Legemidler mot bronkialastma

Introduksjon

En rekke forskjellige medisiner brukes til å behandle astma. Disse er foreskrevet i henhold til alvorlighetsgraden av astmaen, basert på en gradert ordning. Det kan skilles mellom de som inneholder kortison, betennelsesdempende medisiner og de som virker ved å utvide luftveiene.

Legemiddelgrupper for bronkialastma

glukokortikoider er en av de viktigste gruppene medikamenter som brukes til å behandle astma. Kortison hører til glukokortikoider. De har en sterk betennelsesdempende effekt og er derfor veldig effektive.

På den ene siden glukokortikoider kan tas av innånding og dermed hjelpe i akutte angrep. På den annen side kan de også tas som tabletter og dermed forhindre angrep. En annen viktig gruppe medikamenter i behandlingen av astma er bronkodilatatorer.

De utvider bronkierørene og brukes derfor hovedsakelig av innånding. Bronkodilatatorer inkluderer tre andre grupper: Foretrukne inhalerte glukokortikoider og LABA brukes i astmabehandling og SABA i akutte angrep. Leukotrienreseptorantagonister brukes som et alternativ hvis standardterapien ikke fungerer eller ikke tolereres.

• Først er det beta2-sympatomimetika, som igjen er delt inn i hurtigvirkende og lengrevirkende beta2-sympatomimetika (SABA og LABA). SABA brukes til øyeblikkelig behandling ved akutte angrep, mens LABA bare brukes i avanserte stadier av astma. - Bronkodilatatorer inkluderer også antikolinergika og teofyllin derivater.

Disse brukes imidlertid ikke så ofte i Tyskland. - Den tredje gruppen medikamenter som brukes er leukotrienreseptorantagonister. I likhet med glukokortikoider har de en betennelsesdempende effekt. Imidlertid kan de ikke brukes til akutt behandling av et anfall, men bare profylaktisk.

Typisk medisin mot astma

Ulike medikamenter som inneholder kortison brukes til å behandle bronkitt astma. De viktigste aktive ingrediensene er:

• Beclometason
• Budesonid
• Ciclesonid
• flutikason
• Mometason

Beklometasondipropionat kan brukes til å behandle bronkitt astma av alle alvorlighetsgrader så vel som KOLS. Det inhaleres som pulver eller løsning.

Dosen for voksne varierer fra 0.2 til 0.8 mg per dag, avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad. Den daglige dosen kan enten tas om morgenen eller om kvelden eller deles i to inntak. Maksimal daglig dose på 2 mg bør ikke overskrides av voksne på lang sikt.

For barn er den maksimale daglige dosen 0.2 mg. Studier har vist at inhalerte mengder på 1.6 - 2.0 mg beklometason proprionat svekker funksjonen til binyrebarken og dermed reduserer kroppens egen kortisonproduksjon. Om nødvendig bør konsultasjon med legen som behandler pasienten søkes. Budesonide er også ment for behandling av bronkitt astma av alle alvorlighetsgrader og KOLS.

Budesonidpreparater er tilgjengelige for innånding som pulver, suspensjoner (fineste virkestoffpartikler i oppløsning) eller oppløsninger. Pulveret til innånding kan føre til soppinfeksjon i munnhule, så denne doseringsformen er ikke ment for langvarig behandling. For langtidsbehandling av astma, bør den daglige dosen av budesonid til voksne ikke overstige 0.8 mg. Ved begynnelsen av behandlingen, til symptomene er redusert, er maksimale daglige doser på opptil 1.6 mg tillatt.

Hos barn bør den maksimale daglige dosen ikke overstige 0.8 mg. Effekten kan forekomme innen 1-2 dager, men er først optimal etter ca 2 uker. Sammenlignet med de andre aktive ingrediensene som er oppført her, har budesonid den lavere depoteffekten.

Et typisk legemiddel som kombinerer budesonid med en beta-agonist er f.eks Symbicort. Ciclesonide er godkjent på det tyske markedet siden 2006 for grunnleggende behandling av mild til alvorlig bronkialastma. Den påføres en doseringsinhalator (pumpevirkning fra inhalatoren) en gang daglig, enten om morgenen eller kvelden.

Den anbefalte daglige dosen er 80 - 160 μg. En første forbedring skjer innen 24 timer. Det er derfor ikke en nødmedisin.

Foreløpig er preparater med Ciclesonide kun godkjent for pasienter eldre enn 18 år, da det foreløpig ikke er tilstrekkelig erfaring med behandling av astma hos barn. Flutikasonpropionat inhaleres som pulver eller suspensjon. Den er bare tilgjengelig i kombinasjon med salmeterol.

Dette er et langtidsvirkende ß2-sympatomimetisk middel; en klasse medikamenter som også brukes i astmabehandling. Ved alvorlig astma er administrering av kortison alene ikke noen ganger tilstrekkelig. Av denne grunn gis i tillegg langtidsvirkende ß2-sympatomimetika, som er best tatt samtidig med kortisonpreparatet.

Tidligere trengte pasienten en inhalator for hvert preparat. Kombinasjonspreparater av glukokortikoider og ß2-sympatomimetika, også kalt faste preparater, letter applikasjonen. Mometasonfuroat har vært på markedet siden 2003 som et legemiddel mot alvorlig astma og KOLS.

Det tas som pulver for innånding. Det brukes også som en salve for forskjellige hudsykdommer. Maksimal daglig dose er 800 μg og anbefales kun for alvorlig astma.

På lang sikt anbefales en daglig dose på 400 μg, enten på en gang eller delt inn i 2 inntak på 200 μg inhalert morgen og kveld. Mometasonfuroroat anbefales ikke til behandling av barn. Studier har vist at høye doser øker forekomsten av soppinfeksjoner i munn og hals.

Derfor, spesielt med astmabehandling, bør du sørge for å skylle munn etter innånding. I tillegg kan langvarige høye doser> 800 μg svekke binyrebarkens funksjon. Den aktive ingrediensen i stoffet Spiriva® er tiotropium.

Spiriva® brukes i sammenheng med såkalt KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom). De viktigste symptomene på denne sykdommen er kroniske hoste og økende vanskeligheter i puste. Det er derfor ikke et legemiddel mot astma, men brukes til den medfølgende astmakomponenten ved KOLS. Spiriva® utvider bronkierørene og lindrer kortpustethet og reduserer også forekomsten av akutte forverringer av sykdommen når den tas regelmessig.