Definisjon
Meditasjon beskriver en prosess der tankene skal roe seg og samle seg gjennom anvendelse av visse teknikker, inkludert puste og holdning. Denne åndelige øvelsen, praktisert i mange kulturer og religioner, er ment å føre til en bevissthetstilstand der konsentrasjon, dyp avslapping, indre balansere og oppmerksomhet oppnås. Nøkkelord som prøver å beskrive den håpet tilstanden mer detaljert er "Stillhet", "tomhet", "enhet av kropp og sinn", "å være i her og nå" og "å være fri for tanker". Begrepet "meditasjon" er avledet av det latinske "meditatio", som betyr "å reflektere, å tenke på".
Medisinske indikasjoner for en meditasjon
Avledet fra meditasjonspraksisen er det den såkalte “Mindfulness-Based Stress Reduction” (MBSR). Dette er et program som brukes for eksempel i sammenheng med ulike atferdsmessige og psykodynamiske psykoterapi metoder. Det inkluderer øvelser for oppmerksom kroppsbevissthet, yoga stillinger, sittende og gående meditasjon. MBSR-opplæringen er ment å vise positive effekter ved behandling av mange forskjellige kliniske bilder: For eksempel kan den ha en helbredende effekt på kronisk smerte, angst eller panikk anfall, søvnforstyrrelser, depresjon, hodepine og migrene, hudsykdommer, mage problemer og utbrenthet syndrom. Det sies også å hjelpe pasienter redusere stress, angst og depresjon, slik at de kan takle sykdommen bedre.
Hva skjer under en meditasjon?
Mange forskjellige meditasjonsteknikker kan skilles ut. Grovt sett kan de deles inn i to grupper: Den passive og den aktive meditasjonen. Den passive meditasjonen mediterer i en rolig sittestilling, mens den aktive meditasjonen også innebærer bevegelse og tale.
Meditasjonsformene kjent i Vesten er Vipassana og Zazen. Den grunnleggende øvelsen her er å konsentrere seg fullstendig om mentale, emosjonelle og fysiske fenomener i nåtiden. Fokuset er derfor på en oppmerksom tilnærming til kropp og sinn.
I Samatha-meditasjon skal den daglige tankestrømmen avbrytes ved å konsentrere seg om et enkelt objekt. Dette objektet kan være ditt eget pust, men også et bilde foran ditt indre øye (kalt chakra) eller et mantra, dvs. en stavelse (f.eks. "Om") som hele tiden gjentas i tankene dine.
Ved hjelp av denne teknikken kan en dyp beroligende sinn oppnås. En form for aktiv meditasjon er yoga. yoga inkluderer forskjellige bevegelses- og holdningsøvelser, puste teknikker, fasten og andre former for askese.
Meditative aspekter spiller også en viktig rolle i ulike former for kampsport, dans og musikk. Fysiologiske endringer under en meditasjon viser seg gjennom en redusert hjerterytme, en reduksjon i blod trykk, dypere puste, muskel avslapping og en reduksjon i svettekjertelaktivitet. Dyp avslapping kan til og med være representert i det såkalte elektroencefalogrammet (EEG) ved langsommere, mer synkronisert hjerne aktivitet.
Mennesker som mediterer regelmessig sies å ha større tetthet av nerveceller i den orbitofrontale cortex og i områder av hjernebarken som er viktige for kognitive og emosjonelle prosesser og velvære. En høyere celletetthet finnes også i hippocampus og i den isolerte cortexen, som er viktig for kroppsoppfatning, selvoppfatning, men også medfølelse. Imidlertid bør tettheten av den grå substansen ved amygdala, en viktig region for behandling av stress og angst, være lavere.
Spørsmålet om meditasjon bremser aldringen av hjerne er gjenstand for aktuell forskning. Forskning på meditasjon viser at medfølelse kan trenes gjennom meditasjon. For eksempel har det vist seg at i hjernen til buddhistiske munker var reaksjonene på stimuli som utløser medfølelse (som lyden av noen som gråter) sterkere enn hos andre mennesker.
