Strongyloides stercoralis er navnet på en dvergnematode. Parasitten kan forårsake sykdom hos mennesker.
Hva er Strongyloides stercoralis?
Strongyloides stercoralis er en dvergnematode som tilhører slekten Strongyloides. Parasitten finnes i jord, men påvirker også mennesker. I medisin kalles en dvergnematodeinfeksjon også sterkyloidiasis. Dvergnematodeinfeksjon er en av de vanligste ormasykdommene. Larvene er i stand til å bosette seg i hele organismen. Mennesker i tropiske regioner er spesielt berørt. Imidlertid kan dvergnematoden også bli funnet i tempererte klimaer. Leger mener at rundt 80 millioner mennesker over hele verden er smittet med Strongyloides stercoralis.
Forekomst, distribusjon og egenskaper
Innfødt til Strongyloides stercoralis er hovedsakelig i varme, fuktige områder som tropene. Imidlertid kan den også bli funnet i Europa i de varme sonene i tunnelkonstruksjoner eller gruver. I Tyskland og Vest-Europa blir imidlertid dvergnematoden sjelden funnet. Dvergnematodehunner som bosetter seg i tarmen når en maksimal størrelse på 2.7 centimeter. Prøver av Strongyloides stercoralis som lever utenfor menneskekroppen er omtrent en tredjedel mindre. Maksimal størrelse på menn er omtrent en centimeter. Livssyklusen til Strongyloides stercoralis kan deles i to faser. Dermed er det larver og voksne ormer. Parasittene kommer inn i menneskets tarm ved å trenge gjennom kroppen gjennom hud og reise gjennom blodstrømmen til lungene. Etter å ha gått ut av vevet fortsetter parasittene reisen mot mage via luftrøret og spiserøret. Til slutt når de tynntarm, i hvis slimhinne ormlarvene legger seg. Der de vokse til de er kjønnsmodne. Larvene i tynntarm utvikle seg til utelukkende kvinnelige dvergtrådorm. De lå flere tusen egg per dag, hvorfra neste generasjon ormer dannes. Etter smelting er Strongyloides stercoralis i stand til å trenge gjennom tarmveggen eller reise lenger inn i tarmen. Derfra invaderer den analen slimhinne eller tilstøtende områder. Medisinske eksperter omtaler denne prosessen som exo-autoinvasion. I det videre løpet utskilles Strongyloides stercoralis i avføringen. I prosessen dannes dvergtrådorm av forskjellige kjønn. De når en mindre størrelse enn prøver som er etablert i tarmen. Ormene produserer egg hvorfra nye infeksjonslarver kommer. Hvert egg inneholder en embryo av Strongyloides stercoralis, som modnes til en larve. Videreutvikling av dvergnematoden tar bare noen få dager. Imidlertid er de nøyaktige mekanismene for reproduksjonsprosessen ennå ikke avklart. Hvis parasittene forblir i menneskekroppen, kan de smittes igjen og igjen. I noen tilfeller forblir imidlertid mennesket upåvirket av dvergtrådormene. I andre tilfeller gjennomborer Strongyloides stercoralis tarmen til den berørte personen og kommer inn i blodet. Dette skjer fortrinnsvis i vedlegget, pungen og hovedområdet til kolon. Risikoen for infeksjon anses som særlig høy når folk går barbeint. Også i fare for angrep av dvergnematoder er mennesker som lider av immunsvikt.
Sykdommer og klager
En angrep av Strongyloides stercoralis kalles en Strongyloides stercoralis-infeksjon eller dvergnematodeinfeksjon. I noen tilfeller er infeksjonen kronisk og vedvarer i flere tiår uten at den berørte personen opplever symptomer. Symptomer kan sees når ormlarver vandrer gjennom hud. De kalles larve migrans cutanea symptomer og forårsake mekaniske hud skader. Inflammatoriske reaksjoner forekommer innenfor trekkområdet. Denne prosessen merkes av rødhet og kløe. Dvergnematodelarvene beveger seg raskt og dekker omtrent ti centimeter i timen. Hvis Strongyloides stercoralis når menneskelige lunger, akutte luftveisproblemer, bronkitt eller enda lungebetennelse true. I hvilken grad tarmen påvirkes av dvergtrådormene, avhenger av tilstanden til pasienten immunsystem.Hvis pasienten lider av en immunsvikt sykdom som AIDS or kreft, er det en risiko for komplikasjoner, som i verste fall kan være dødelige. Ved kronisk ormangrep er det en risiko for ytterligere infeksjoner med andre patogener. I tillegg tarm bakterie kan spre seg i kroppen under migrasjonen av larvene, noe som igjen resulterer i infeksjoner. Hos kvinner, overføring av Strongyloides stercoralis via morsmelk er også mulig under amming hvis parasittene har nådd melkekanalene. De første symptomene på en angrep med dvergtrådorm ser noen ganger ut omtrent 3 til 4 uker etter infeksjon i fordøyelseskanalen. De rammede lider da av blodig diaré, kvalme og oppkast. Imidlertid opplever omtrent 30 prosent av de smittede ikke noen symptomer. Diagnostisering av angrep av dvergnematoder er mulig ved mikroskopisk undersøkelse av avføring og oppspytt. For å bekjempe Strongyloides stercoralis, narkotika terapi benyttes. Her får pasienten ormemidler som f.eks Mebendazole, albendazole or ivermektin, som dreper parasittene. Behandling med bredspektret medikament Mebendazole varer vanligvis tre dager. Etter dette er kroppen igjen fri for Strongyloides stercoralis.
