Radiofrekvenskirurgi er en kirurgisk prosedyre for kutting av vev, koagulering av fartøy eller nekrotisering av forskjellige biologiske strukturer. Metoden har mange fordeler i forhold til standardiserte prosedyrer og brukes mest vellykket i mikrokirurgi og nevrokirurgi, men også i generell kirurgi.
Hva er elektrokirurgi?
HF-kirurgi brukes nå i nesten alle områder av kirurgi. I mange kirurgiske forsyninger bruker denne prosedyren skjæring og samtidig okklusjon of blod fartøy til fordel. Høyfrekvent kirurgi, også kjent som elektrokirurgi, er en kirurgisk prosedyre for selektivt å kutte eller skade vev. Ved å bruke vekselstrøm med høy frekvens, konverteres energien den genererer til varme. Varmen som genereres kan kutte vev og nekrotisere eller sklerotisere biologiske strukturer. Fremgangsmåten for HF-kirurgi brukes med en høy frekvens som starter ved 300,000 hertz, derav navnet. Hensikten med en høy frekvens er å bare irritere nervebanene på grunn av den hyppige endringen i strømningsretningen. Ved lav frekvens og den resulterende lille endringen av strømningsretningen blir nervekanalene sterkt irritert. Dette kan føre til en elektrisk sjokk og dermed til hjertearytmi eller akutt hjerteinfarkt. Denne nevromuskulære irriterende effekten kalles også faradisk effekt. Under påføring av høyfrekvent kirurgi oppstår en såkalt elektrolytisk effekt. Dette betyr at en ioneskift forekommer i de tilsvarende vevsstrukturene. Vekselstrømmen får ionene i høyfrekvensområdet til å bevege seg frem og tilbake med økt hastighet, noe som resulterer i svingninger av ionene. Kirurgen utnytter den resulterende termiske effekten. Avhengig av strømmen tetthet, eksponeringstid og motstand av vevet, koagulering eller vevsseparasjon oppstår.
Funksjon, effekt og mål
I dag brukes HF-kirurgi på nesten alle kirurgiske områder. I mange kirurgiske forsyninger bruker denne prosedyren skjæring og samtidig okklusjon of blod fartøy til fordel. På denne måten kan målrettede snitt gjøres gjennom vevsstrukturer uten signifikant blod tap. Den hyppigste applikasjonen er i behandling av skadede blodkar, for å lukke dem ved hjelp av såkalt koagulasjon og for å stoppe blødningen som oppstår. Videre blir godartede og ondartede myomer og svulster devitalisert og dermed nekrotisert oftere og oftere. Applikasjonsspekteret for høyfrekvent kirurgi spenner fra en minimalt invasiv prosedyre til et stort koagulasjonssnitt. En spesiell elektrokirurgisk enhet er nødvendig for kirurgisk behandling ved bruk av HF-kirurgi. Denne består av en generator som konverterer tilførselsstrømmen til høyfrekvent vekselstrøm. Vekselstrømmen overføres deretter til et spesialinstrument med metallspiss eller metallpincett. Denne metallspissen er ikke mer enn en punktformet aktiv elektrode. En høy konsentrasjon energi genereres således ved den lille aktive elektroden og kan oppnå ønsket elektrokirurgisk effekt på applikasjonsstedet. Når en metallspiss brukes, påføres en såkalt nøytral elektrode over hele overflaten under vevet som skal behandles. Dette har ingen termisk effekt og tjener til å lukke kretsen. Høyfrekvent kirurgi er delt inn i to metoder for påføringsteknikk. Det skilles mellom monopolær og bipolar teknikk. Disse to teknikkene skiller seg ut i den banen den elektriske strømmen tar til den nøytrale elektroden. I den monopolære teknikken brukes en smal aktiv elektrode som et vedlegg; dette resulterer i økt vekselstrøm konsentrasjon og dermed en økt termisk effekt. Den nøytrale elektroden påføres over et stort område under operasjonsstedet. Denne metoden brukes til å kutte og koagulere vevsstrukturer. Sammenlignet med kutting med skalpell har denne teknikken fordelen at det ikke er noen kraftig blødning. Det omkringliggende vevet blir spart og spredningen av bakterier er forhindret. I den bipolare teknikken bruker kirurgen bipolare elektroder. Metallfeste er utviklet som en tang og er delt inn i to metallender. Zang består således av en aktiv elektrode og en nøytral elektrode. En separat nøytral elektrode er ikke nødvendig her. Ved å bruke disse metallspissene er begge stolpene i kontakt med kirurgisk område. Denne teknikken brukes mest i nevrokirurgi og mikrokirurgi for å bruke den termiske effekten for koagulering og dermed okklusjon av fartøyer. Når du bruker høyfrekvent kirurgi, bør du alltid huske på at forskjellige biologiske strukturer også har forskjellige motstandskrefter. Når det gjelder blod, er dette for eksempel 0.16 x 10 ohm, sammenlignet med 3.3 x 10 o mm. fettvev. For å sikre pasientens sikkerhet, må du sørge for at pasienten holdes tørr og isolert, at det ikke er kontakt med en jordet enhet og ingen hud kontakt med lege eller assistent. Kirurgen bør bruke spesielle hansker under prosedyren
Risiko, bivirkninger og farer
Hvis kirurgen overholder alle spesifiserte sikkerhets- og hygienestandarder under bruk av radiofrekvenskirurgi, er dette en veldig sikker kirurgisk metode. For eksempel, hvis den nøytrale elektroden er glemt eller påført feil, alvorlig brannskader kan oppstå. Strømmen returneres da ikke til generatoren, men slippes ut via operasjonsbordet eller annet jordet utstyr. Hvis brannskader forekommer på pasienten, skilles det mellom endogene, eksogene og pseudoforbrenninger. Endogen brannskader oppstå når strømmen tetthet i vevet er for høyt. Dette kan for eksempel skje hvis pasienten kommer i kontakt med ledende og jordet utstyr under prosedyren. Eksogene brannskader, derimot, skyldes forbrenning av væsker eller gasser. Dette kan føre til små eksplosjoner og dermed brenner. Årsaken til disse eksplosjonene kan være hud desinfeksjonsmidler eller bedøvelsesgasser. Man snakker om en pseudo-burn når verken årsaken til en endogen eller en eksogen burn er til stede. Videre skal det bemerkes at pacemakere kan bli skadet ved bruk av elektrokirurgi. Derfor bør risikoen veies her, og om nødvendig bør en internist konsulteres.
