Har du en avtale for en hørselstest og vil vite hva du kan forvente? I denne artikkelen lærer du om typene, bruken, funksjonene, målene og risikoen ved hørselstester.
Hva er en hørselstest?
En hørselstest eller audiometri brukes til å diagnostisere sykdommer i hørselsorganene. Typiske bruksområder er begynnende hørselstap or aldersrelatert hørselstap (presbycusis). Hører du fortsatt godt nok? Akkurat som forverringen av synet, er hørselsnedgangen en gradvis prosess. Det første trinnet i en hørselstest er å kontrollere hørselen og om nødvendig å oppdage en hørselsforstyrrelse. Det skilles mellom to forskjellige testmetoder: den subjektive hørselstesten, som krever pasientens samarbeid, og den objektive hørselstesten - også kalt hjernestamme audiometri eller ABR - der hjerne bølger blir målt. Den objektive hørselstesten anbefales spesielt for babyer og små barn. I den subjektive hørselstesten er det igjen forskjellige prosedyrer, nemlig lyd-audiometri, tale-audiometri og rekrutteringsmåling. Hvis målet er å kontrollere innstillingen av et høreapparat, er hørselstesten som brukes tale audiometri. Rekrutteringsmåling bestemmer derimot hvor opprinnelsen til en hørselsforstyrrelse er, for eksempel i hørselsnerven eller i hjerne.
Funksjon, effekt og mål
Hørselstester utføres av en rekke årsaker. I 2007 vakte forskere fra Children's Hospital og Regional Medical Center i Seattle opprør med en studie der de sammenlignet resultatene av mange hørselstester av friske babyer og babyer som døde av plutselig spedbarnsdød syndrom og fant signifikante forskjeller. Ellers blir jo bedre en hørselsforstyrrelse oppdaget. Derfor bør den første hørselstesten utføres kort tid etter fødselen. Dette innebærer å teste reaksjonen fra det indre øret til en myk lyd med en volum på 35 db - tilsvarende for eksempel brummen fra en stille romvifte fra en meter unna. Hvis testresultatet er iøynefallende, hjernestamme audiometri utføres også. Denne nyfødte hørselsscreeningen blir betalt av Helse forsikringsselskap, akkurat som de vanlige forebyggende undersøkelsene. Siden det også er ensidige hørselsforstyrrelser, bør foreldre sørge for at resultatene av denne screening er gode i begge ører. Hvis barnelege fastslår ved U3 i tredje / fjerde måned at et barn kanskje ikke hører godt, vil han eller hun henvise barnet til en spesialist i otolaryngology eller til pediatrisk audiologiavdeling på en klinikk i nærheten for en hørselstest. Hørsel hjelpemidler er tilgjengelig for babyer så små som tre måneder. Og det er viktig, for bare et barn som hører godt, lærer å snakke ordentlig. En hørselstest kan også være nødvendig for voksne. Hvis du for eksempel blir utsatt for konstant støyforurensning på arbeidsplassen din, du merker at hørselen din har blitt forverret over tid, eller hvis du plutselig lider av øresus, bør du kontakte en ØNH-spesialist så snart som mulig. Han eller hun vil sannsynligvis utføre både en subjektiv og objektiv hørselstest. Etter sykdommer som en midtre ørebetennelse, roterende vertigo eller en ekstern øreinfeksjon, brukes hørselstester for å avgjøre om og i hvilken grad hørsel har blitt påvirket som et resultat.
Risiko og farer
Subjektiv hørselstesting er ikke smertefullt eller forbundet med noe Helse risikoer. Når det utføres på et barn, hender det imidlertid at det ikke gir et klart resultat fordi for eksempel den lille pasienten mangler konsentrasjon. Derfor, som med en baby, utføres ofte en objektiv hørselstest i et slikt tilfelle. Alle som har en baby eller småbarn vet hvor vanskelig det er å få dem til å holde seg stille. Det kan også motstå elektrodene på hode. For å spare de involverte en tidkrevende prosedyre, blir hørselstesten ofte utført under generell anestesi - med de vanlige risikoene og bivirkningene som kvalme og oppkast. Når puste rør er satt inn, for eksempel kan det være skader på munn og hals. I sjeldne tilfeller lider pasienten hjerteinfarkt under anestesi og må gjenopplives. Foreldre har forståelig nok sine forbehold om en hørselstest under generell anestesi. Men hvis barnet deres gjentatte ganger nekter å samarbeide, er denne undersøkelsesmetoden det eneste alternativet.
Sykdommer forbundet med hørselstap
- Otitis media
- Hørselstap
- otosklerose
- Akustisk traume (bang trauma)
- Aldersrelatert hørselstap (presbycusis)
