Generalisert angstlidelse: Beskrivelse
Generalisert angstlidelse kjennetegnes ved at den berørte personen er hjemsøkt av bekymringer det meste av dagen. For eksempel er de redde for sykdom, ulykker, å komme for sent eller ikke orke jobben. De negative tankene bygger seg opp. De berørte spiller de fryktede scenariene i hodet igjen og igjen uten å finne en løsning på problemet.
Den konstante spenningen påvirker også kroppen – fysiske plager er derfor en del av utseendet til generalisert angstlidelse.
Hvor vanlig er generalisert angstlidelse?
Angstlidelser generelt er blant de vanligste psykiske lidelsene. Ifølge internasjonale studier er risikoen for å utvikle en angstlidelse i løpet av livet (livstidsprevalens) mellom 14 og 29 prosent.
Sykdommen oppstår vanligvis i voksen alder. Kvinner rammes oftere enn menn.
Generalisert angstlidelse forekommer sjelden alene
Personer med angstlidelser har ofte også økt risiko for selvmord.
Generalisert angstlidelse: symptomer
Generalisert angst er vanligvis knyttet til hverdagslige ting. Alle er kjent med bekymring og frykt for negative hendelser som kan oppstå i fremtiden.
Bekymre deg for bekymring
Den konstante bekymringen kan til slutt bli så utbredt i generalisert angstlidelse at pasienter utvikler en frykt for bekymringene selv. De frykter at de kan skade dem, for eksempel når det gjelder helse. Dette blir da referert til som "meta-bekymringer".
Fysiske symptomer
Et veldig karakteristisk trekk ved generalisert angstlidelse er de fysiske symptomene. Disse kan variere veldig. For eksempel lider pasienter ofte av:
- skjelving
- Muskelspenning
- gastrointestinale problemer som kvalme, diaré
- hjertebank
- Svimmelhet
- Søvnforstyrrelser
- Konsentrasjonsproblemer
- nervøsitet
- irritabilitet
Unngåelse og trygghet
Personer med generalisert angstlidelse prøver å redusere bekymringene ved for eksempel å kontakte familiemedlemmer i haugevis for å høre at de har det bra. De søker ofte forsikring fra andre om at alt er bra og at de ikke har noe å bekymre seg for. Noen lider unngår også å høre nyheter for å beskytte seg mot ytterligere angst.
Generalisert angstlidelse: forskjell fra depresjon
Personer som lider av depresjon har lignende negative tanker som pasienter med generalisert angstlidelse. I motsetning til depresjon er bekymringer i generalisert angstlidelse rettet mot fremtiden. Ved depresjon har tanker en tendens til å dreie seg om tidligere hendelser.
Generalisert angstlidelse: årsaker og risikofaktorer
Eksperter mener imidlertid at de ikke alene er ansvarlige hvis noen utvikler en (generalisert) angstlidelse. Snarere er det samspillet mellom genetisk "følsomhet" og andre faktorer eller mekanismer som antas å forårsake en angstlidelse til å utvikle seg. Følgende mulige påvirkninger diskuteres:
Psykososiale faktorer
Foreldrestil
Foreldrestilen til foreldre kan også ha innvirkning på om avkom utvikler patologisk angst. For eksempel viser barn av overbeskyttende foreldre høyere nivåer av angst.
Sosioøkonomiske faktorer
I begge tilfeller er det imidlertid uklart om den observerte sammenhengen er kausal – det vil si om for eksempel arbeidsledighet faktisk øker risikoen for angstlidelser.
Læringsteoretiske forklaringer
Det finnes også læringsteoretiske modeller som en mulig forklaring på utviklingen av angstlidelser. Slike modeller antar at angst utvikler seg som en feilaktig læringsprosess:
Andre mekanismer kan også bidra, som å prøve å undertrykke de bekymringsfulle tankene.
Psykodynamiske forklaringer
Noen eksperter mener at konflikter som oppsto tidlig i livet forårsaker symptomene på en angstlidelse når de fører til upassende (nevrotiske) forsøk på løsning.
nevrobiologi
Nevrotransmittere er tilsynelatende også involvert i angstlidelser. I denne forbindelse viser angstpasienter mange forskjeller sammenlignet med friske kontroller, som studier har vist.
Generalisert angstlidelse: undersøkelser og diagnose
Svært ofte henvender personer med generalisert angstlidelse seg til en allmennlege. Grunnen er imidlertid vanligvis ikke den stressende, vedvarende angsten – snarere søker de fleste hjelp på grunn av fysiske plager som følger med angstlidelsen (f.eks. søvnforstyrrelser, hodepine eller magesmerter). Siden pasienter sjelden også rapporterer om sin angst, overser mange allmennleger de psykologiske årsakene.
Detaljert samtale
Legen din kan henvise deg til en psykosomatisk klinikk eller en psykoterapeut. Terapeuten kan snakke med deg for å komme til bunns i dine stressende plager mer detaljert. Spesielle spørreskjemaer kan være nyttige i denne prosessen. For eksempel kan terapeuten spørre deg følgende:
- Hvor ofte har du følt deg nervøs eller anspent i det siste?
- Føler du deg ofte rastløs og ute av stand til å sitte stille?
- Er du ofte redd for at noe ille kan skje?
Diagnose i henhold til ICD-10
I henhold til den internasjonale klassifiseringen av sykdommer og relaterte helseproblemer (ICD-10), er generalisert angstlidelse tilstede når følgende kriterier er oppfylt:
Det har vært spenning, frykt og frykt for hverdagslige hendelser og problemer i minst seks måneder, med følgende funn:
- symptomer i området rundt brystet eller magen (pustevansker, angstfølelse, smerter i brystet, ubehag i magen)
- psykologiske symptomer (svimmelhet, følelse av uvirkelighet, frykt for å miste kontrollen, frykt for å dø)
- generelle symptomer (hetetokter eller kuldegysninger, parestesi)
- symptomer på spenning (spente muskler, rastløshet, følelse av klump i halsen)
I tillegg er de berørte konstant bekymret, for eksempel for at de selv eller nærstående kan komme ut for en ulykke eller bli syke. Om mulig unngår de aktiviteter som de opplever som farlige. I tillegg, som beskrevet ovenfor, bekymrer de seg for sine konstante bekymringer ("meta-bekymringer").
Ekskludering av andre årsaker
- Lungesykdommer som astma eller KOLS
- kardiovaskulære sykdommer som tetthet i brystet (angina pectoris), hjerteinfarkt eller hjertearytmi
- Nevrologiske sykdommer som migrene, multippel sklerose
- hormonelle lidelser som hypoglykemi, hypertyreose, overflødig kalium eller kalsium, eller akutt intermitterende porfyri
- andre kliniske bilder som benign paroksysmal posisjonsvertigo (godartet paroksysmal posisjonsvertigo)
Ved behov kan ytterligere undersøkelser være nyttige, inkludert for eksempel test av lungefunksjonen og/eller avbildning av skallen (ved hjelp av magnetisk resonanstomografi eller datatomografi).
Generalisert angstlidelse: behandling
Men når personer med generalisert angstlidelse gjennomgår terapi, kan angstsymptomer identifiseres og reduseres. Som et resultat får de berørte livskvalitet og kan ofte delta i det profesjonelle og sosiale livet igjen.
Generalisert angstlidelse kan behandles med psykoterapi og medisiner. Ved planlegging av terapien tar leger også hensyn til den berørte personens ønsker, hvis mulig.
Generalisert angstlidelse: psykoterapi
Eksperter anbefaler først og fremst kognitiv atferdsterapi (CBT) som en form for terapi. For å bygge bro over gapet frem til starten av CBT eller som et tillegg, er en CBT-basert internettintervensjon et alternativ.
Et mulig alternativ til kognitiv atferdsterapi er psykodynamisk psykoterapi. Den brukes når KVT ikke virker, ikke er tilgjengelig, eller angstpasienten foretrekker denne formen for terapi.
Kognitiv atferdsterapi
Bekymringene forsterker hverandre og blir sterkere og sterkere. Personer med generalisert angstlidelse søker også etter årsaker til bekymringene sine. Et viktig utgangspunkt er derfor å lede oppmerksomheten bort fra negative stimuli. Pasienten lærer å stille spørsmål ved disse og erstatte dem med realistiske tanker.
KVT-basert Internett-intervensjon
Den KVT-baserte internettintervensjonen er ikke egnet som eneste behandling for generalisert angstlidelse. Det kan imidlertid gi selvhjelpsveiledning inntil pasienter kan starte kognitiv atferdsterapi med sin terapeut. Det kan også støtte terapeutisk behandling.
Psykodynamisk terapi
Varigheten av poliklinisk terapi avhenger av alvorlighetsgraden av den generaliserte angstlidelsen, eventuelle samtidige lidelser (som depresjon, avhengighet) og psykososiale forhold (f.eks. familiestøtte, arbeidssituasjon).
Generalisert angstlidelse: medisinering
Følgende midler anbefales primært for medikamentell behandling:
- Selektive serotonin-noradrenalin reopptakshemmere (SNRI): Venlafaksin og duloksetin er egnet for behandling. De forlenger effekten av nevrotransmitterne serotonin og noradrenalin.
Om nødvendig kan pregabalin også brukes ved generalisert angstlidelse. Det tilhører gruppen medikamenter som kalles antiepileptika.
Noen ganger får personer med generalisert angstlidelse også andre medisiner – for eksempel opipramol, hvis SSRI eller SNRI ikke virker eller ikke tolereres.
Effekten av medisinen slår ikke inn før noen uker etter at pasienten begynner å ta den. Så snart behandlingen er effektiv og pasientens symptomer blir bedre, bør den medikamentelle behandlingen fortsette i minst seks til tolv måneder til. Dette for å forhindre tilbakefall.
I noen tilfeller er lengre bruk av medisinen nødvendig – for eksempel hvis den generaliserte angstlidelsen er spesielt alvorlig eller angstsymptomene kommer tilbake etter at medisinen er seponert.
Generalisert angstlidelse: Hva du kan gjøre selv
Hvis du har generalisert angstlidelse, er det mye du kan gjøre for å støtte medisinsk behandling og gjøre mye selv for å bedre håndtere de plagsomme symptomene på angst og de sirkulerende tankene.
Avslappingsteknikker
Behandling med medisinplanter (fytoterapi)
Mot symptomer som spenninger, nervøsitet og søvnforstyrrelser tilbyr urtemedisin (fytoterapi) ulike behandlingstilbud. For eksempel har de en beroligende, avslappende og søvnfremmende effekt:
Ferdige preparater fra apoteket
Medisinplanter som te
Du kan også bruke medisinske planter som pasjonsblomst, lavendel & Co. til tepreparater. Også her tilbyr medisinske teer fra apoteket en kontrollert mengde virkestoff: De tilhører også fytofarmaka og finnes i teposer eller i løs form.
Medisinske teblandinger som en beroligende te laget av pasjonsblomst, sitronmelisse og andre medisinske planter er også praktiske.
Hvis du tar andre medisiner, diskuter bruken av urtepreparater med legen din eller apoteket. Han eller hun kan gi deg råd om valg av passende preparat og vurdere mulige interaksjoner mellom medisinene dine.
livsstil
Trening er forresten generelt tilrådelig fordi det reduserer stresshormoner – faktisk, under stress (og angst er ikke noe annet for kroppen), frigjøres større mengder av disse hormonene. Så vær fysisk aktiv!
Generalisert angstlidelse: sykdomsforløp og prognose
Generalisert angstlidelse har ofte et kronisk forløp. Jo tidligere sykdommen behandles, jo bedre er sjansene for å bli frisk. Prognosen er imidlertid dårligere enn for andre angstlidelser.
Hva kan venner og slektninger gjøre?
Når noen lider av generalisert angstlidelse, blir partnere, slektninger og venner vanligvis påvirket og involvert i bekymringene. De prøver ofte å berolige den berørte personen ("Nei, ingenting vil skje med meg!"). I beste fall kan dette hjelpe dem på kort sikt, men det tar egentlig ikke bort bekymringene deres.
Det er bedre for pårørende og venner av personer med generalisert angstlidelse å søke hjelp og råd ved behov, for eksempel fra selvhjelpsgrupper og rådgivningssentre. Informasjon om dette er gitt av "psychenet – mental health network" på: www.psychenet.de.
