Hjerteinfarkt konsekvenser: Livet etterpå

Kort overblikk

Konsekvenser av et hjerteinfarkt: hjertearytmi, akutt eller kronisk hjerteinsuffisiens, atrie- eller ventrikkelflimmer, bristet hjertevegg, aneurismer, dannelse av blodpropp, emboli, hjerneslag, psykiske lidelser (depresjon)
Rehabilitering etter hjerteinfarkt: trefaserehabilitering foregår som stasjonær pasient i klinikken eller som poliklinisk i rehabiliteringssenter; målet er å reintegrere pasienten i det normale livet; delt inn i fire områder (fysisk, pedagogisk, psykologisk, sosial)
Kosthold etter et hjerteinfarkt: bytt til et hjertesunt kosthold (f.eks. middelhavsmat eller asiatisk mat) – så lite sukker, salt og fett som mulig, balansert med mye grønnsaker og frukt
Trening etter et hjerteinfarkt: Trening er veldig viktig og fremmer hjertehelsen. Moderat utholdenhetsidrett eller trening i en hjerteidrettsgruppe under medisinsk tilsyn er fordelaktig.

Hva er konsekvensene av et hjerteinfarkt?

Akutt hjerteinfarkt konsekvenser

Mange pasienter opplever hjertearytmi som en akutt konsekvens av et hjerteinfarkt. De er den vanligste komplikasjonen etter et akutt hjerteinfarkt. Hjertearytmien oppstår ofte i form av en veldig rask, urytmisk hjerterytme (takyarytmi). Dette utvikler seg noen ganger til atrieflimmer eller livstruende ventrikkelflimmer.

Sjelden fører et hjerteinfarkt til brudd på en del av hjerteveggen (f.eks. brudd på ventrikkelskilleveggen eller den frie hjerteveggen).

De første 48 timene etter et hjerteinfarkt er den mest kritiske perioden for truende komplikasjoner. Hos rundt 40 prosent av de rammede fører hjerteinfarktet til døden i løpet av det første døgnet (ofte på grunn av ventrikkelflimmer).

Såkalte "stille infarkter", som ikke gir noen akutte symptomer som sterke smerter, er spesielt forræderske. De blir vanligvis først merkbare senere og resulterer i de samme komplikasjonene som et akutt hjerteinfarkt.

Langsiktige konsekvenser av et hjerteinfarkt

Ganske mange pasienter utvikler midlertidig depresjon etter et hjerteinfarkt. En sunn og aktiv livsstil bidrar til å forhindre langvarig nedstemthet.

Hvis mye muskelmasse dør som følge av hjerteinfarktet, utvikles kronisk hjertesvikt over tid: Arrvev erstatter det døde hjertemuskelvevet, som i ettertid svekker hjertefunksjonen. Jo større arrområdet er, jo dårligere pumper hjertet. Mange små hjerteinfarkt fører også til hjertesvikt over tid («små karsykdom»).

Blodpropp (trombi) dannes lett i dette området. Hvis blodstrømmen fører disse trombene med seg, er det en risiko for at de blokkerer et kar et sted i kroppen (emboli). Hvis dette skjer i hjernen, oppstår et hjerneslag som resulterer i hjerneskade. I verste fall kan et hjerneslag føre til lammelser eller til og med død. Risikoen for slike hjerteinfarktkonsekvenser kan reduseres med medisiner som hemmer blodpropp.

Hvordan fungerer rehabilitering etter et hjerteinfarkt?

Rehabilitering (eller kort sagt rehabilitering) hjelper mennesker med hjertesykdom til å gjenvinne helsen og ytelsen – både fysisk og mentalt. Medisinske spesialister støtter pasienter i å komme tilbake til hverdagen og det sosiale livet. Rehabilitering har også vist seg å redusere risikoen for hjerteinfarktkomplikasjoner.

Rehabilitering har også som mål å redusere belastningen på helsevesenet: For eksempel forhindrer pleie og opplæring av hjerteinfarktpasienter unngåelige sykehusopphold og gjør dem i stand til å komme tilbake i arbeid.

Fire terapeutiske områder av hjerterehabilitering

Rehabiliteringspasienter tas hånd om på fire områder som er nært knyttet sammen:

Somatisk (fysisk) område

Individuelt tilpasset fysisk trening gir også mening: Et hjerteinfarkt følges ofte av reduksjon i fysisk ytelse og utholdenhet. Regelmessig trening er med på å motvirke dette og forbedrer pasientens motstandskraft og hjertehelse. Såkalt aerob utholdenhetstrening egner seg til dette. Leger anbefaler også kontrollert styrketrening for noen hjertepasienter.

Opplæringsområde

Spesialister (vanligvis leger og psykologer) gir hjertepasienter råd om en sunn livsstil. De gir for eksempel tips om et sunt kosthold, hvordan man kan gå ned i overvekt og hvordan man slutter å røyke.

I tillegg lærer pasientene hvorfor det er viktig å ta medisiner regelmessig og hvilke komplikasjoner og bivirkninger som kan oppstå. Dette punktet er spesielt viktig for personer som tar antikoagulantia. Samlet sett er tiltakene basert på mottoet: Fremme etterlevelse av terapi og styrke hjertet!

Psykologisk område

Sosialt område

Sosialmedisinsk omsorg hjelper pasienter med å vende tilbake til det sosiale og profesjonelle livet etter et hjerteinfarkt. Terapeutene gir informasjon og tips om ulike områder som bilkjøring, flyreiser og seksualitet. Spesielt med tanke på partnerskap eller familiespørsmål er det lurt at partneren deltar i konsultasjonen.

Hvordan hjerterehab fungerer

Rehabilitering for hjertepasienter etter et hjerteinfarkt er vanligvis delt inn i tre faser:

Fase I starter på (akutt)sykehuset. Målet er å mobilisere pasienten så raskt som mulig etter hjerteinfarktet. Dersom forløpet er ukomplisert, varer oppholdet på akuttsykehuset rundt syv dager.

Fase II (oppfølgingsbehandling) foregår enten som innleggelse i rehabiliteringsklinikk eller som poliklinisk i terapisenter. Programmet inkluderer for eksempel treningsterapi, angstreduksjon, sunn livsstil, forberedelse til reintegrering på arbeidsplassen og stresstesting.

Hvordan spiser du etter et hjerteinfarkt?

For de fleste som lider av hjerteinfarkt betyr det å endre livsstil. En av faktorene er dietten, som bør være så lav i kalorier eller fett som mulig etter et hjerteinfarkt for å forhindre dannelsen av farlige plakk som blokkerer blodårene. Det er viktig at kostholdet er balansert og inneholder alle nødvendige næringsstoffer – så ikke gå på en diett der du går glipp av en viktig næringskomponent.

Hjertesunn mat trenger derfor ikke smake som noe som er forbudt eller kjedelig. Frister du tungen med for eksempel middelhavsmat, smaker denne maten ferie og solskinn. Hemmeligheten bak dette kjøkkenet er at mat fra middelhavslandene inneholder mange plantebaserte matvarer (grønnsaker, frukt, urter, hvitløk), få animalske produkter (lite kjøtt, men mye fisk) og vegetabilsk fett av høy kvalitet (som oliven). olje).

For et hjertesunt kosthold er det også verdt å se østover: Kinesisk eller asiatisk mat, for eksempel, tilberedes vanligvis i en wok med lite fett og er hovedsakelig vegetarisk.

Salt er en annen faktor som spiller en stor rolle, spesielt hos høyrisikopasienter med allerede eksisterende høyt blodtrykk. I store mengder øker det blodtrykket og øker derfor ikke bare risikoen for hjerteinfarkt, men også konsekvensene. Den tyske foreningen for allmennpraksis og familiemedisin (DEGAM) anbefaler å redusere saltforbruket til mindre enn seks gram salt per dag ved hjerte- og karsykdommer som hjerteinfarkt. Bruk derfor urter eller grønnsaker som hvitløk og løk til krydder.

Sport etter et hjerteinfarkt

Et hjerteinfarkt reduserer pasientens hjertevolum og dermed også deres styrke og utholdenhet. Hverdagsoppgaver blir raskt en fysisk belastning: hjertemuskelvevet som døde under infarktet er arret. Det gjenværende vevet må derfor gi pumpekraften alene. Langsom, kontinuerlig oppbyggingstrening styrker det syke hjertet igjen. Sport er derfor en viktig del av terapien etter et hjerteinfarkt.

Men fysisk aktivitet har også en positiv effekt på andre kroppsfunksjoner. Du

forbedrer kroppens oksygentilførsel,
senker blodtrykket,
regulerer blodsukker og blodlipidnivåer,
motvirker inflammatoriske prosesser,
fremmer sunn kroppsvekt,
reduserer unødvendige fettavleiringer og
reduserer stresshormoner.

Studier har vist at trening ikke bare bidrar til å forebygge hjerteinfarkt på forhånd. Trening har også en positiv effekt etter et hjerteinfarkt. Alle som blir eller forblir aktive etter et hjerteinfarkt øker sjansene for å overleve betydelig. Dette er resultatet av en svensk studie som har involvert mer enn 22,000 XNUMX hjerteinfarktpasienter.

En av konsekvensene av et hjerteinfarkt er at mange lider er redde for å overanstrenge seg under sex. Fra et fysisk synspunkt kan sex sammenlignes med trening. Hjertetrening er derfor den ideelle forberedelsen for å nyte denne fantastiske anstrengelsen igjen uten frykt.

Begynner å trene etter et hjerteinfarkt

Etter et hjerteinfarkt (STEMI og NSTEMI) anbefaler vitenskapelige studier en tidlig start på trening – bare syv dager etter infarktet. Denne tidlige mobiliseringen støtter helingsprosessen og hjelper pasienten til å komme raskere tilbake til hverdagen.

Etter en operasjon for å utvide koronararteriene (perkutan transluminal koronar angioplastikk, PTCA), får pasienter vanligvis starte et individuelt treningsprogram den fjerde dagen etter inngrepet. Dette gjelder imidlertid kun operasjoner uten komplikasjoner. Ideelt sett bør opplæring kun skje under medisinsk eller terapeutisk tilsyn.

Hvor ofte bør jeg trene?

Eksperter anbefaler å trene kort tid etter hjerteinfarktet og minst to ganger i uken – uavhengig av alvorlighetsgraden av hjerteinfarktet. Det er viktig at pasientene begynner å trene forsiktig med det første. Øk gradvis intensiteten og varigheten av treningen.

Fire til fem ganger i uken i 30 minutter med moderat utholdenhetstrening anbefales for hjertepasienter.

Passende sport etter et hjerteinfarkt

Utholdenhetsidrett er spesielt egnet for å trene det kardiovaskulære systemet og optimalt støtte restitusjon etter et hjerteinfarkt. Men styrketrening og øvelser for mobilisering og mobilitet er også komponenter i hjertetrening.

Moderat utholdenhetstrening

Utholdenhetsidretter egner seg etter et hjerteinfarkt. De er fokus for hjertesport, da de forbedrer kardiopulmonal funksjon og bidrar til å oppnå høyere anstrengelsesnivåer uten ubehag.

I følge anbefalingen fra det tyske foreningen for forebygging og rehabilitering av kardiovaskulære sykdommer, er moderat utholdenhetstrening fire til fem ganger i uken i minst 30 minutter ideelt for hjertepasienter.

Egnet utholdenhetstrening etter et hjerteinfarkt er for eksempel:

(rask) gange
Går på en myk matte/på sand
walking
nordisk gåing
Langrenn
(Trinn) aerobic
Sykling eller sykkelergometer
roing
Gå i trapper (f.eks. på stepperen)

Det er viktig at hjertepasienter velger korte treningsfaser på fem til maksimalt ti minutter i starten. Treningens varighet økes deretter sakte over tid.

Jogging etter et hjerteinfarkt

Å gå, løpe, gå og jogge er de enkleste måtene å trene opp sirkulasjonen etter et hjerteinfarkt. Det er imidlertid viktig å holde øye med intensiteten på treningen. Den behandlende legen vil først bestemme ytelsen og treningskapasiteten til hjertet med et arbeids-EKG. På dette grunnlaget vil han eller hun da anbefale en individuell treningsintensitet for pasienten.

Måltreningssonen for hjertepasienter er 40 til 85 prosent VO2max. VO2max er den maksimale mengden oksygen som kroppen tar opp under maksimal trening. Pulsen under utholdenhetstrening er best på 60 til 90 prosent.

Som hjerteinfarktpasient, avstå fra konkurranser inntil videre. Delta kun i konkurranseidrett etter å ha konsultert legen din.

Sykling etter hjerteinfarkt

Styrketrening for hjertepasienter

Styrkeøvelser fremmer muskelbygging og styrke. I hvile forbruker muskelmasse mer energi enn fett og hjelper i kampen mot overvekt. Hvis de utføres samvittighetsfullt under profesjonell veiledning, utgjør ikke styrkeøvelser en risiko over gjennomsnittet for hjertepasienter.

For å unngå topper i blodtrykket er det viktig å ikke puste under press under trening. Pass også på at du slapper av musklene så fullstendig som mulig mellom repetisjonene.

Skånsomme øvelser for hjertepasienter for å bygge opp muskler i overkroppen inkluderer f.eks

Styrking av brystmusklene: Sitt oppreist på en stol og press hendene mot hverandre foran brystet. Hold spenningen i noen sekunder. Slipp så og slapp av. Gjenta flere ganger.
Styrking av skuldrene: Sitt oppreist på en stol og spenn hendene foran brystet. Venstre hånd trekker til venstre, høyre hånd til høyre. Hold trekket i noen sekunder, og slapp av helt.
Styrking av armene: Stå en armlengde foran en vegg og plasser hendene på veggen i omtrent skulderhøyde. Bøy armene og utfør "push-ups" mens du står - ti til 15 repetisjoner. Intensiteten øker jo lenger du beveger deg bort fra veggen.

Styrking av abduktorene (ekstensormusklene): Sitt oppreist på en stol, plasser hendene på utsiden av lårene, så nært kneet som mulig. Trykk nå mot bena fra utsiden med hendene, bena presser mot hendene. Hold trykket i noen sekunder og slapp av.
Styrking av adduktorene (fleksormusklene): Sitt oppreist på en stol med hendene mellom knærne. Skyv nå utover med hendene, bena jobber mot hendene. Hold spenningen i noen sekunder og slapp deretter helt av.

Pass på at du puster på en avslappet måte under alle styrkeøvelser.

Hjerteidrettsgrupper

Etter et hjerteinfarkt anbefales deltakelse i en hjerteidrettsgruppe. Pasienter trener sammen med andre berørte personer under profesjonell tilsyn – hjerteidrettsgrupper gir mer sikkerhet fordi det alltid er en lege til stede. De er også et trygt sted som lar alle forbedre sin begrensede kondisjon uten å skamme seg. På denne måten øker du sakte den fysiske formen til hverdagen, for eksempel for å gå i trapper, hvor pulsen går opp.

Alle øvelsene er tilpasset hjertepasientenes behov.

Ulike lekne tilnærminger brukes også i hjerteidrettsgrupper. For eksempel er badminton, øvelser med Theraband (elastisk treningsbånd) eller ballidrettsøvelser integrert i treningen.

Følg instinktene dine!

Legene anbefaler følgende for hverdagen etter et hjerteinfarkt: Følg instinktene dine! Det har lenge vært bevist at ulykkelige mennesker dekker over sin usikkerhet og uoppfylte behov med erstatningshandlinger. Disse inkluderer for eksempel å spise overdådig, røyke, drikke alkohol eller begrave seg i arbeid. Imidlertid utvikler disse antatte virkemidlene mot ulykkelighet seg raskt til vaner og setter helsen din i fare.

Så lytt til deg selv og prøv å identifisere dine sanne behov og ønsker. De kan ofte oppfylles nesten like enkelt som erstatningshandlingene. En lenge utsatt samtale med partneren din, en ferie til favorittlandet ditt, tid for deg selv og andre – alle disse tingene er bra for sjelen og bidrar til å unngå de skadelige konsekvensene av et hjerteinfarkt.