Hvordan gabapentin virker
Gabapentin er et legemiddel med krampestillende (antiepileptisk), smertestillende (analgetisk) og beroligende egenskaper. Det tilhører gruppen av antiepileptika.
Det menneskelige nervesystemet aktiveres eller hemmes av visse nevrotransmittere. Normalt frigjøres disse nevrotransmitterne i henhold til ytre omstendigheter og sikrer en passende respons fra kroppen til ulike situasjoner som skade, stress eller hvile.
Langvarig irritasjon av nervebanene i rygg og lemmer (perifer nevropati) på grunn av alvorlig diabetes eller virussykdommer i nervesystemet (f.eks. herpesvirus) fører også til overeksitabilitet i nerveendene. Som et resultat sender de konstant signaler om irritasjon til hjernen, og pasienten føler konstant smerte. Denne såkalte nervesmerten (nevralgi) kan ikke behandles med vanlige smertestillende midler.
På den ene siden forhindrer stoffet frigjøring av aktiverende messenger-stoffer. På den annen side fremmer det indirekte nedbrytningen av aktiverende messenger-stoffer og reduserer dermed konsentrasjonen deres i nervesystemet i tillegg. Færre budbringerstoffer binder seg deretter til reseptorene deres – spennings- og smertetilstander lindres.
Imidlertid utfolder den fulle effekten av stoffet seg først etter en viss inntaksperiode (omtrent en til to uker).
Absorpsjon, nedbrytning og utskillelse
Virkestoffet skilles ut uendret via nyrene. Derfor må dosen reduseres hos personer med nedsatt nyrefunksjon.
Når brukes gabapentin?
Indikasjonene for bruk (indikasjoner) av gabapentin er:
- Perifer nevropatisk smerte, f.eks. som et resultat av diabetes (diabetisk polynevropati) eller herpesinfeksjon (postherpetisk nevralgi)
Hvordan gabapentin brukes
Gabapentin brukes vanligvis i form av tabletter eller kapsler. Legemidlet kan tas med eller uten mat, men alltid med nok væske (helst et stort glass vann).
I begynnelsen av behandlingen doseres gabapentin gradvis. Dette betyr at dosen startes lavt og gradvis økes inntil tilstrekkelig daglig dose er nådd. Denne såkalte "titreringen" kan ta flere uker, avhengig av individuell toleranse. Titrering er viktig fordi legen må finne en dose som er spesielt tilpasset pasienten og som gir tilstrekkelig effekt og så få bivirkninger som mulig.
Ved nevropatiske smerter kan et seponeringsforsøk etter en viss behandlingsperiode forsøkes. Imidlertid ikke brått, men ved gradvis å redusere dosen over minst en uke («nedtrapping»).
Hva er bivirkningene av gabapentin?
Luftveislidelser, kvalme og oppkast, muskelsmerter, impotens og hudutslett er også mulig. Mindre enn én prosent av de behandlede opplever vannretensjon i kroppsvevet (ødem).
Hva bør vurderes når du tar gabapentin?
Legemiddelinteraksjoner
Hvis morfin (sterkt smertestillende) tas samtidig, kan konsentrasjonen av gabapentin i blodet øke. Det kan derfor være nødvendig å redusere dosen av gabapentin i løpet av morfinbehandlingen.
Aldersbegrensning
Gabapentin er godkjent i kombinasjon med andre medisiner (tilleggsbehandling) for fokale anfall med og uten sekundær generalisering fra seks års alder. Godkjenning for monoterapi er for pasienter XNUMX år og eldre.
Graviditet og amming
Erfaring med mer enn 500 graviditeter med bruk av gabapentin i 1. trimester indikerer ikke økt risiko for misdannelser. Men siden en slik risiko ikke helt kan utelukkes, er en streng nytte-risikovurdering alltid hensiktsmessig før du bruker legemidlet.
Til dags dato har ingen bivirkninger blitt rapportert hos spedbarn som ammes når moren tar gabapentin. Derfor er bruk av stoffet under amming akseptabelt, selv om spedbarnet bør overvåkes nøye.
Hvordan få medisiner med gabapentin
Hva annet du bør vite om gabapentin
På grunn av lavere effektivitet er ikke gabapentin et førstevalgs antiepileptika, men regnes som et såkalt reservelegemiddel. Det kan imidlertid være nyttig å kombinere andre antiepileptika med gabapentin.
