.
- Press nå begge hælene mot hverandre, og skyv samtidig knærne fra hverandre.
Tren i liggende stilling
- Ligg på et rett underlag i liggende stilling.
- Press hælene sammen og skyv samtidig knærne fra hverandre.
- Stram setemusklene mens du gjør dette.
Tren mens du står
- Stå rett.
- Spenn lukkemuskelen sammen med setemusklene.
- Hold spenningen i tre sekunder mens du puster ut, og slapp av musklene mens du puster inn.
- Gjenta øvelsen mens du går.
Trening i hverdagen
- I hverdagen (f.eks. å vente på rødt lys, pusse tennene om morgenen, kjøre bil, på kontoret) prøv å spenne rumpa og lukkemuskel i noen sekunder. Hold spenningen så lenge som mulig.
Det er best å gjøre disse øvelsene regelmessig (ca. ti repetisjoner per øvelse to ganger om dagen).
Kosthold
Hevelse matvarer, som psyllium dynket i vann, øker også avføringsvolumet, noe som normaliserer avføringens konsistens. Ris, et revet eple eller moste bananer hjelper også tarmene med å regulere avføringen.
På den annen side bør personer med fekal inkontinens unngå mat som irriterer tarmen, som kaffe, alkohol og flatulerende matvarer (f.eks. bønner, kål, kullsyreholdige drikker).
En avføringsdagbok kan hjelpe deg med å utvikle en bedre følelse av hvilke matvarer og vaner som fremmer kontinensen din eller gjør symptomene verre.
Riktige avføringsvaner
Når du går på do, er det viktig å være oppmerksom på riktige avføringsvaner. Husk følgende:
- Gå kun på toalettet når du har en trang til å gjøre avføring.
- Ikke press for hardt under avføring.
- Ikke sitt på toalettet for lenge (ikke mer enn tre minutter, ingen lesing av avisen).
AIDS
Biofeedback
For å bedre oppfatte bekkenbunnen og selve lukkemuskelspenningen kan bruk av biofeedback hjelpe som et supplement. For å gjøre dette plasserer legen en liten ballong i analkanalen via en sonde, som pasienten må klemme sammen med lukkemusklene.
En enhet indikerer via visuelle eller akustiske signaler når pasienten klemmer ballen. Det indikerer også hvor sterk sammentrekningen av analmusklene er. Biofeedback-treningen følger en individuelt definert treningsplan, som utarbeides av legen. Vanligvis er det bare noen få økter (omtrent seks til ti) som trengs for å reaktivere bekkenbunnen, og pasienter fortsetter å trene (uten apparat) hjemme etterpå.
electrostimulation
Ved betennelse i endetarmen anbefales ikke bruk av biofeedback og elektrostimulering, da dette irriterer tarmveggen ytterligere.
Medisinering
Ulike medisiner kan brukes til å behandle fekal inkontinens. Avhengig av ønsket effekt kan legen foreskrive enten avføringsmidler (avføringsmidler) eller legemidler som hemmer tarmaktiviteten (motilitetshemmere).
For å forhindre overraskende utslipp av avføring, foreskriver han avføringsmidler som stimulerer tykktarmen til å drive ut avføring. I tillegg kan milde avføringsmidler stikkpiller eller klyster (klystere) brukes til spesifikt å tømme tarmen på et ønsket tidspunkt.
Motilitetshemmere som virkestoffet loperamid fører til at transporten av mat gjennom tarmen bremses. Avføringen tykner og pasienten må gå på toalettet sjeldnere.
Kirurgi
Kirurgi i bekkenbunnsområdet bør ideelt sett utføres av en spesialisert lege (proktolog) ved et kirurgisk senter som spesialiserer seg på dette området.
Kirurgi på lukkemuskelen
Den vanligste metoden som brukes for fekal inkontinens er kirurgi, der legen gjenoppretter lukkemuskelen så mye som mulig. For å gjøre dette syr legen lukkemuskelen sammen igjen etter skader eller rifter. Han utfører operasjonen gjennom anus, det vil si uten magesnitt, og derfor er det lite belastende for pasienten.
Hvis lukkemuskelen er alvorlig skadet, erstatter legen den ofte med et kroppsavledet implantat (vanligvis en muskel fra låret), også kalt gracilisplastikk. I noen tilfeller bruker legen en ikke-kropps kunstig lukkemuskel eller et plastisk analbånd.
Tarmpacemaker (stimulering av sakral nerve)
Metoden er spesielt egnet for personer hvis fekal inkontinens er forårsaket av en nevrologisk lidelse. Inngrepet i narkose varer i ca. 40 minutter, og krever vanligvis et kort døgnopphold på sykehuset.
Prolapsoperasjon
Ved rektalprolaps fester legen endetarmen til korsbenet i det lille bekkenet ved hjelp av et plastnett. Legen utfører vanligvis denne operasjonen under en laparoskopi gjennom bukveggen ved hjelp av et endoskop. Dette er også en mindre prosedyre som ikke krever et stort magesnitt.
Prosedyren følges vanligvis av et sykehusopphold på fire til fem dager.
Injeksjoner med "bulking agents
Effekten av bulkmidler varer imidlertid ofte bare kort tid og må gjentas. Siden allergiske reaksjoner på stoffene også er mulig, utføres denne terapien kun i unntakstilfeller av fekal inkontinens.
Kunstig tarmutløp
Hvis alle behandlingsalternativer mislykkes, oppretter legen i sjeldne tilfeller et kunstig tarmutløp (stomi), som han eller hun deretter kan operere på nytt. I dette tilfellet kobler legen en del av tykktarmen til bukveggen. Dette skaper en åpning som en pose festes til for avføring. Denne prosedyren bør imidlertid bare skje etter nøye vurdering.
For varig behandling er vanligvis ikke-kirurgiske tiltak nødvendig for støtte etter operasjonen.
Hva er fekal inkontinens?
Fekal inkontinens er ikke en sykdom i seg selv, men oppstår som et symptom på ulike sykdommer. Avhengig av alvorlighetsgraden kan den deles inn i tre alvorlighetsgrader:
Grad 1: Undertøyet er ofte skittent og tarmgasser slipper ut ukontrollert.
Grad 2: Undertøyet er ofte skittent, tarmgasser slipper ut ukontrollert og den berørte personen mister flytende avføring.
Grad 3: Den berørte personen har ikke lenger kontroll over når og hvor han eller hun passerer flytende og fast avføring og lar tarmgasser slippe ut.
Hvem er spesielt berørt?
Generelt kan fekal inkontinens påvirke mennesker i alle aldersgrupper. Omtrent én til tre prosent av verdens befolkning lider av fekal inkontinens. I Tyskland er rundt 800,000 XNUMX mennesker rammet. Antallet eldre som rammes er mye høyere enn blant yngre.
Psykologisk stress med fekal inkontinens
Personer med fekal inkontinens har vanligvis et svært høyt nivå av lidelse fordi tidspunktet for avføringstap er uforutsigbart. Dette er ofte forbundet med skam og stort psykisk stress for de som rammes. På grunn av frykten for å komme i en ubehagelig situasjon offentlig, trekker personer med fekal inkontinens seg ofte tilbake.
De foretrekker å være hjemme, takke nei til invitasjoner, går ikke på arrangementer eller restauranter, og deler ikke sine erfaringer med de rundt seg (f.eks. familie, venner) av skam. De lider vanligvis sterkt av sosial isolasjon.
Personer med fekal inkontinens tør ofte ikke diskutere problemet med legen sin. Imidlertid er hjelp fra legen og en rekke terapier samt en rekke hjelpemidler absolutt tilgjengelig. I mange tilfeller er fekal inkontinens lett å behandle, noe som vanligvis lar pasienter leve en normal hverdag til tross for tarminkontinens.
Hvordan stiller legen diagnosen?
Ved de første langvarige vanskene med avføringskontroll (f.eks. når flatulens forsvinner ufrivillig), er det viktig å oppsøke lege tidlig.
Hvilken lege som skal oppsøkes for diagnose varierer avhengig av årsaken. Dette kan enten være fastlegen, en gynekolog, en urolog eller en rektalspesialist (proktolog). Følgende gjelder: Jo før du kontakter lege, jo raskere kan han eller hun hjelpe deg og i beste fall bøte på symptomene.
Snakk med legen
Først av alt vil legen ha en detaljert samtale med pasienten og ta en sykehistorie. Han stiller blant annet spørsmål om symptomene og avføringen.
Leger anbefaler å føre en dagbok over toalettvaner omtrent to uker før legens avtale:
- Hvor mange ganger om dagen har du avføring?
- @ Hvor ofte må du skynde deg for å komme deg på toalettet i tide?
- Hvor ofte kommer avføring av ukontrollert uten at du kjenner det?
- Bruker du bind/bleier?
- Er undertøyet eller putene dine skitne?
- Hindrer avføringsinkontinensen deg fra å utføre vanlige daglige aktiviteter, for eksempel å forlate hjemmet eller gå på shopping?
- Hva er konsistensen på avføringen din? Overveiende fast, myk, flytende?
En ærlig diskusjon med legen din er det første trinnet i å finne årsaken til symptomene dine og går langt mot å finne riktig behandling.
Veien til avklaring tar ofte lang tid. Mange lider nekter å snakke om emnet av skam og frykt. Men ikke vær redd for å betro legen din. Han er der for å hjelpe deg og forbedre din livskvalitet med passende behandling.
Fysisk undersøkelse
For å vurdere sphincter og rektum, palperer legen dem forsiktig. Han bestemmer blant annet spenningsgraden i lukkemuskelen i hvile og når den er bevisst trukket sammen. Om nødvendig bruker legen palpasjonen for å avgjøre om polypper eller svulster er tilstede.
Videre undersøkelser
Legen utfører deretter en rektoskopi (undersøkelse av endetarmen) og koloskopi (undersøkelse av tykktarmen). Dette gjør at han kan utelukke svulster som en (sjelden) årsak til fekal inkontinens.
Dette etterfølges av ytterligere undersøkelser for å vurdere funksjonen til lukkemuskelen. Ved såkalt sphinctermanometri (anorektal manometri) måler legen trykkverdiene i analkanalen ved hjelp av en liten sonde (målekateter). En analundersøkelse med ultralyd (endosonografi) gir også legen informasjon om det er skader på lukkemuskelen, slik som de som oppstår etter fødsel eller operasjon.
Om nødvendig vil legen bruke bildeteknikker som computertomografi (CT) eller magnetisk resonanstomografi (MRI) for å produsere tverrsnittsbilder av lukkemuskelen og bekkenbunnen.
Er fekal inkontinens helbredelig?
Prognosen for fekal inkontinens varierer fra person til person. Både årsaken og alderen til den berørte personen påvirker forløpet. Imidlertid lindrer passende terapier ofte symptomene og forbedrer livskvaliteten betydelig. Det er imidlertid ikke alltid mulig å gjenopprette tarmkontrollen fullstendig.
Hvordan kan fekal inkontinens forebygges?
Det er ikke mulig å spesifikt forebygge fekal inkontinens i alle tilfeller. Det er imidlertid noen tiltak du kan ta for å redusere risikoen betydelig:
- Trene regelmessig.
- Styrk bekkenbunnsmuskulaturen (f.eks. gjennom bekkenbunnstrening eller spesifikke øvelser).
- Unngå overg
- Avstå fra å spise flatulent mat (f.eks. bønner, kål, kullsyreholdige drikker).
- Drikk nok (minst to liter væske per dag).
- Pass på at du har regelmessige avføringer.
