Hjerneventriklene er hulrommene i hjerne som produserer den vitale cerebrospinalvæsken. De hjerneVentrikulært system består av totalt fire ventrikler som kommuniserer med hverandre og med det ytre hjernevæskeområdet i bindevev lag av ryggmarg. En av de vanligste klagene forbundet med hjerneventriklene er cystisk masse i området til den tredje ventrikkelen, som kan blokkere CSF-utstrømning og sette i gang intrakranielt trykk.
Hva er hjerneventriklene?
I nevrologi er hjerneventriklene utvidede hulrom i hjerne som er fylt med hjernevæske eller hjerne Vann. Det ventrikulære systemet er således et hulromsystem som i stor grad er delt inn i fire ventrikler. I tillegg til ventriklene i de to hjernehalvdelene, er en tredje ventrikkel lokalisert i diencephalon, eller mellomhjernen, og den fjerde ligger i den caudalt plasserte rhomcephalon. De enkelte ventriklene er forskjellige i anatomi. De er forbundet med såkalt foramina, dvs. hull, samt strukturer som aquaeductus mesencephali og er i permanent kommunikasjon via disse forbindelsene. Festepunktet til det ventrikulære systemet er den sentrale kanalen i nevralrøret, som har dannet de enkelte ventriklene gjennom vekstprosesser. Alle hjerneventrikler er foret internt. Denne fôringen kalles ependyma. Dette er spesielt vev som krysses av den såkalte årehinnen pleksus. Denne pleksus inneholder cerebrospinalvæske. Av denne grunn kalles det ventrikulære systemet også det indre cerebrospinalvæskeområdet. Dette væskefylte hulrommet kommuniserer i det fjerde ventrikkelområdet med det ytre CSF-rommet, som sitter mellom arachnoid og pia mater, det vil si mellom hjernehinnene og bindevev lag i ryggmarg.
Anatomi og struktur
De to ventriklene i hjernen består av fremre horn, mellomhorn, bakre horn og underordnet horn. Den fremre hornbunnen er dannet av hver av de såkalte rostrum corporis callosi. Den fremre veggen av strukturen danner derimot genu corporis callosi. Sideveggen danner caputkjernene caudati. De indre veggene er dannet av septum pellucidum, mens truncus corporis callosi danner taket på hver. Stria terminalis, sammen med lamina affixa plexus choroideus og den såkalte crus fornicis, danner midtdelen av de to ventriklene. Sideveggene er dannet av corpus nuclei caudati og de indre veggene av septum pellucidum og crus fornicis. Truncus corporis callosi danner taket på ventriklene. På gulvet i det bakre hornet slutter ventriklene med eminentia collateralis og trigonum collaterale, mens calcar avis danner den indre grensen og tapetum den laterale grensen. Underhjerne gulvet består av alveus hippocampi og eminentia collateralis. De årehinnen plexus, sammen med fimbria hippocampi, danner den indre veggen, mens tapetum sammen med cauda-kjernene caudati danner sideveggen. Sideveggen til cornu posterius og cornu inferiuseach tilsvarer også taket til disse to konstruksjonene. De bakre og fremre hornene er sekundære fremspring og forblir derfor helt fri for årehinnen pleksus. Den tredje ventrikkelen i diencephalon sitter under fornixen og er dannet ved basen av deler av den optiske chiasmen, de infundibulære og supraoptiske utsparingene og mellomhjernen. Den ventrikulære choroid plexus tertii og den ventrikulære choroid tela danner taket, mens commissura anterior, columna fornicis, lamina terminalis og recessus triangularis danner den fremre veggen. Den bakre veggen i tredje ventrikkel består av commissura posterior, commissura habenularum, recessus suprapinealis og recessus pinealis. De thalamussammen med stria medullaris thalami, adhaesio interthalamica og sulcus hypothalamicus og hypothalamus, danner sideveggen. Den fjerde ventrikkel av rhombencephalon ligger i den romboide fossaen og er avgrenset av cerebellare kjegler, obex og tela choroidea, samt ventriculi quarti, nodulus og fastigium. I motsetning til resten har denne ventrikkelen tre åpninger som kobles til det eksterne CSF-rommet og gir CSF-drenering.
Funksjon og oppgaver
Den viktigste funksjonen til det cerebrale ventrikulære systemet er å bære cerebrospinalvæske. CSF fungerer som beskyttelse mot støt, friksjon og trykk. Bortsett fra dette nærer cerebrospinalvæsken hele hjernen så vel som ryggmarg med glukose. Det fjerner også metabolske produkter fra hjerneområdet og fungerer som termisk beskyttelse for hjernesystemet. De kapillær plexuses, dvs. choroid plexus i ventrikulærsystemet, danner den vitale cerebrospinalvæsken fra blod plasma via filtrerings- og sekresjonsprosesser. Totalt produserer det ventrikulære systemet mellom 500 og 700 milliliter cerebrospinalvæske per dag, med reabsorpsjonsprosesser i radices spinales og granulationes arachnoideales som permanent opprettholder den sirkulerende volum av cerebrospinalvæske ved ca. 150 milliliter. Cerebrospinalvæsken drenerer fra ventrikulærsystemet til det ytre cerebrospinalvæskeområdet. Denne oppgaven til systemet er også viktig og kan føre til patologiske endringer i hjernen hvis den ikke fungerer. CSF er også klinisk relevant med hensyn til CSF-diagnostikk, der cerebrospinalvæske trekkes fra det ytre CSF-rommet for å undersøke sykdommer i det sentrale nervesystemet.
Sykdommer
En av de vanligste sykdommene assosiert med hjerneventrikulærsystemet er kolloid cyste, som tilsvarer en godartet cystisk struktur i tredje hjertekammer. Når cystiske strukturer fortrenger foramen Monroi, oppstår CSF-overbelastning. Slik liguorbelastning øker intrakranielt trykk og kan være dødelig. For å forhindre dette fjernes kolloidcyster med minimalt invasive nevroendoskopiske prosedyrer. I tillegg til disse cysteformasjonene kan patologisk utvidelse av cerebrospinalvæske (CSF) -rom oppstå i tilknytning til ventriklene, vanligvis innledet med overproduksjon av cerebrospinalvæske. Slike overproduksjon kan være assosiert med plassopptatte lesjoner som svulster eller blod blodpropp. Imidlertid en betennelsesprosess i det sentrale nervesystemet eller ødeleggelse av hjernevev kan også være ansvarlig for fenomenet. Økt intrakranielt trykk er også ofte til stede i dette tilstand. Behandlingsforløpet avhenger av hva som har forårsaket overproduksjon av cerebrospinalvæsken.
Typiske og vanlige hjernesykdommer
- Demens
- Creutzfeldt-Jakob sykdom
- Minnehull
- Hjerneblødning
- Meningitt
