Kort overblikk
- Sykdomsforløp og prognose: Avhenger av alvorlighetsgraden av SHT, god prognose ved lett traumatisk hjerneskade, ved alvorlige SHT-følger mulig, også fatale forløp.
- Symptomer: Avhengig av alvorlighetsgraden av SHT, hodepine, svimmelhet, kvalme, synsforstyrrelser, hukommelsessvikt, døsighet, bevisstløshet,
- Årsaker og risikofaktorer: Skade på hodeskalle og hjerne; mest ulykker, fall under idrett, sykling uten hjelm, ulykker på jobb
- Behandling: Avhengig av grad av SHT, i milde tilfeller sengeleie, smertestillende, kvalmestillende medisiner, ved hodeskallebrudd og/eller hjerneblødninger vanligvis kirurgi.
- Undersøkelse og diagnose: sykehistorie, varighet av bevisstløshet, nevrologiske tester, bildeteknikker som datatomografi (CT), røntgen (sjeldnere), magnetisk resonanstomografi (MRI) om nødvendig
Hva er traumatisk hjerneskade?
Hvis ytre kraft - for eksempel et fall eller slag mot hodet - resulterer i en kombinert skade på beinene i hodeskallen og hjernen, er dette kjent som en traumatisk hjerneskade.
Traumatisk hjerneskade er en relativt vanlig skade. Estimater anslår forekomsten til 200 til 350 tilfeller per 100,000 XNUMX innbyggere per år. Leger skiller mellom ulike alvorlighetsgrader samt ulike former for traumatisk hjerneskade.
Hos omtrent fem prosent av de rammede er den traumatiske hjerneskaden alvorlig. Hos noen av de skadde fører det til et permanent behov for omsorg eller til og med til døden. Et eksempel på en mild form for traumatisk hjerneskade er hjernerystelse.
Leger deler en traumatisk hjerneskade (SHT) inn i tre alvorlighetsnivåer. De skiller også en lukket SHT fra en åpen SHT. Ved en lukket traumatisk hjerneskade er den benete hodeskallen og de underliggende harde hjernehinnene uskadde.
Hjernerystelse
All informasjon om denne milde formen for traumatisk hjerneskade finner du i artikkelen Hjernerystelse.
Hva er konsekvensene av en traumatisk hjerneskade?
Det er ikke mulig å uttale seg om hva konsekvensene av en traumatisk hjerneskade er. Tilhelingsvarigheten og om seneffekter av en traumatisk hjerneskade vedvarer avhenger først og fremst av skadens omfang. For mild traumatisk hjerneskade (grad I) er prognosen vanligvis god og det er ingen følgetilstander å bekymre seg for.
Ved alvorlig traumatisk hjerneskade er det derimot å forvente varige begrensninger og følgeskader. Hvordan konsekvensene av en kraniocerebral skade viser seg avhenger også av hvilken hjerneregion som er berørt. For eksempel er motoriske lidelser som slapp eller spastisk lammelse mulig, men psykiske svekkelser er også mulig.
Omtrent to tredjedeler av voksne overlevende med alvorlig traumatisk hjerneskade blir yrkeshemmede som et resultat. For ungdom er dette bare rundt 20 prosent av de berørte.
Hva er forventet levealder etter alvorlig traumatisk hjerneskade?
Det kan ikke gis generelle utsagn om forventet levealder etter en alvorlig traumatisk hjerneskade. Det antas imidlertid at 40 til 50 prosent av de berørte dør som følge av en alvorlig SHT.
Hvor lenge er en person syk etter en traumatisk hjerneskade?
Lengden på sykdom etter en traumatisk hjerneskade avhenger av skadens omfang. For en mild SHT, for eksempel hjernerystelse, er ofrene ofte friske etter noen dager med bedring. For en mer alvorlig traumatisk hjerneskade går det noen ganger mange uker og måneder.
Ofte følges et sykehusopphold av rehabilitering (rehabilitering) for å behandle den sekundære skaden av den traumatiske hjerneskaden. For noen mennesker varer effekten av skaden hele livet.
Hva er symptomene på en traumatisk hjerneskade?
- Hodepine
- Svimmelhet
- Kvalme, oppkast
- bevisstløshet
- Synsforstyrrelser
- desorientering
- Minnehull (amnesi), spesielt knyttet til tiden rundt ulykken
- Coma
Traumatisk hjerneskade kan deles inn i tre alvorlighetsgrader:
- Lett traumatisk hjerneskade (grad I): Hvis bevisstløshet oppstår, er det begrenset i tid til 15 minutter eller mindre. Vanligvis forekommer ingen nevrologiske følgetilstander.
- Moderat traumatisk hjerneskade (grad II): Bevisstløshet varer opptil en time. Senfølger er mulige, men lite sannsynlige.
- Alvorlig traumatisk hjerneskade (grad III): Bevisstløshet vedvarer i mer enn én time; nevrologiske følgetilstander er sannsynlige.
For å vurdere alvorlighetsgraden av traumatisk hjerneskade bruker leger det som er kjent som Glasgow Coma Scale. Poeng tildeles for følgende kriterier:
- Øyeåpning: Oppstår det spontant, bare når det snakkes til, som svar på en smertefull stimulans, eller ikke i det hele tatt (f.eks. når du er bevisstløs)?
- Kroppsmotorisk funksjon: Beveger pasienten seg når han blir bedt om det, eller er evnen til å bevege seg begrenset?
Jo bedre og mer spontant den berørte personen reagerer, i forhold til det respektive kriteriet, jo høyere poengsum tildeles. Omvendt, jo lavere poengsum, desto alvorligere er skaden. Leger bruker Glasgow Coma Scale (GCS-score) med inkludering av symptomer for å tilordne hjernetraumer til et alvorlighetsnivå.
Symptomene som følge av traumatisk hjerneskade avhenger også av type skade. Følgende former for hode- og hjerneskader er kjent:
- Kranial kontusjon: hodepine eller svimmelhet er mulig, bevissthetsforstyrrelser eller nevrologiske symptomer forekommer ikke. I tilfelle av en hodeskallekontusjon forblir hjernen uskadd og viser ingen funksjonsforstyrrelser.
For all informasjon om denne milde formen for traumatisk hjerneskade, se artikkelen Hjernerystelse.
- Hjernekontusjon (contusio cerebri): Bevisstløshet oppstår, som varer fra mer enn en time til flere dager. Nevrologiske symptomer som oppstår avhenger av hvilken region i hjernen som er skadet. Disse inkluderer epileptiske anfall, lammelser, luftveis- eller sirkulasjonsproblemer og koma.
- Cerebral kontusjon (Compressio cerebri): I denne traumatiske hjerneskaden får hjernen blåmerker enten eksternt eller ved økt trykk innenfra, som blødning eller hevelse i hjernen. Alvorlig hodepine, svimmelhet, kvalme, ytterligere nevrologiske forstyrrelser eller dyp bevisstløshet er mulige tegn.
- Cranial calvaria fraktur (hodeskallebrudd): En splitt i hodeskallebenet kan være følbar eller en fordypning kan være synlig. Medisinske fagfolk skiller et åpent hodetraume, der hjernen er delvis eksponert, fra en dekket eller lukket hodeskade (hodeskallen er ikke åpnet).
Hva er årsakene til og risikoen for traumatisk hjerneskade?
Hodeskallebenet omgir hjernen for dens beskyttelse. Foran er ansiktshodeskallen, som består av de benete øye- og nesehulene og over- og underkjeven. Det meste av hjernen er omgitt av bakre kranium. Hodeskallebunnen omgir hjernen nedenfra. Passasjen for ryggmargen ligger også der.
Hjernen og ryggmargen danner sammen sentralnervesystemet (CNS).
I de fleste tilfeller er en traumatisk hjerneskade et resultat av en ulykke. Vanlige årsaker er fall mens du driver med sport uten hjelm, for eksempel å sykle eller stå på ski, eller på jobb. I tillegg til traumer med stump kraft (som slag eller støt), er også perforeringsskader (piercing) mulig.
Det anslås at en tredjedel av kraniocerebrale skader er et resultat av trafikkulykker. En av tre av de berørte får også andre skader – leger omtaler dette som et polytraume.
Hva er behandlingen for en traumatisk hjerneskade?
Hvis symptomene på en traumatisk hjerneskade øker i løpet av denne tiden, kan konsekvensene, som en hjerneblødning, raskt gjenkjennes og behandles. Smertestillende midler, som paracetamol, brukes til å behandle symptomer som hodepine. Aktive stoffer som metoklopramid bidrar til å bekjempe kvalme.
Hvis det er en mer alvorlig traumatisk hjerneskade, er sykehusinnleggelse alltid nødvendig. Hvis pasienten er bevisstløs, er de første behandlingstiltakene på skadestedet rettet mot å sikre vitale funksjoner (som sirkulasjon og pust).
Ytterligere behandlingstrinn avhenger av type skade. Åpne kraniocerebrale traumer, men i noen tilfeller også dekkede kraniebrudd og hjerneblødninger, må vanligvis behandles med kirurgi.
For videre behandling av alvorlige kraniocerebrale skader er innleggelse til spesialsykehus eller tidlig rehabiliteringsinstitusjon tilrådelig. Her er et spesialisert team av legespesialister, fysioterapeuter, ergoterapeuter og logopeder tilgjengelig. Målet er å trene og gjenvinne fysiske, mentale og taleevner.
Hvordan diagnostiserer legen en traumatisk hjerneskade?
Ved mistanke om kraniocerebralt traume, må den berørte personen legges inn på sykehus. Her jobber traumekirurger, ortopeder og nevrologer som oftest hånd i hånd i diagnostiseringen. Ved en nevrologisk undersøkelse sjekker legen blant annet om vedkommende er lydhør og orientert.
Samtidig ser han for å se om ytre skader tyder på en traumatisk hjerneskade. Hos bevisstløse pasienter gir pupillreaksjonen på en lysstimulus (også kjent som lysreaksjonen eller pupillrefleksen), blant annet informasjon om omfanget av hjerneskaden.
Ved hjelp av bildediagnostiske prosedyrer som røntgenundersøkelse eller – i dag mest foretrukket – datatomografi (CT), kan brudd i hodeskalleben og hodeskalle enkelt oppdages. Skader på hjernen som kontusjoner, blåmerker eller blødninger er også synlige.
Hvis ingen tydelige endringer kan sees i CT til tross for eksisterende plager, følger vanligvis en magnetisk resonanstomografi (MRI).
