Hvordan diagnostiseres ansiktsblindhet?
Hvis mangelen på øyekontakt og problemene med gjenkjenning er spesielt uttalt i barndom, utføres en medisinsk og psykiatrisk avklaring på grunn av parallellene til autisme nevnt ovenfor. Hvis barna viser normal emosjonell og sosial utvikling, autisme kan utelukkes og diagnosen ansikt blindhet er laget etter at andre årsaker er undersøkt. Imidlertid, hvis barna ikke er spesielt iøynefallende, kan de vanligvis kompensere handicap godt og ansikt blindhet kan aldri bli offisielt diagnostisert.
Testing for såkalt prosopagnosia (ansikt blindhet) er ofte vanskelig. Diagnosen stilles heller ikke på grunnlag av en standardisert test, men ved den behandlende legens vurdering av personens symptomer og begrensninger. Imidlertid er det absolutt behov for en slik test, som ansiktsblindhet er ganske ukjent selv blant leger og blir ofte feildiagnostisert som en autistisk lidelse, spesielt hos barn.
Forskere utvikler derfor spørreskjemaer og bildetester for tydelig å skille prosopagnosia fra psykiatriske lidelser som autisme. I disse prosedyrene blir for eksempel pasienter vist ansiktene til kjente personligheter eller nære slektninger på datamaskinen, som skal gjenkjenne dem og beskrive de anerkjente egenskapene. Ansiktsblinde mennesker synes det er vanskelig å gjøre dette og fokuserer mer på funksjoner som hår eller posisjonen til hode i stedet for selve ansiktet.
Dessverre er slike bildeserier ikke alltid meningsfulle, fordi kjendiser blir anerkjent på grunn av fremtredende funksjoner til tross ansiktsblindhet. Mer presise resultater er gitt av bilder av ukjente personer, der hårfestet, hals og resten av kroppen er kuttet bort og derfor kan bare ansiktet sees. Disse bildene vises til testpersonene flere ganger, og de bør reagere hvis de kjenner igjen et ansikt.
Ansiktsblinde mennesker synes det er veldig vanskelig å gjøre dette og kan for eksempel bare skille mellom mennesker som har en annen hudfarge eller et annet kjønn. Ansiktsfunksjonene alene kan derfor ikke skilles fra disse bildene av ansiktsblinde mennesker. Likevel må slike rent billedprøver alltid suppleres med en ekspertkonsultasjon der en lege som er kjent med det kliniske bildet analyserer typiske situasjoner i hverdagen, siden andre årsaker til problemene i ansiktsgjenkjenning må utelukkes. Dermed er for eksempel avklaring av synshemming eller andre persepsjonsforstyrrelser en del av testen. Fordi mennesker med prosopagnosia kan oppfatte og beskrive ansiktsegenskapene til sine medmennesker uten begrensning, men de kan ikke tildele noen identitet og kan dermed ikke gjenkjenne dem.
Alle artiklene i denne serien:
