FOMO (Fear of Missing out) er (ennå) ikke en anerkjent psykisk sykdom, men bare beskriver en mental abnormitet hvis manifestasjoner inkluderer flytende overganger fra "fortsatt normal" til patologisk avhengighet. FOMO forstås som frykten for å stadig gå glipp av noe viktig som skjer andre steder og blir ekskludert fra det. Følelsen bak FOMO er ikke ny, men fremmes sterkt av moderne kommunikasjonsteknologi i forbindelse med sosiale sosiale nettverk.
Hva er FOMO?
FOMO er et akronym avledet av det angelsaksiske begrepet Fear of Missing out. Begrepet står for en dårlig definert mental tilstand som oppstår fra den konstante frykten eller angsten for å gå glipp av noe viktig som er vert for venner eller bekjente et annet sted og som man er ekskludert fra. FOMO legger til grunn psykologisk atferd som skyldes frykten for å gå glipp av noe. Slike følelser er normale til en viss grad og kan fremme sammenheng og følelse av tilhørighet i en gruppe og har fulgt menneskeheten siden begynnelsen av dens sosiale orden. På grunn av moderne kommunikasjonsteknologi, som muliggjorde utvikling og etablering av flere såkalte sosiale nettverk (sosiale medier), blir FOMO enormt promotert og viser en klar tendens til å spre seg ytterligere. En generelt gyldig definisjon for FOMO eksisterer (ennå) ikke. Noen forfattere lister opp forskjellige symptomer som vanligvis observeres hos personer som åpenbart er berørt av FOMO. I noen tilfeller skilles det mellom FOMO uten tekniske enheter og FOMO i forbindelse med enheter som fjernkommunikasjon via Internett er mulig med (smarttelefon, bærbar PC, nettbrett).
Årsaker
Frykten for å gå glipp av eller oppleve noe mye mindre gøy eller mye mindre spennende enn det venner har opplevd og gjort er til en viss grad naturlig og normalt. Følelsen kan anspore ens ambisjon om å påta seg noe som er mer kreativt og utfordrende enn det venner har påtatt seg. Situasjonen kan endre seg raskt for folk som hele tiden er online i sosiale nettverk. Her kan et stort antall godt over hundre “venner” eller “følgere” forekomme. Det er en fare for at opplevelsen til enkeltpersoner fra en stor gruppe hele tiden kan skille seg ut og gi følelsen av at man ikke kan holde på med seg selv. I tillegg er det veldig sannsynlig at noen av vennemengden stadig opplever noe spennende og vakkert for øyeblikket som du ikke kan delta i på grunn av arbeids- eller familieforpliktelser. Stadig å følge sosiale nettverk kan derfor sterkt fremme fremveksten av FOMO.
Symptomer, klager og tegn
Utseendet til en rekke symptomer kan indikere FOMO. De spenner fra visse psykologiske følsomheter som ikke er lett merkbare for utenforstående til typisk og iøynefallende atferd hos den berørte personen, som også er merkbar for omverdenen. Psykologiske følsomheter uttrykker seg vanligvis i tristhet og frustrasjon fordi venner eller følgere opplever noe flott som du ikke selv kan ta del i, eller at de bare har det gøy, mens du selv bare blir konfrontert med den triste hverdagen som en opplevelse. Slike følelser fremmer i sin tur avhengighetslignende angst og frykt for å gå glipp av enda mer. Ofte resulterer de psykologiske følsomhetene i en slags avhengighet og tvang til å kontinuerlig sjekke og følge meldinger i visse sosiale medier og legge ut sine egne opplevelser - selv om de bare er trivielle. De berørte flykter fra virkeligheten til den virtuelle opplevelsen av "vennene". FOMO kan til og med føre til de berørte som oppfinner og legger ut opplevelser for å øke sin egen verdi. Oppførselen blir iøynefallende og til og med farlig når den fører til åpenbare distraksjoner og konsentrasjon problemer på jobb og i annen hverdag. Kommunikasjonsatferd i direkte dialog - uten smarttelefon - kan bli forstyrret betydelig som et resultat.
Diagnose
Siden det ikke er noen klare kriterier for tilstedeværelsen av FOMO, og overgangene fra "fortsatt normal" til psykologisk iøynefallende FOMO er flytende, må diagnosen baseres på flere symptomer som oppstår parallelt. Et av de viktigste kriteriene som peker på FOMO er avhengighet av sosiale medier, tvang til å hele tiden følge meldinger fra venner og følgere og hele tiden legge ut seg selv. Avhengigheten, som kan sammenlignes med typisk vanedannende atferd, kan bli så sterk at atferd i den virkelige verden i direkte interaksjon med virkelige mennesker og evnen til å utføre og konsentrere seg på jobben og i annen hverdag blir svekket.
Komplikasjoner
Ulike komplikasjoner kan oppstå som et resultat av FOMO, som kan skade kroppen både psykologisk og fysisk. Vanligvis virker de som er triste og deprimerte når en hendelse eller et møte blir savnet. Dette kan føre til underlegenhetskomplekser og depresjon. I verste fall er følelsen av tristhet så alvorlig at selvmordstanker og til slutt selvmord oppstår. FOMO forekommer ofte i forbindelse med alvorlig stresset. I dette tilfellet søvnforstyrrelser, alvorlig utmattelse og hodepine skje. Et liv uten smarttelefon og andre digitale medier er utenkelig for den berørte personen. Det er ikke uvanlig at aggresjon oppstår når tilgjengelighet ikke kan garanteres. Komplikasjoner kan oppstå hvis den berørte personen lider av konsentrasjon sykdommer og er dermed begrenset i jobben eller læring. Behandlingen er vanligvis gitt av en psykolog og tilbaketrekning fra sosiale medier og konstant kommunikasjon. I mange tilfeller resulterer dette i et positivt sykdomsforløp. Imidlertid kan FOMO også forekomme senere i livet og begrense hverdagen til den berørte personen.
Når bør du oppsøke lege?
En lege bør alltid konsulteres for FOMO. Symptomene på sykdommen forsvinner vanligvis ikke igjen alene og fortsetter å forverres, slik at den berørte personen er avhengig av medisinsk behandling. Legen bør konsulteres når de berørte lider av permanent tristhet. I dette tilfellet er følelsen av suksess ofte forbundet med følgere eller virtuelle venner. Også en permanent frykt og frykten for at den berørte personen kan savne noe, peker mot FOMO og må undersøkes av en lege. Ofte innser ikke de selv at de lider av FOMO. I disse tilfellene er det først og fremst foreldrene og pårørende som må veilede den berørte personen til behandling. I alvorlige tilfeller kan det også være nødvendig med et opphold på en klinikk. En permanent tvang til å oppdatere nyhetene i sosiale medier indikerer også ofte FOMO. I dette tilfellet kan pasienten oppleve forstyrret kommunikasjon i hverdagen. Vanligvis kan diagnosen og behandlingen av FOMO gjøres hos en psykolog. Imidlertid går det lang tid før den berørte personen innrømmer forstyrrelsen for seg selv.
Behandling og terapi
Det er neppe nyttig å råde folk som lider av FOMO om å avstå helt fra å bruke sosiale medier. En mer lovende terapi kan være å hjelpe pasienter med å reflektere over bruken av sosiale medier og bringe det til et mer rasjonelt nivå. Dette kan øke innsikten om at de fleste innlegg har liten relevans, og at det nesten ikke er noen risiko for å gå glipp av for eksempel nettbesøk er begrenset til bestemte tider. Det er også nyttig å øke selvbevisstheten slik at uavhengighet og selvstyrte aktiviteter er mer tilfredsstillende enn å stadig tilpasse seg det vanlige.
Utsikter og prognose
Prognosen for uregelmessighet er basert på flere kriterier som er direkte relatert til hverandre. Selv om FOMO ennå ikke er en anerkjent sykdom, kan symptomene fortsatt påvirkes av den berørte personen. Hvis det søkes terapeutisk støtte, er det en god sjanse for at symptomene blir lindret. Så snart årsakene til frykten eller angsten er avklart og endret, opplever den berørte personen en reduksjon i nedsatt funksjonsevne. Hans eller hennes aktive samarbeid er påkrevd. En frihet fra symptomer og dermed fullstendig utvinning er mulig under disse forholdene. Hvis den berørte personen ikke søker hjelp, er det i et stort antall tilfeller en jevn økning i uregelmessighetene. Dette forverrer prognosen betydelig. I det videre løpet, en angst eller panikklidelse kan utvikle seg, noe som resulterer i en betydelig reduksjon i livskvaliteten. I alvorlige tilfeller er det ikke lenger mulig for den berørte personen å utføre hverdagsoppgaver og dermed oppfylle profesjonelle eller private oppgaver. Et tilbaketrekning fra deltakelse i sosiale liv former og lindrer trivsel ytterligere. Utviklingen av FOMO avhenger også av den individuelle personligheten til den berørte personen. Hvis en generell økt angst er innebygd i pasienten, øker risikoen for en økning i symptomer.
Forebygging
Det viktigste forebyggende tiltaket er å reflektere over bruken av sosiale nettverk så tidlig som mulig. Sosiale nettverk kan være veldig nyttige og nyttige. Bare ureflektert bruk kan føre til en avhengighet som er vanskelig å overvinne.
ettervern
Med FOMO er alternativene for ettervern i de fleste tilfeller sterkt begrenset. Vanligvis kan denne sykdommen også behandles bare litt, slik at selv en fullstendig kur ikke kan garanteres. Den berørte personen er derfor ofte avhengig av en langvarig terapi for å lindre og begrense symptomene permanent. I mange tilfeller er hjelp fra venner og familie nødvendig for å lindre symptomene på FOMO. I denne sammenhengen må de pårørende forstå sykdommen riktig og kunne sympatisere med pasienten. Generelt har kjærlig omsorg og støtte fra pasienten en positiv effekt på den videre sykdomsforløpet. Som regel bør pasienten være forsiktig med å bruke tid på sosiale medier, da denne oppførselen kan øke symptomene på FOMO betydelig. I denne sammenheng kan også venner eller pasientens egne foreldre ta hensyn til bruken av sosiale medier og fraråde den berørte personen å bruke dem. Den berørte personen bør også møte andre mennesker i det virkelige liv, hvis mulig, og distrahere seg fra å bruke sosiale medier. En fullstendig behandling av FOMO kan derved også omfatte fullstendig sletting av en slik profil.
Her er hva du kan gjøre selv
Den lidende kan hjelpe seg selv i hverdagen med mange atferdstriks og måter å bedre takle det eksisterende ubehaget. Regelmessig nedetid, der det ikke er digital tilgjengelighet, fremmer til slutt trivsel og senker opplevelsen av stresset. I hvileperioder og nattesøvn er det nyttig hvis telefon og digital tilgjengelighet blir avbrutt. Velorganisert deltakelse i fritidsaktiviteter eller idrettsaktiviteter bidrar også til å forbedre trivsel og fokusere tanker på andre områder av livet. Disiplin og god selvrefleksjon for egen oppførsel er viktig for å få innsikt og forstå sammenhenger. Gjennom kognitiv trening, undersøkelse av egne følelser samt observasjon av reaksjonene fra medlidende, kan den lidende oppfatte mye om utløserne av hans eller hennes klager og gjøre optimaliseringer. Viljen til å endre egne atferdsstrukturer bør gis, slik at en lindring av sykdommen kan finne sted. Ved å utføre avslapping teknikker, kan pasienten redusere sine egne stresset og eksisterende angst. Metoder som yoga or meditasjon bidra til å oppnå mental lindring og en indre balansere. I mange tilfeller støtter samtaler med eldre trivsel, ettersom en annen persons livserfaring kan tilby nye måter å tenke på.
